tirsdag 5. januar 2010

Renaissance Hotel, Kuala Lumpur

Som på Sheraton Resort, Fiji, vil det være urettferdig å bedømme Renaissance Hotel på samme måte som de andre hotellene vi har bodd på. Fem stjerner er og blir fem stjerner.

Da vi ankom Renaissance Hotel, var det på samme måte som alltid: To backpackere med store, fargerike bager kun iført sorts og singlet. Man føler seg kanskje litt mer malplassert enn ellers, blant de fjonge damer og dresskledde menn fra møblerte hjem, men som vi sier: "Har man betalt for det, er man verdig".

Eneste utfordring kom i marmor-lobbyen. Hotellet var fullt! Vi hadde booket uker i forveien, hadde referansenummer og til nyttårshelg å være, latterlig god pris. Dama bak disken prøvde å foreslå et røykerom med to enkeltsenger, men da satte BeckBack Backpack seg smilende og sjarmerende på bakbeina. Dette hadde vi da ikke betalt for, og hvis de skulle kjekke seg med stjerner over navnet, måtte de stå på litt for kundene. Resultatet ble at vi ble oppgradert til suite med panoramautsikt, egen stue og generelt fine forhold. Perfekt!

Renaissance Hotel ligger ti minutters gange fra Petronas Twin Towers, ti minutters gange fra KL-Tower og tre monorail-stopp unna futt og fart. Hotellet har alt fra sigarbarer til Champagne-stuer, ballrom, taffelpianister, diskotek, svømmebasseng, treningssenter (som vi ikke fikk brukt grunnet sykdom), tennisbaner og restauranter i alle farger og fasonger. Alt dette fordelt på en øst- og en vestfløy. I lobbyen i hver fløy er det bakeriutsalg, som etter kl 18:00 hver kveld hadde halv pris på småkaker.

Hotellet er gammelt, rommene er rene, i god stand, men midt mellom to retro-epoker. Vi har absolutt ingenting å klage på sammenliknet med flere andre plasser vi har bodd, men det synes på møblene at de er nedskrevet. Vi hadde det hvertfall helt perfekt på Renaissance Hotel.

En liten tilleggsopplysning vi fikk på Facebook er at under innspillingen av filmen Entrapment, bodde både Catherine Zeta-Jones og Sean Connery på dette hotellet. Og nå da altså, Per-Erik Bjørnback og Kjersti Beck.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar