Testing av nytt kamera fra Sony

For noen uker siden fikk vi en hyggelig mail:
Sony Norge har vært på leting etter en god reiseblogg. Etter å ha kommet over deres blogg, er vi sikker på å ha funnet den. Flotte bilder og reiseskildringer. Vårt spørsmål er om dere kunne tenke dere å ta med et Sony Handycam GW55 på tur?

Først trodde vi egentlig at det var en av de typiske "Du har vunnet en bil og gratis bensinforbruk i et år"-mailene, men her skulle det altså vise seg at vi hadde med en ekte person i et ekte firma med kun gode intensjoner å gjøre.

Enden på visa var at vi kort tid etterpå fikk tilsendt et kamera for testing. Vi som er i overkant interesserte i nye duppeditter er henrykte over vårt nye kamera, og ønsker med dette å gi dere en kjapp tease.


Sony GW55 er et HD-kamera som ble sluppet på markedet i Norge i mai/juni 2012. Da vi først mottok pakken tenkte vi "Her må de da være noe galt, den er jo på størrelse med ei pakke erter". Dette er ikke feil. Kameraet er så stort at Per-Erik lett kan skjule det i sin hånd. Det skal sies at Per-Erik har over gjennomsnittet lange, smekre, elegante og feminine pianofingre, men dog!

Sony GW55 har følgende spek (kilde: Sony Norge)
Vanntett ned til 5 meter
Støtsikkert (Dette har vi egentlig ikke noe ønske å teste ut, men kjekk garanti uansett)
HD med utskiftbart mikrominnekort
10x optisk Zoom
29,8 mm vidvinkel
3" LCD-berøringsskjerm
GPS-tracking

Dette skal ikke være en produktanalyse, da det er folk som er langt flinkere enn oss til å gjøre slike tester. Vi har nå testet kameraet i hverdagen, og så langt har det innfridd til det fulle. Kameraet er ikke større enn 10,55 (h) x 3,22 (b) x 7,02 (d) cm stort, og veier latterlige 208 gram (med 8 Gb minnebrikke). På den første testen har vi kun kjørt auto- og standardinnstillinger, noe som fungerer mer enn godt nok til feriefilmen. Med disse innstillingene kan man filme i 1 time og 41 minutter på 8 Gb, noe som er mer enn nok til en vanlig ferietur. Om du skulle ønske å filme mer, er det garantert en butikk der du er som selger minnebrikker så "store" at du kan filme herfra til månen om det skulle være ønskelig.

Det vil liker aller best så langt er intuitiviteten kameraet har. Du åpner opp skjermen, kameraet er klar til kamp og thats it! Ønsker du er det selvfølgelig mulig å bruke 1-trykksmetoden på berøringsskjermen for å endre fokusområdet, samt andre menyfunksjoner som makro, eksponering og forhåndsprogrammerte filmprogram. Fordelen ved kameraet er at du vil få et meget godt resultat uten å dykke ned i tekno-spesifikasjoner. En annen ting som fenger er bildestabilisatoren som slår inn automatisk slik at man kan filme stabilt selv om hånden skjelver litt. Vi anbefaler likevel å bruke et støtt underlag eller en tripod om målet er å filme makrodetaljer over lengre perioder.


Kameraet tar kan også ta stillbilder. I forhold til akkurat dette er vi spesielt kritiske siden vi er SLR-mennesker (speilreflekskamera) begge to. Etter første testen av den funksjonen fant vi ut at vi uansett kommer til å ta med kameraene våre på tur for å sikre oss at bildene blir slik vi vil ha dem.

Under finner du en første test av kameraet. Story line er ikke av de sterkeste du har sett, men motivene er fine og musikken god. Takk til fine lille Oskar som stilte opp som modell på kort varsel og til Torbjørn Dyrud for hans fantastiske låt Spring Song. Vi kommer tilbake med mer film og tanker rundt kameraet i løpet av sommeren. Vi må bare ut å filme litt først, noe som er lett siden kameraet ligger i baklomma konstant.

Urbane Totninger 2012

Også i år har vi hatt verdens beste sommerjobb. For sjette gang arrangeres Urbane Totninger på Kapp (østre Toten), og i år har både Beck og Back vært bar-/servitøransvarlig. Det har vært noen intense uker med både dobbel- og trippeljobbing, men vi har samtidig hatt noen fantastiske dager i teltet.

