De fleste håndballag har et eller annet slags bøtesystem innad i laget, der du straffes om du for eksempel kommer for seint, glemmer igjen ting eller har på mobil under trening. Hos oss har disse pengene nå blitt brukt til å fly oss til London. Hele 16 av jentene hadde faktisk mulighet til å være med på denne turen, noe som må sies å være bra oppmøte. Det som kanskje ikke er fullt så bra er at folk kan glemme og rote så mye at bøtekassa kunne inneholde flere tusen kroner etter endt sesong, da de fleste bøtene er på bare 50 kroner. Men kjekt for oss som ikke surrer, haha!Underveis har vi hatt en reisekomité som virkelig har gjort en strålende jobb. De har ordnet alt fra research og planlegging til bestillinger og reservasjoner. Helt fantastisk deilig! Jeg er jo ikke veldig vant til å ikke ha kontroll når jeg reiser, men denne gangen visste jeg ikke en gang når flyet gikk. Jeg bare møtte opp der jeg fikk beskjed om, satte inn ønsket beløp på gitt kontonummer, leverte fra meg passet mitt og fikk ei blekke med info tilbake. Glimrende!
Onsdag morgen klokka kvart på 7 møtte vi opp på Fastland på Gjøvik klare for å kjøre minibuss til Rygge. Derfra gikk turen med Ryanair til Gatwick. Ingen store problemer å melde om på denne reisa. Ingen av oss hadde med noe overvekt ettersom planen var å kjøpe det meste vi trengte, og så lenge man er klar over at Ryanair er billig, og med det ikke har noe særlig til service eller komfort å snakke om, så er det et helt greit selskap å fly med. Med litt hjelp av Gatwick-expressen og taxi kom vi oss fram til vårt hotell, Holiday Inn Mayfair, sånn ca i 15-tida, kanskje litt før (som nevnt så hadde jeg lagt igjen kontrollen hjemme og bare var med). Etter en kjapp innsjekking på et rom som var langt over standarden jeg hadde forventet på 4-mannsrom i DET området til DEN prisen (20000 kr / 16 jenter / 4 rom / 3 netter), ruslet vårt svært så godt sammensatte rom inn til sentrum og fant oss noe mat, og tok den første av mange shoppingrunder. Vi skal ikke legge skjul på at når 16 jenter reiser til London, så dreier det seg i hovedsak om shopping. Travelt ble det også selvfølgelig, siden vi skulle møte de andre for å stikke på musical litt seinere på kvelden. Noen uker før avreise hadde vi stemt over hvilken musical vi ville se (de er demokratiske til og med i komitéen), og valget falt til slutt på Thriller. Festpyntet og fine ruslet vi bort til teateret og fikk med oss et helt strålende danse- og musikkshow som absolutt var verdt penga (tror jeg da, ettersom jeg ikke helt vet hvor mye det kostet ...) Trøtte som vi var etter den tidlige starten på dagen, så ruslet vi hjem og gikk tidlig til sengs rett etter showet.
Torsdagen møtte oss med litt regn og skyer, uten at det la en demper på stemninga. Vi spiste felles frokost og tok turen til Primark i Oxford Street. For de som ikke kjenner til Primark, er det en gigantisk butikk med forferdelig mye ræl til en latterlig billig penge. Jeg hadde lovet å kjøpe med en iPad2 til en kompis, så jeg ruslet heller ned til Reegent Street og Apple Store der (etter å ha investert i en paraply). Jeg hadde en følelse av at det kunne ta litt tid, så jeg tok ikke med meg noen av de andre jentene. Vel inne i Apple Store fant jeg raskt køen til de som ønsket padde, og stilte meg opp. Det viste seg at hver morgen klokka 7 begynte de første å stille seg opp i kø, selv om butikken ikke åpnet før 9. Jeg var ikke der før kanskje halv 11, men allikevel gikk det relativt kjapt. De tok med seg fem og fem fra køen opp til iPad-avdelinga, ga alle sammen hver sin Apple Store-mann og personlig service helt til du kunne gå derifra med akkurat det du ønsket. Eh, altså, ikke ALT det jeg ønsket meg derfra, det hadde gjort meg til gjeldsslave for livet, men det jeg kom for da. Ja, dere skjønner. Etter kun å ha kjøpt et par småting utover iPad ruslet jeg stolt videre. De andre nærmet seg meg på sin vandring nedover Oxford Street, så jeg bestemte meg for å tjuvstarte på Nike Town og vente på de der. Innen de var framme hadde jeg funnet ikke mindre enn tre par sko (to til meg og gave til flokken) ... Litt seinere på ettermiddagen hadde jeg avtalt å møte Jackie, ei helt super jente vi reiste sammen med i Argentina og Chile. Vi tok noen øl, spiste litt mat og skravlet i mange timer til hun måtte se hjemover og jeg måtte finne de andre for å dra ut på byen. Destinasjonen for kvelden var Funky Buddha som tilfeldigvis lå bare et par hundre meter fra hotellet. Der var vi noen timer og drakk sterke, overprisede drinker, danset litt og kikket på businessmennene som igjen kikket på de smilende blondinene på laget! En artig kveld, selv om noen av de gamle (les: oss) ruslet i seng litt før de yngste.
Fredag morgen begynte rolig ettersom flere var litt slitne etter gårsdagens strabaser. Noen ønsket seg en sightseeing-runde på de røde hop on hop off-bussene og startet dagen med det, mens andre hadde sett Big Ben før og tok en dag til med shopping, noe som de fleste endte opp med å bruke resten av dagen til. Kvelden brukte de fleste til å prøve å pakke riktig for å unngå overvekt, noe som er veldig dyrt på Ryanair. Vi kunne ha 15 kilo innsjekket bagasje og 10 kilo håndbagasje, noe som slettes ikke er lett å få til når man har kjøpt halve London. Rutinert som jeg er, hadde jeg tatt med den lille bagasjevekta vi kjøpte da vi reiste rundt i verden, og jeg tror den var innom samtlige kolli i gruppa. I 9-tida gikk vi sammen for å spise middag til en restaurant de hadde anbefalt i resepsjonen. Dette viste seg å være en helt super tapasrestaurant, med ordentlig spansk tapas, ikke bare kjøttboller og kyllingvinger som mange tapas-restauranter i Norge serverer. Vi fikk både blekksprut, hvitløksscampi, fylt paprika, spansk tortilla, fisk, lam, kylling og veldig mye mer, presentert som i Spania og med samme smak som på tapasbordene i Spania. Enkelte av jentene var nok litt skeptiske til blekksprut, men det visste de jo ikke at de hadde spist før etterpå, og alle overlevde, så da har alle utvidet horisonten litt. En topp avslutning på ei topp reise.Lørdagen var reisedag og ikke stort og minnes. Taxi, tog, fly og minibuss og hjemkomst i rett tid til å få lørdag kveld hjemme. Ingen måtte betale overvekt på hjemturen heller og alle hadde mer eller mindre tomme kontoer. Det er helt greit å spise knekkebrød ei uke etter en slik tur. Håper vi får til noe lignende neste år også.
Beklager forøvrig at jeg ikke har like mye pris- og detaljinfo som vi pleier her på bloggen, men denne gangen har jeg prioritert å nyte at noen andre organiserte og planla. Jeg har heller ikke tatt voldsomt mange bilder, men det får stå til. Per-Erik og jeg kommer garantert å ta oss en London-tur snart, og da skal vi reise litt mer informativ BeckBack-style.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar