Til alle kjedemailere der ute

Heisann.
Jeg refererer til en tilbuds-mail jeg fikk fra dere tidligere i dag.
Jeg er et enkeltmannsforetak, freelance-fotograf og freelance-designer, som er mer på reise enn på et kontor. Hvis dere kan gi (for meg) én god grunn til å kjøpe deres produkter, så ønsker jeg dette printet på et klistremerke, limt på en bane på vei til/fra Mortensrud, slik at jeg kan se det neste gang jeg skal til byen for å handle.

Hvis ikke, føyer jeg dere inn i rekken over tilbud på totalt vedlikeholdsfrie gulvmatter, tapetserbar våtromsmembran, svartjenester og annen dritt jeg får inn på mailen min, og ber dere aldri kontakte meg igjen.


stylebyperik

Parati by early night

Etter en liten cowboy-strekk og internettrunde i går, kledde vi oss for sosialt samvær, og syklet inn til byen (hostelet har sykler til utlån, og i motsetning til Skien. Oslo og Gjøvik får låste sykler stå i fred i Parati sentrum). Der fant vi en etter Per-Eriks enkle hjerne en autentisk Sør-Amerikansk restaurant med en bossa-duo i hjørnet, og utrolig god biff på tallerkenene.
Etter mat gikk vi i de smale gater (dette høres nesten like bra ut som det var!), fant en iskrem-bar som også serverte øl og tok både det ene og det andre medbragt ut i naboparken, hvor det var mer bossa på en større scene. Det var smilende mennesker overalt som vugget til den stemningsfulle og sarte musikken. Etter en kort stund fant to tilårskomne ungdommer ut at Parati får være Parati, men vi må sove. Lampen ble slukket 00:30 i natt, for noen party-troll!
Kan egentlig livet bli bedre enn dette?

Nå er det strandtid, kanskje litt sent på dagen mener du, men hvis du hadde sett hvor røde vi er blitt (dumme dumme kyr) etter båtturen i går, hadde du forstått oss. God lørdag til deg og dine.

På bøljan blå

Da er vi inne igjen etter en fantastisk dag her i Parati. Vi spurte jo innehaveren av vårt hostel om hva han anbefalte oss å gjøre, og han fikset oss en avtale med en skånnert (skrives nok kanskje ikke sånn), for en hel dags cruising. Det er den mest populære aktiviteten her, og det var supermange båter klare til å fylle opp med turister. Heldigvis hadde vår hostel-mann, David, god peiling og booket oss inn til et selskap som ikke pleide å fylle båtene så altfor fulle. Vi var vel omtrent 40 stykker til sammen, og det var akkurat passe.

Vi stoppet flere ganger underveis på forskjellige strender, og vi kunne svømme, snorkle og sole oss. Lunsj fikk vi også kjøpe og kald drikke, noe det var et stort behov for. Hele dagen satt det en kar og klimpret på gitar og sang brasilianske schlägers, noe som først falt godt i smak hos BeckBacks, men som kanskje ble litt mye etter hvert. Vi har også fått en ny kompis. Vi husker ikke hva han heter, men han lignet veldig på en blanding av Al Pachino fra Scarface og en Kjersti gikk i klasse med på videregående. Han snakket som Al Pachino også, noe som var underholdene.
”And then I punched him in the face, you know. He was talkin´shit about me, so I just punched the old guy. Okei, I was shitface, but he was talkin´ shit about me!”

Han har jobbet i mange år som reiseleder for GAP i Sør-Amerika og kjenner til alt som er smart å gjøre og kjenner alle som kan fikse det for oss. Vi møter nok han seinere i kveld, da vi faktisk skal en tur på byen, noe som ikke skjer så ofte. Kanskje det blir surfetimer på oss en av dagene.

Parati, så langt en perle

Nå har vi hatt en kveld og en natt i Parati, og så langt liker vi plassen veldig godt. Selve hostelet er drevet av et koselig ektepar, og gamlebyen i sentrum er utrolig koselig, med kalkede murhus, trange gater og steinlagte veier. Ut fra vinduer og dører strømmer bossa og fri-jazz og på innsiden er det mange gallerier, restauranter og Havaianas-selgere.

Vi er nødt til å fortelle om bussturen. Av alle bussturer vi noengang har tatt i inn- og utland, er dette den aller beste. Vi hadde ikke store forventningene etter bussturen vi hadde i Vietnam (link), men makan til komfort har vi ikke vært borti før. Vi fant busselskapet Reunidas Paulista på nettet, men vi valgte å få hjelp av hotellresepsjonen til å booke billetter, selv om vi kunne gjort det selv på deres nettsider. Billettene kostet BRL 44,- (ca NOK 140,-), og turen tok litt i underkant av seks timer. Bussen går fra Tiete busstasjon, som er gigantisk, men godt organisert og lett å orientere seg på. Bussen vi tok hadde færre seter enn vanlig, breiere seter enn vanlig, bedre plass til beina enn vanlig, fotskammel og mulighet til å legge setene nesten i liggende posisjon. Når da i tillegg setene var mykere og deiligere enn vanlig måtte dette bli en vinner.

Allerede i innsjekkinga traff vi et sprekt, ungt par i 60-åra fra London. Vi hadde godt tid (som vanlig), så de spanderte kaffe på to fattige backpackere (oss altså). Jeg tror far har en storebror i London, hvisket Kjersti. Han er jo kliss lik både far, onkel Bror og tante Torild. Dette trodde jeg ikke om bestefar Vika ;-) Folk som reiser er alltid interessante å møte. Disse var ikke noe unntak. De var på en femukers reise i Sør-Amerika, inkludert et besøk hos deres datter i São Paulo.

Vi er nå inne i vår første hele dag (tilbake i felten etter mange dager inne på hotell), og står på farten til en båttur. Referat kommer.

Parati, her kommer vi

Etter ni netter og ti dager i Brasil, hvorav mesteparten av tida er tilbragt innenfor hotellets mange vegger, begynner vi på vår 'live' Brasil-reise. Vi føler oss litt mer i form (i dobbelt betydning for Per-Erik), og hva frister da mer enn en seks timers busstur?

São Paulo har fått null oppmerksomhet fra oss. I nabolaget vårt fantes det et kjøpesenter ved navn Shopping Ibirapuera, som vi har besøkt et par ganger. Det var som kjøpesenter flest, eneste forskjell er at Per-Erik aldri har sett fire politimenn med hevede pistoler siktende inn i en bil før, ei heller en sjåfør i pansret kjøretøy stå å krangle med kjettingvakta inn til senteret. En parkeringsplass er ikke hva det engang var. På innsiden har vi jaktet mat de gangene room servicen og kjøleskapet ikke har fristet. Dette er faktisk alt vi har å fortelle fra São Paulo, men for oss var det mer enn nok inntrykk. Men lavtrykk derimot, det har det vært. Det har regnet katter og bikkjer, og omtrent hver kveld har vi vært tilskuere til imponerende lynstormer.

Vi har lagt en liten slagplan for hvordan vi skal bevege oss gjennom Brasil, og første stopp er Parati. Dette kommer til å bli en småby sammenliknet med monsteret vi nå forlater. Parati hadde i 2005 kun 33.062 innbyggere, og geografisk sett har byen lagt seg på stranda. Hvis vi kan sikre oss mot flisespikkere tør vi å påstå at Parati ligger midt mellom São Paulo og Rio de Janeiro, så sånn sett skal den lille byen full av gamle bygg, kyst og fjell bli en fin rasteplass før vi skal ut til Ihla Grande, men det kommer vi tilbake til.

Nå venter bussen på oss, så vi må løpe. Vil du lese litt mer om Parati, klikk her.

BeckBack Sixpack treningsleir – dag 8 og oppsummering.

Vi er nå ferdige med den berømmelige treningsleiren vår, for i morra sjekker vi ut av Olympiatoppen avdeling Brasil og vender snutene ut mot kysten. De siste par dagene har blitt litt amputert for Per-Erik sin del, siden har stort sett har tjenestegjort svært nære doen. Fin slankekur da om ikke noe annet. Juks, mener selvfølgelig resten av deltakerne. Kjersti fikk da uansett en fin avslutning på perioden i dag, med svømming før frokost og treningssal på ettermiddagen.

Oppsummering av dag 8:
Morgenøkt: KB svømming, 1000 meter, PE toalett, 1000 meter.Ettermiddagsøkt: KB hurtig løp, 20 minutter, styrke bein/mage/rygg, 40 minutter, PE hurtig toalett, 20 minutter.

Oppsummering av hele treningsleiren:
Vi hadde jo ikke de mest brutale målene, det er tross alt begrenset hva man får endret på i løpet av ei drøy uke. Det viktigste vi har oppnådd er uansett det at vi faktisk har kommet i gang med litt trening, OG at det var ikke så forbaska ille. Det ble litt mindre slitsomt for hver økt på tredemølla, litt mindre kjipt å stå opp tidlig for å gå i bassenget og bittelitt mindre vondt i musklene etter hver styrkeøkt. Vi har fortsatt vondt i viljen fra tid til annen, men det tror vi ligger der latent. Vi håper nå at vi klarer å følge opp denne gode starten med litt fysisk aktivitet noen ganger i uken framover. Hver dag blir nok litt i overkant, men annenhver kanskje. Dere kan gjerne være vårt politi!

BeckBack Sixpack treningsleir - dag 7

Det er tydelig at det nærmer seg slutten på treningsleiren nå, for det går virkelig på stumpene løs. I dag tidlig våknet vi begge litt, ja hva skal man si, ufine i magen. Kan hende den kyllingbaguetten vi bestilte opp på rommet i går kveld, ikke var noe sjakktrekk. Jaja, så begynte denne dagen litt rolig den og. Kjersti ble bedre utover dagen, og gikk ned for å svømme litt, mens Per-Erik lå igjen i senga og sov. Uheldigvis var svømmebassenget stengt, da de dreiv med noe vedlikeholdsgreier, så da ble det treningssal i stedet.

Oppsummering av dag 7:
Økt: PE har ikke gjort store dagsverket i dag, utenom at han var ute en tur i regnværet. KB rask gange, 45 minutter og generell styrke, 30 minutter.

Dagens vondter:
Per-Erik er skvulpen i magen og litt sår i pumpen.
Kjersti har det ganske så greit. Antydning til gnagsår på venstre åkle, men ikke noe å skrive hjem om (eh...).

BeckBack Sixpack treningsleir - dag 6

Vi er noen ubrukelige treningsleirdeltakere. Det var vel litt mye forlangt at vi skulle trene flere ganger om dagen i over en uke UTEN å møte litt motstand OG i tillegg spise sunt. Det gikk jo ikke det. Motivasjonen er vanskeligere og vanskeligere å få tak i, og godteri er godt. Det er jo en grunn til det navnet. Første økta i dag ble midt på dagen, selv om vi sto opp rundt 8. Per-Erik skulle svømme og Kjersti skulle i sal, og så hadde vi planlagt å bytte til andre økta. Så lenge bassenget kun er 2 meter bredt (og ca 12,5 meter langt) er det en stor fordel å være alene hvis man skal få noe treningsutbytte. Per-Erik fikk gjennomført sin svømmeøkt uten forstyrrelser, men da vi kom ned igjen på ettermiddagen og Kjersti oppdaget en gammel, hårete, bleikfeit lationo i det overdimensjonerte badekaret forsvant siste bittelille rest av motivasjon ut av kroppen, og økt 2 ble meeeeget amputert for henne. Per-Erik understreker at han har vært litt flink i dag, men da er det viktig å påpeke at han også har spist en stor porsjon brownies med is. Så det så.

Oppsummering av dag 6:
Dagøkt: PE svømming, 45 minutter, KB styrke overkropp/armer, 45 minutter
Ettermiddagsøkt: PE løp, 15 minutter og styrke bein/mage, 30 minutter, KB mage/rygg, 15 minutter (juhu)

Dagens vondter:
Per-Erik har ikke vondt noe sted i dag heller, den slasken. Begynner nesten å bli litt kjepphøy.
Kjersti har mest vondt i viljen. Der gjør det til gjengjeld veldig vondt.

BeckBack Sixpack treningsleir – dag 5

Klokka ringte 7:30 i dag tidlig, og selv om det var første dagen her borte vi har sovet helt til klokka ringte, var det ikke noe problem å våkne denne morgenen heller. Eneste problemet var at Kjersti sin nese og resten av hodet for øvrig var tett som en propp. Med et håp om at det bare var forbigående tok Kjersti en rolig start på dagen, mens Per-Erik var på svømming. Proppen forsvant litt utpå dagen, så økta midt på dagen ble gjennomført som den skulle for oss begge.

Oppsummering av dag 5:
Morgenøkt: PE svømming, 30 minutter, KB senga.
Dagøkt: PE: intervaller, 15 minutter, styrke overkropp, 45 minutter, KB løp og intervaller, 45 minutter, bittebittelittegranne styrke, 15 minutter.

Dagens vondter:
Per-Erik er fullstendig smertefri. Det er ikke mindre enn et under.
Kjersti har heller ikke så vondt i kroppen lenger, men kjenner det litt i leggene.

- Kjersti er så dominant

Per-Erik Bjørnback (27) forteller om livet på treningleir i Brasil.

SÃO PAULO: Det er lite som minner om en toppidrettsutøver, da vi møter Per-Erik Bjørnback til intervju. Han ser egentlig mer ut som en skater der han kommer inn på hotellet vårt i badeshorts, fargerik t-skjorte, sånne ray bans som er så populære nå om dagen og knall grønn felleskjøpsaktig caps. Det eneste som avslører han, er det litt sløve blikket og den gustne huden man får etter å ha trent veldig hardt en periode og ligget mye på hotellrommet mellom øktene. Vårt første spørsmål sto ikke på lista, men føltes naturlig.

- Hvordan har du egentlig, Per-Erik?

Han sukker litt og klør seg i skjegget mens blikket flakker. Det er tydelig at det er vanskelig for han å svare, og han prøver hardt å svelge unna klumpen som har bygd seg opp i halsen.

– Det er en grusom dag å spørre på. Jeg har vondt overalt, spesielt i armhulene her, sier han mens han peker på albuene. I begge to. Er bare sliten og vil sove hele tida, og har lyst på godteri.

- Hvis det er så grusomt, hvorfor har du blitt med på dette opplegget?

- Fordi Kjersti er så dominant, sier han med et skeivt smil. Og selvfølgelig veit jeg at det er bra for meg. Og det at alt gjør så vondt nå er vel mest sannsynlig et tegn fra kroppen på at den har blitt misbrukt lenge nok.

Puddingen skal bort

Gruppa skal være på treningsleir i åtte dager. Det skal løpes, svømmes, trenes styrke og mer til, og vi lurer på hvilke mål Bjørnback har satt seg for denne perioden.

- Først og fremst å bli kvitt en kontorpudding, men det tar jo litt lengre tid, sier han. Jeg ønsker også å ikke bli sliten av å gå opp ei trapp. Det sier vel litt om hvor dårlig form jeg er i. Per-Erik Bjørnback ser skamfullt ned i gulvet. Han ser liten ut. Mye mindre enn de 183 centimeterne han er på strømpelesten. Vi får litt vondt av han, og får et behov for å muntre opp den lille skater-gutten.

- Så bra at du har tatt tak og begynt å trene da! Hvordan ligger du an i forhold til disse målene?

- Jeg ligger godt an føler jeg. Bare ved det at jeg faktisk trener. Hele ansiktet lyser opp i et stort smil, og han ser med ett både høyere og mer macho ut, ja han er faktisk litt sexy nå. Jeg blir skikkelig sliten hver gang jeg trener, fortsetter han. Men orker mer før jeg blir sliten. Og jeg føler mellomgulvet er det som har blitt trent best så langt, sier han stolt, uten at vi skjønner så mye av den kommentaren. Vi lar den bare ligge. Vi liker han best som blid og sexy. Vi penser oss tilbake til motivasjon i stedet.

- Har du noen gang vurdert å gi opp?

- Nei! Sier han raskt. Jeg er et statroll. Motivasjonen streiker hver gang treningsbuksa roper, men det er bare å dra seg ned i treningsrommet, så går det som regel greit. Den største bonusen er jo at ved å trene kan jeg spise kake til frokost, og det hjelper veldig på motivasjonen.

80 prosent avløser i Farmville

En treningsleir er jo så mye mer enn trening. Det er 24 timer i døgnet sammen med andre mennesker, og det er ikke alltid like enkelt. Vi er nysgjerrige på hvordan Per-Erik går overens med de andre utøverne og ledelsen.

- Vel, ledelsen har jeg ikke sett så mye til ennå, men jeg har en følelse av at enkelte gruppemedlemmer er en stor del av ledelsen. Spesielt Kjersti kanskje.

- Hva synes du om det da?

- Det er både plusser og minuser ved det. Kjersti er veldig flink til å motivere og har også kommet med mange gode og, for meg, nye treningsøvelser. Så det positive er jo at vi faktisk får trent. Hun ler heller ikke når jeg ser teit ut på elipsemaskina.

- Enn minuser da?

- Når jeg tenker etter er det ingen minuser, sier han og ser med ett litt redd ut. Det er akkurat som om det er noe han har lyst til å si, men ikke tør. Det er tydelig at det er noen som kontrollerer denne gutten, men vi får ikke noe mer ut av han om den saken. Vi spør heller om hva tiden mellom øktene bedrives med.

- Jeg prøver etter beste evne å sortere litt kvitteringer jeg har og skrive regnskapet mitt, sier han mens han retter på brillene. Det har også vært en del bilder som har ligget og ventet på behandling, og ennå er det flere igjen. I tillegg må jeg innrømme at det går mye i internett, og jeg har vel nesten hatt en 80 prosent avløserstilling i Farmville, sier han og med ett ler han så han rister. Humøret er betraktelig bedre nå, og vi drister oss til et spørsmål litt på kanten.

- Hvem i gruppa synes du er deiligst?

Av de i treningsgruppa, er nok Kjersti den jeg liker best. Det er tider der man har lyst til å klore ut øynene sine når man ser de svette latinoene som trener nede på senteret, så da er det ekstra fint å ha en flott person på gruppa. Men, ikke si det til henne, legger han blygt til. Og vi lover å ikke sladre. Intervjuet nærmer seg slutten. Per-Erik skal tilbake i treningssalen, og vi må videre på nye oppdrag, men det er tid til et siste spørsmål.

- Har du noen tips eller råd til andre som har tenkt seg på treningsleir?

- Vel, man trenger ikke følge slavisk det opplegget jeg følger, spesielt kostholdsmessig. Jeg bygger tross alt kropp på en annen måte enn folk flest. Men, skaff deg pulsklokke som viser hvor mange kalorier du har forbrent i løpet av økta, og regn det om til noe du liker godt å spise. Selv regner jeg som oftest om til antall snickers, så i dag for eksempel kan jeg spise to snickers. Smart, ikke sant?

Per-Erik Bjørnback løfter den deilige rumpa si opp fra stolen, smiler fornøyd og forlater oss. Vi i BeckBack Backpack er også fornøyde og har fått svar på det vi lurte på. Vi ønsker Per-Erik og resten av treningsgruppa lykke til med resten av treningsleiren. Nå skal vi spise Snickers.

BeckBack Sixpack treningsleir – dag 4

Dette har vel ikke vært den beste dagen for gruppa vår. Da vi våknet rundt 07:00, var vi både veldig sultne og hadde så vondt i kroppene, at morgenøkta rett og slett utgikk. Det ble rett til frokostbuffeten. Vi har kommet fram til at det er lurt med litt restitusjon innimellom for å være i stand til å yte maks i alle øktene, i stedet for alt for mange økter og bare halvveis ytelse. Det var stor enighet i gruppa rundt dette punktet. Derfor ble det kun ei økt i dag, men den ble til gjengjeld bra.

Oppsummering av dag 4:
Økt: PE oppvarming + styrke bein, 60 minutter, KB svømming 1500 meter + noen styrkeøvelser i vann, ca 90 minutter

Dagens vondter:
Per-Erik har helt idiotisk vondt i albueområdet, som han sier. Ellers kjenner han ikke noe, men har en teori om at all smerte har samlet seg til smertekonferanse i albuene.
Kjersti var rimelig støl i kroppen i dag tidlig, men svømmeøkta løste egentlig opp det meste, og det kjennes mye bedre ut. Ellers er hun mest fornøyd med at det er lørdag, noe som betyr at hun kan spise litt godteri på senga.

BeckBack Sixpack treningsleir – dag 3

Den beryktede tredjedagen. Kanskje ikke så beryktet blant folk flest, men vi kan herved fortelle at den tredje dagen bør være beryktet. Vi hadde ikke lyst til å trene. Kroppene våre ropte etter fornuft og følelser. Men vi var like kalde. Og harde. Beinharde faktisk. Om det var samvittigheten som avgjorde, eller det faktum at Per-Erik har begynt på kvitteringshelvetet, som faktisk er verre enn trening, veit vi ikke, men vi kom oss igjennom denne dagen også. Vi kjørte samme opplegg som i går: rolig på morgenen og middels full pupp på tidlig ettermiddag. Vi er flinke og vi veit det!

Oppsummering av dag 3:
Morgenøkt (restitusjon): PE elipsemaskin/svømming: 30 minutter, KB løp/rask gange, 30 minutter.
Ettermiddagsøkt: PE elipsemaskin, 15 minutter og styrke overkropp/mage, 30 minutter, KB løp fartslek med ulike intervaller, 50 minutter.

Dagens vondter:
Per-Erik kan fortelle at han har vondt i absolutt hele kroppen, unntatt høyre nesebor. (I venstre er det for øyeblikket ei smertefull buse.)

Kjersti er for sliten til å kjenne etter om noe gjør vondt.

Favorittbilder fra Kuala Lumpur

Vi tok egentlig ikke så mange bilder i Kuala Lumpur, men klikk gjerne her for å ta en liten titt.

BeckBack Sixpack treningsleir – dag 2

Det var to småstøle og uvant slitne kropper som sov helt til klokka 7 i dag tidlig. Det er tydelig at trening tar på for de utrente. Men, vi har jo så god og positiv innstilling at det var ikke snakk om sure miner. I dag bestemte vi oss for å beholde svømmeøkta på morgenen, men slå sammen kondis og styrke til én økt midt på dagen, for å unngå kveldsrushet i treningsrommet. Smart valg, vi har hatt fasilitetene for oss i selv i hele dag.

Oppsummering av dag 2:
Morgenøkt: PE og KB svømming, 30 minutter
Ettermiddagsøkt: PE løp, 45 minutter; styrke bein/mage/rygg ,45 minutter,
KB løp/rask gange 60 minutter; styrke bein/mage, 30 minutter

Dagens vondter:
Per-Erik har utviklet gnagsår på høyre titil og totil, har antydning til strekk i skrevet (lyskene, for de som bruker sånne ord) og har ei sår kvise i korsryggen, akkurat der shortsstrikken strammer mest. Ellers fin!

Kjersti er generelt litt støl, spesielt i overkroppen etter styrke i går. Litt stiv i lyskene etter å ha løpt for første gang på lenge, men ikke mer enn fortjent. Ellers står det bra til med gamlemor.

BeckBack Sixpack treningsleir - dag 1

Første dag av vår intensive treningsleir er unnagjort. Klokka her i Brasil er ca 20:00, og det er to rimelig slitne backpackere som ligger med hver sin mac på fanget. Takket være jetlaget som fortsatt er der, begynte dagen i dag 6:15, så det blir nok ikke seine kvelden på oss i dag heller. På grunn av begrenset bagasjeplass har vi ikke med oss så mye treningstøy, så på kveldsøkta i dag var det en backpacker og en beachboms som troppet opp i treningsrommet.

Oppsummering av dag 1:
Morgenøkt: PE og KB: Svømming, ca 30 minutter.
Dagøkt: PE løp, 30 minutter og mageøvelser. KB løp, 40 minutter.
Kveldsøkt: PE og KB styrke armer og overkropp, 45 minutter.

Dagens vondter:
Per-Erik klager over belastningsvondt (jeg ba han definere vondtene) i venstre skulder. Han har antydning til vannblemme på høyre stortå. Han kunne også kjenne litt smerte i høyre håndledd under benkpressøvelsen. Ellers står det etter forholdene bra til.

Kjersti er litt stiv i nakken, etter å ha svømt i store bølger i et litt for smalt basseng. Høyre skulder er litt øm, men det er den for så vidt alltid, det heter ikke kronisk betennelse for ingenting. Den opererte høyrehofta (gammel ja) prøvde å skape seg litt tidligere i dag, men nå kjennes den grei ut. Ellers bare sliten.

BeckBack Sixpack treningsleir

Etter grundig sjelesøking og en alvorsprat med to forfalne kropper, har det gått opp for oss at vi ikke er i noen som helst slags form til å vandre fire dager oppover fjellene i Peru på vei til Machu Picchu. Vi skulle vel kanskje på en eller annen måte kommet oss opp, men det er greit å være i stand til å nyte litt av turen og knipse et par bilder også. Derfor skal vi nå drastisk til verks – det skal trenes! Vi har bestilt et hotell her i São Paulo med svømmebasseng og treningsrom, og der har vi tenkt å tilbringe de neste åtte dagene. Vi kommer kanskje til å ta en fridag for å oppleve litt av byen her, men hovedmålet er å komme i form i en fei. Vi har også fylt opp rommet og minibaren med grovbrød, frukt og andre sunne greier som skal jobben lettere.

Vi kommer tilbake med daglige oppdateringer på hva vi har gjort, og hvordan det står til.

Farvel Hong Kong og Asia, velkommen Brasil

Da har vi gått våre siste meter i Asia for denne gangen, men det blir garantert mer reising til denne fantastiske verdensdelen på et seinere tidspunkt (les: når vi får jobbet noen år og ikke lenger er like blakke som vi kommer til å være når vi kommer hjem fra denne turen). Hong Kong var siste stopp i øst og der var vi i fem dager. Som dere sikkert har skjønt var vi skikkelige turister disse dagene: Vi var på Victoria Peak og i Disneyland, kjørte Metro, shoppet bittelitt, vindusshoppet desto mer, spiste lunsjer på Subway, drakk kaffen vår på Starbucks og ellers surret mye rundt i gatene. Hong Kong er gøy, men vi skulle ønske vi hadde mer penger med oss.
Søndag var dagen for avreise, eller rettere sagt, kvelden for avreise. Flyet vårt til Sao Paulo via Johannesburg gikk klokka 23:50. Like greit at det var så seint, for søndag morgen kom vi plutselig på at vi ikke hadde ringt flyselskapet og bekreftet flybilletten (skjønner egentlig ikke helt hvorfor man må gjøre dette, vi har jo betalt). Vi (Kjersti) ble en smule stresset over dette, men vi (Per-Erik) kastet oss bare rundt og fikk hjelp i resepsjonen til å ringe dem. Problemet var bare at det var søndag, og heller ikke i Hong Kong jobber kontoransatte i helgene. Men, resepsjonisten visste råd. Ifølge han var det flyplasskontor på sentralstasjonen til tog og metro midt i sentrum, så vi kunne kanskje dra dit og snakke med dem. Som sagt, så gjort. Lite visste vi (liiiiiiite vissst viiii, hvis det er Tore Strømøy som leser) at de hadde bygget et helt innsjekkingsområde i forbindelse med flytoget på stasjonen der. Alle flyselskapene hadde sine skranker der, og vi fikk bekreftet reisa og kunne sjekke inn(!) faktisk. Helt genialt var det. Nå hadde ikke vi med oss bagasjen vår, men vi kunne sendt fra oss den også om vi hadde visst om det.

Etter noen timers vandring til i byen og nok en Starbucks-kaffe (grande moccha frappuchino light) på Kjersti dro vi tilbake til hostellet. Der hadde vi oppbevart bagasjen vår, og vi fikk låne dusj og do til å skifte inn i mer behagelige flyklær. Litt over sju tok vi med oss all bagasjen og gikk ned på gateplan. Flybussen kom når den skulle, fra der den skulle og 33 timers reise til andre siden av verden hadde begynt.

Etter flybuss, innsjekk av bagasje, litt mat og et par øl var det klart for første flyetappe. South African Airways var ansvarlige for oss hele turen, og jeg må si de klarte den jobben bra. Flysetene var gode, det var egen videoskjerm med masse underholdning og filmer, og piloten var stødig på rattet. Maten var vel egentlig bare så som så, men alt går i grisen, så mette ble vi. Dette var jo nattflyvning, så etter mat og litt film ble det en del soving på oss begge. Og plutselig var det frokosttid, så nesten 14 timers flytur gikk egentlig veldig kjapt.
I den opprinnelig planen skulle vi egentlig være tre uker i Sør-Afrika nå, men av flere forskjellige grunner (mest økonomiske) ble ikke dette noe av. Derfor begrenset Afrika-oppholdet seg til fire timers mellomlanding på flyplassen. Fin flyplass for øvrig med mange butikker og restauranter.
Nye 10 timers flytur sto for tur, og denne gangen på dagtid. Vi så filmer, spilte spill, sov bittelitt, spise lunsj, middag og mye (Kjersti) tax free-godteri. Alt var i rute og vi må si oss veldig fornøyd med gjennomføringa av flyturene.