Med teltet mener vi vel og merke showområdet. For de som ikke har vært på Urbane Totninger består det av et showtelt som rommer scene, barområde og sitteplasser til mellom 450 og 500 publikummere. I tillegg til selve hovedteltet er det bar/pølse-i-lompe-restaurant på utsiden, med sitteplasser til de som vil nyte mer eller mindre regntunge sommerdager ved Mjøsas bredder.

Urbane Totninger er en suksess som vi er stolte av å være en del av. I løpet av seks år er de nå med god margin Norges største sommershow, med mer enn 25.000 besøkende. Ut i fra det vi har sett i baren er det nok ikke 25.000 unike brukere vi nå snakker om, siden mange er der på sommeravslutning med jobben, med venner, på lørdagssnurren og med kona/mannen. I tillegg til de lokale heltene er det også mange som ikke har tilknytning til Kapp/Toten (både sørlendinger og vestlendinger er observert) som kommer kun for å få med seg Norges største sommershow og "vælas beste bæn'".

Urbane Totninger består av Gustav Nilsen (kjent fra både 71 grader nord, kjendis edition på TVN og "Vis meg ditt kjøleskap" på TV2 Zebra), Paul Håvard Østby (deltidsradjør på P4 og den på Toten som kjenner Håkon Skaug aller best), Sverre Fredrik Bø Nordheim (Polsjef og homo på ordentlig), Ida Marie Ringerud (Gromjinta), Torbjørn Dyrud (tangenter og trekkspill), Håvar Gjestvang (slagverk med doble basstrommer), Jon Anders Narum (strengspel) og Lewi Bergrud (bassist men ikke mins vokal). Vi er godt over grensa til innhabile hva kvaliteten på showet angår, men ut i fra publikumsresponsen skjønner vi at det er flere enn oss som deler Urbane Totninger sin humor. Etter å ha fått med seg 38 show ler ikke Per-Erik like mye lenger av hver vits, men på den andre siden har han konkludert med at hvis han fortsatt hadde gapskrattet ville han vært det ideelle publikum for en evt nysatsing på "Mot i brøstet".

Urbane Totninger har en fin evne til å finne spot on-situasjoner i den universelle hverdagen. De karakterene vi møter i løpet av showet finnes i alle bygder/byer, og alle kan kjenne seg igjen i det som skjer på scena. De er rett og slett ualminnelige alminnelige på en utrolig morsom måte. Når du krydrer dette med en av Norges beste imitatorer, Gustav Nilsen med hans ekstremt gode tolkninger av kjente personer, ekstremt dyktige musikere og god sang blir det rett og slett 1 time og 34 minutter med god stemning.

For de av dere som ikke har fått med seg Urbane Totninger i år, anbefaler vi å sitte standby på billettservice frem til neste år. Billettene går velfortjent fort, og for de som bor sør for Skreifjella finnes det et utall overnattingsplasser på Toten (slik at ikke det skal bli en unnskyldning).

Vi er nå på vei til vår siste show i år, den tradisjonelle FORUT-forestillingen hvor alle billettinntekter går uavkortet til FORUT og deres bistandsarbeid. Det må jo også nevnes at Gustav Nilens for noen dager siden ble nominert til komiprisen 2012. Vi er så stolte av dere alle sammen!

Ah.. en siste ting: Per-Erik er veldig stolt av at Urbane Totninger valgte et av hans bilder som sceneteppe i år. Det er ikke hverdagskost at 25.000 ser et bilde man selv har tatt.

Mårråstund ved Mjøsa

Nok en gang trenger vi ikke reise så langt for gode opplevelser. På Peder Balke-senteret på Kapp (østre Toten) har noen ildsjeler satt i gang en konsertserie med lokale musikere. Når de lokale musikerne i tillegg er blant de fremste i Norge er det lett å se at dette allerede er blitt en suksess.

Peder Balke-senteret, eller Billerud Gård er arenaen, en gård som har vært i kommunens eie siden starten av 1900-tallet. På huset finnes blant annet kafé, interiørbutikk, hageinspirator, galleri og frisør, men på lørdager i sommer er det musikken som er i høysetet. Etter planen skulle dette være utekonserter på lørdags formiddager, men på grunn av en litt uheldig start på sommeren har artistene trukket under tak. Været har på den andre siden ikke holdt publikum tilbake, noe som har resultert i så folksomme konserter at store deler av publikummet har befunnet seg i ganger og på krakker på utsiden med ønske om at artistene spiller med åpne vinduer for at musikken skal nå også dem.