Sao Paulo er en gigantisk by, og vi visste at hotellet vårt lå rundt en time fra den internasjonale flyplassen, litt avhengig av trafikk. Hotellet hadde informert oss om at de tok 120 Real for å hente oss (ca 385 NOK), så vi takket høflig nei, og jaktet en billigere løsning. Det var mulig å ta shuttle-buss fra den internasjonale flyplassen til innenriksflyplassen, og så en taxi derfra til hotellet vårt, men med 30 Real (95 NOK) per person for buss og så taxi etterpå gikk vinninga litt opp i spinninga i forhold til lokal taxi. Forhåndsbetalt taxi fra flyplassen til hotellet kostet nemlig 96 Real (drøye 300 NOK), og så slitne som vi var ble dét det beste alternativet.

Taxi-turen forløp uten noen som helst slags problemer, og vi kunne sjekke inn på vårt nye hjem, som ligger i 15. etasje. Vi var fremme på hotellet i Sao Paulo ca 18:00 lokal tid, altså på ettermiddagen dagen etter avreise. På grunn av stadig nye tidssoner og mye klokkestilling var klokka for våre stakkars hoder og kropper halv fire på natta. Målet ble nå å holde seg våkne så lenge som mulig utover kvelden, for å minimalisere jetlag-problemene. Dette gikk sånn tålig greit. Klokka ni sovnet Per-Erik med mac ´en på fanget, mens Kjersti holdt det gåendes til klokka ti. Halv sju i dag tidlig våknet vi friske og opplagte og inntok en herlig frokostbuffet som to av de første denne morgenen. A-menneskelivet er rimelig fantastisk!
Vi skal nå være her på hotellet i hele ti netter. Hvorfor i alle dager være så lenge i Sao Paulo, sier du? Det skal vi fortelle om litt seinere, men vi kan røpe så mye som at vi har en plan OG en logo.

Yesinn, Hong Kong

Rett i nærheten av Metrostasjonen Fortress Hill på Hong Kong island, ligger hostellet Yesinn. Det skal sies at å finne frem til plassen krever mer kreativ sans enn kart og skiltlesing, for Yesinn har hverken skilt eller hus med nummer. Inn i et portrom rett ved siden av 7-eleven i Kings road, opp i femte etasje finner du resepsjonen. Engelskkunnskapene er gode, og behjelpeligheten bra. Resepsjonen ligger i en annen del av bygget enn der rommet vårt lå, så etter innsjekk måtte vi ned på bakkenivå igjen, rundt bygget, inn i en ny heis og videre opp i tiende etasje.

Uten å overdrive, så har Per-Erik større lommer enn rommet var. Rommet var lite, men ironisk nok dobbelt så stort som rommet i Tokyo. Det hadde en liten flatskjerm på veggen, vannkoker, en hard dobbeltseng med lange bein (slik at bagasjen lett kunne plasseres under), og et bad så lite at du måtte ut på gangen for å skifte mening. Perfekt.

Den største plussen Yesinn får, er plasseringen. På utsiden av blokka finnes alt man behøver av restauranter, småmarkeder og butikker. Den tidligere nevnte metroen er guds gave til Hong Kong. Hele metro-systemet er genialt sammensatt med linjer til Flyplass (med egen innsjekking på sentralstasjonen), Disneyland, og resten av Hong Kong. Fra Fortress Hill er det fem stopp til Sentralstasjonen, og to eller tre stopp til god shopping, eller urban turgåing. Vi ble anbefalt å reise til stoppen Sharm Shui Po for å kjøpe elektro- og dataprodukter, men fikk aldri reist. (Rød linje. Bare som et tips til de som kommer etter.) Det beste av alt med metroen er prisen (NOK 3,50 til Sentrum og NOK 17,- til Disneyland). Billig, kjapt og enkelt.

Yesinn hadde rene rom, fjernet søppel hver dag, hadde micro-ovn og kjøleskap på gangen, og var behjelpelige. I tillegg var prisen veldig god (det er tross alt Hong Kong), 280 NOK per natt (januar 2010). Det at rommene er små, er litt sjarm, men reiseforholdet bør ha god takhøyde for å kompensere mot tettsittende vegger.

For hostellets hjemmesider, klikk her.

Nå kommer vi, andre siden av verden!

Vi er på flyplassen i Hong Kong, klare for å forlate Asia etter tre måneders opphold. Det neste kapittelet i denne reisesagaen handler om Sør-Amerika, og første avsnitt er Brasil. Vi skal fly herfra, via Johannesburg i Sør-Afrika til Sao Paulo i Brasil, en tur som tar over 30 timer. Vi har regnet oss fram til at det er ca 11300 miles (drøyt 2000 mil), så når sant skal sies er det kun snaue halve jorda vi skal rundt (rundt equator er det nesten 25000 miles). Men, vi synes nå det er ganske langt uansett. Kryss fingra for at flyturene blir behagelige, at Kjersti også får sove, at maten er god og at forholdet oss i mellom er det eneste som blir turbulent ;)

Byvandring på en lørdag

Det begynner å bli dårlig med måloppnåelse for oss reisende her i Hong Kong, men noe har vi da klart. I dag hadde vi som mål å spise frokost på Subway. Det gikk nesten. De hadde ingen sitteplasser på Subwayen ”vår”, så vi var nødt til å innta maten på Starbucks. Det finnes verre ting.
Etter det skulle vi vandre gatelangs, spise dumplings og kanskje innom et galleri. Hmm … ikke har vi spist dumplings, det ble sushi i dag også, ei heller har vi vært innom noen gallerier. Jaja, vandre gatelangs klarte vi i alle fall. Vi har kjøpt oss superlette løpesko og litt praktiske ting til resten av turen, ellers bare hengt rundt i byen og kikket på folk.

Vi sjekker ut fra Hong Kong i morra og skal i løpet av et drøyt døgn bevege oss 10 tidssoner vestover til Brasil og Sao Paulo. Mer om dette kommer seinere. Vi flyr ikke før seint i morra kveld, så vi har hele dagen på å leke rundt i byen først. Jeg tror ikke vi skal prøve oss på noen planer for dagen, de har jo en tendens til ikke å bli fulgt, men en fin dag blir det helt sikkert i morra også.

Mens Back venter

Hallo og god lørdag. Bare Back som slenger inn et lite innlegg mens Beck bedriver sminkeaktiviteter.

Nå står vi på farten ut i Hong Kong sentrum igjen. I dag skal vi vandre gatelangs, spise dumplings og kanskje se i ett og annet galleri, men først av alt skal vi spise frokost på Subway.

Håper alle der hjemme får en fantastisk fin lørdag med sport på TV og snø i skiløypene.
Klemmer fra Beck og Back

Golden Mango Inn, Siem Reap

Etter en fin busstur fra Phnom Penh kom vi til Siem Reap busstasjon. Der sto en tuk tuk å ventet på oss, bar vår bagasje (stakkars mann) og tok oss til Golden Mango Inn.

Den første som møtte oss var hostelets eier og driver, Sony. Han smilte fra øre til øre og snakket utmerket engelsk. Han satte seg ned med oss nykommere, og informerte oss om alt som var å finne på hostelet, og hva de kunne hjelpe til med for at oppholdet vårt i Siem Reap skulle bli så bra som mulig. Et virkelig pluss er at hostelet har gratis transport rundt i Siem Reap, og hvis du vet hvor lang tid du kommer til å bruke, henter de deg også. På den måten gjør det ikke noe at du bor i helt i sentrum.

Alle medarbeiderne på Golden Mango Inn er godt opplært i takt, tone og god service. Rommene er rene, maten i restauranten er god og frokosten gratis (toast med syltetøy og kaffe). De kan hjelpe til med å arrangere turer til Angkor Vat, og eksotisk nok har de en krokodille-farm i bakgården. Vi var storfornøyd med vårt opphold, og kan gjerne anbefale hostelet videre til reisende i alle alderstrinn.

For hostelets bookingside, klikk her.

Disney-magi fungerer også for de store

Litt utpå dagen i dag tok en ringrev av en rutinert Disney-farer og ei Disney-jomfru metroen ut til Disney-land avdeling Hong Kong. Vi lurte litt på om vi skulle lånt med oss en unge som lekealibi, men det viste seg at her i byen er det fullstendig legitimt for voksne å leke og ha det gøy helt på egen hånd.
Vi steg ut av Disney-vogna på Disney-stasjonen og vandret gjennom en Disney-hage med Disney-fontene for å komme oss til inngangen til Disney-land. Og vips, enkelt som bare det og helt uten køståing var vi inne i hovedgata. For en fantastisk verden! Vi vandret gjennom hovedgata (Main Street U.S.A), som blant annet bestod av mange butikker, kafeer og restauranter og kom etter hvert opp til sentrum i denne fantastiske verdenen der Torneroses slott lyste mot oss. Foruten Main Street er Disneyland delt inn i Tomorrowland, Fantasyland og Adventureland, med attraksjoner for noen og enhver. Vi valgte å kjøre superfortsomenvindkarusell, vi hjalp Buzz Lightyear å redde universet med laserpistoler, så 3D-tegnefilm med lukt- og vanneffekter, så High School Musikal-show, så parade gjennom hovedgata, spiste hamburger, spiste nudler, spiste popcorn med salt, spiste popcorn med karamell, spiste sukkerspinn (det er lov å spise alt man vil i Disney-land) og ja, vi er litt seige innvendig, men det var verdt det! Og sist men ikke minst, så vi fyrverkeriet som avslutter hver dag. Og fy flate! Makan til lyskunst har vi aldri sett maken til. Det var vakkert, det var oppsiktsvekkende, det var storslått og ikke minst så var det i takt med musikken! Tro det eller ei.
Kvart over sju tuslet to slitne barn tilbake til metroen etter en lang dag blant venner i Disney-land. Kjersti hadde en fantastisk, ny opplevelse og Per-Erik fikk se Langbein. Alle barna er med dette fornøyd og kommer nok til å sovne litt tidlig i kveld.