Vi har dessverre gått glipp av flere av konsertene på grunn av hektisk jobbing på blant annet Urbane Totninger, men lørdag 23. juni stablet hele flokken seg inn i bilen for å få med oss vår gode venn og dyktige 'låtsnekker' Torbjørn Dyrud sin konsert. Torbjørn er en etablert pianist med røtter i instrumental improvisasjon og kirkemusikk. Han er utdannet kantor, og har komponert en rekke verk. Denne lørdagen var det visemusikeren Torbjørn som satt ved tangentene, en side av hans musikk som har 100% oppslutning både hos Beck og Back. Siden dette skal være mer en stemningsrapport enn konsertanmeldelse, nevner vi bare kjapt at vise-Torbjørn (guri malla som vi kommer til å bli kjeppjaget for det "Se & Hør"-tilnavnet) synger på totning, og har i følge han selv gått fra å skrive om de store ting som "livet, kjærligheten og havet" til å tonelegge hverdagshendelser og de store små tingene i livet. Etter Per-Erik sin mening er Torbjørns sanger en blanding av Prøysens tekstbilder og Ben Folds pianospill (evt arrestasjoner rettes direkte til han). For de som er fristet, klikk gjerne inn på iTunes og kjøp hans single "No Kjæm Lyset", evt klikk inn på Wimp.

Men, vi skal hjem igjen.. "Mårråstund ved Mjøsa" arrangerer konserter i hele sommer, om det er inne eller ute. For oss var dette en perfekt start på helgen, hvor vi kunne sosialisere litt til god musikk, glade mennesker, bøtter og spann av kjentfolk og deilig mat og morgenkaffe. Kafeen er drevet av Hillevi Bolander, som også driver kafeen på No 3 i Gjøvik sentrum, så gastronomiske opplevelser er også lett å oppdrive.

Konsertlisten for "Mårråstund ved Mjøsa 2012"
19. mai: Kristin Fjellseth
26. mai: Line Horntvedt / Bjørn Holm
2. juni: Humming People
9. Juni: Morten Andreas Raddum
16. Juni: Bent Andreas Lundby
23. juni: Torbjørn Dyrud
30. juni: Glenn Gulli
7 juli: Knut Anders Sørum
14. Juli: Marius Beck
21. Juli: Benedikte og Jon Anders Narum med Jørn Fodnestøl
28. Juli: Ida Marie Ringerud
4. august: Stina Kjelstad
11. august: Lewi Bergrud

Konsertstart er 10:30, men kommer det like mange publikummere som det har gjort hittil anbefaler vi å møte opp i god tid om du har behov for bord. Med få unntak kommer dere nok til å møte oss der ofte, for dette er virkelig kvalitetstid (som ellers hadde vært brukt på langt mindre viktige ting enn god musikk og fine folk).

Stenberg-dagen 2012

En gang i året er det full fest på Stenberg, amtmannsgården som ligger i Vestre Toten kommune. I år ble den avholdt på en av de få soldagene vi har hatt så langt, søndag 17. juni.
Stenberg-dagen er den gangen i året Stenberg åpner alle dører på vidt gap, og hvor rundt 200 frivillige gjør det de kan for å gi familier et innblikk i hvordan liv og virke var på gården i sine glansdager. I selve storstuen fant vi "amtmanns-familien" som fortalte anekdoter fra sine liv, og rundt på museet var det dans, lafting, smaksprøver av hverdagskost, tradisjonell gårdsdrift med hest og kjerre, heste-transport og andre godsaker.

Vi var så heldige å ha personlig guide for dagen, som tok oss rundt i husene. Guiden kunne blant annet fortelle hvor Amtmann Lauritz Weidemann etter sigende satt og skrev sine forslag til grunnloven, som han senere la frem for Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Rundt i de forskjellige rommene satt tidsriktig bekledde damer med sitt håndarbeid, mens de flotte Weidemann-barna svinset rundt på gården.

Dette var en veldig hyggelig dag, og ekstra fint var det å se alle småbarnsfamiliene som besøkte Stenberg. Slike arrangementer kan fort ende opp med å bli en tradisjon for én generasjon, uten at det blir videreført, noe som ikke er tilfelle for Stenberg-dagen. Det er ganske tydelig at dette er en dag som er viktig for Totningene, og som vil bli videreført til de kommende generasjoner.

Etter fem timer med foto, historiefortellinger og smaksprøver av alle typer tradisjonsmat inkludert et trailerlass med rømmegrøt takket vi for oss og kjørte tilbake til nåtiden full av flatskjermer og tastatur. Det er virkelig godt med noen "teknofrie dager" hvor man bare kan spankulere rundt og bli underholdt på den analoge måten, samtidig som man sitter igjen med noe når solen daler. Vi kommer tilbake til neste år.

Tiden flyr når man koser seg!

Da er straks vår langhelg her på Beitostølen over og tiden har selvfølgelig gått altfor fort. Etter fredagens strabaser med alpinbakke, tacofredag og TV, har de neste dagene gått i om mulig enda roligere tempo. Vi har sovet til langt på dag både i dag og i går og gjort minst mulig. Vi kan jo late som vi har gått milevis på ski og bare vært sprek, norsk ungdom, men sannheten er nok mer at vi har vært dorske, halvgamle sofagriser.
Etter anbefaling fra mor/svigermor Marit, bestilte vi oss bord på Bar Kos lørdag kveld. Her fikk vi fantastisk mat - Per-Erik ørret og Kjersti kamskjell til forrett, mens begge sleiket tallerkenene etter reinsdyrbiffen deres til hovedrett. Nydelig var det! Etter det vurderte vi om vi skulle rusle innom en pub bare for å se andre folk, men vi kom fram til at vi trives så godt i hverandres selskap at vi dreit i hele puben og stakk "hjem". Etter et par timer på sofaen til andre halvdel av "Hver gang vi møtes" og ellers litt nerding på hver vår Mac, krøyp vi tidlig til køys i går også.
Dagen i dag har gått med til den fantastiske appen Draw Something, som alle som ikke har prøvd MÅ laste ned faktisk. Per-Erik heter "superik" og Kjersti "kjerstisin". Det er like avhengighetsskapende som Wordfeud! At dagens skitur gikk fløyten får vi bare leve med - det er ikke hver dag vi får oss nye hobbyer.
Det hender faktisk vi får litt tilbakemeldinger på at folk liker når vi blogger og det setter vi jo ekstremt pris på. Siden vi ikke ønsker å gjøre om dette til en hverdagsblogg og bare skriver når vi er på reise, sier det seg selv at det blir med ujevne mellomrom det skjer ting her på bloggen. Vi hadde egentlig avtalt oss i mellom at vi ikke skulle på noe utenlandsreise i år (utenom ny bøtekassetur med håndballaget for Kjersti), og heller spare penger til en større tur neste år, men som de rastløse globetrotterne vi er, kan det se ut som det blir en fin tur i april allerede. Men det får vi komme tilbake til om det blir noe av!

Oval weekend på Beitostølen

Vi har bytte bolig for helgen, og heldige som vi var sto det en leilighet og ventet på oss på Beitostølen i går kveld. Det er flokketid, og vi nyter hvert minutt!
I dag tidlig (vel, alt er relativt: Ett hår i suppa er relativt mye, ett hår på hodet er relativt lite) tok Per-Erik heisen ned i første etasje og tuslet inn på Prix i joggebukse. Dette sier mye om både korte avstander og feriefølelse (det er andre gang i livet Per-Erik oppholder seg på utsiden av huset i joggebukse). Etter litt proviantering kunne han diske opp med stekte egg, villmarksbacon (vi er jo tross alt på fjellet selv om vi befinner oss midt i et leilighetskompleks) og tomatbønner (helt utrolig at han ikke har laget det tidligere. Det er jo på boks!). Frokosten ble fortært med panoramautsikt mot hytteheimen og skianlegget som ligger kun en liten Flo-pasning unna (haha, spøk med sport!).
Litt utpå fant vi frem snøbrett og nedoverski og fikk fikset oss et halvdagspass i bakken. Egentlig en helt grei start på en fantastisk helg. Ikke for aktivt, ikke for passivt. Det må kanskje nevnes at bakken(e) i sentrum av Beitostølen ikke er nevneverdig lange, ei heller spesielt bratte. Med andre ord ble det noen gode runder med cruising før vi svingte oss inn på Aasgaard Stogo, midt i bakken for litt forfriskninger, goood stemning og eksotisk postmoderne musikk vi alle kunne tekstene på (vel hvertfall 50% av flokken. Per-Erik kan jo ikke en eneste tekst!).
Nuh er det tacokveld på fjellet og "The Voice" på dumboksen. Vi krysser fingre for alle kjente og hilser hjem. Vi har det helt topp!