Favorittbildene fra Cuba

Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra Cuba. Klikk her for å ta en liten titt.

Den store Mojito-testen 2010

For flere år siden satte Per-Erik og hans venner Maj-Britt og Aage seg ned på coctail-baren Hjem i Kristiansand (på innsiden av Frk. Larsen) sammen med bartender Morten og smakte seg gjennom drinkkartet deres. Per-Erik ble da for første gang introdusert til drinken Mojito, som har sitt opphav fra Cuba. Med Morten som uvitende mentor og bladeekspert, begynte Maj-Britt og Per-Erik sammen å lage Mojitoer med Aage som kritisk munnsjenker, hjemme-Rocke-DJ og kreativ veileder (mer av det, mindre av det). Iløpet av kort tid hadde Maj-Britt og Per-Erik knekket koden, og kunne uten å skryte smykke seg med de selvlagde titlene "Verdens beste Mojito-mixere" (dette er blodig alvor, ikke noe sprøyt!), en tittel som for Per-Erik holdt helt frem til Tokyo, da han på en TGI Friday, Red ble slått ned i joggeskoa (dog av en eple-mojito, så sånn sett kan man kanskje si at TGI bedrev litt bloddoping).

Foventningen var altså stor til Cuba, som faktisk har lært verden Mojito. Per-Erik var nysgjerrig på om han kunne lære noe for å forbedre sin egen oppskrift, og i tillegg få et visst inntrykk av hvor dårlig selvinnsikt han hadde i forhold til egentittelering sin. Målestokken går fra én mojito-drikkende Per-Erik til seks mojito-drikkende Per-Eriker. På denne skalaen er det kun èn sekser som er servert til TGI Friday Red, Tokyo og èn femmer som Maj-Britt (litt Aage) og Per-Erik smykker seg med. Resten av listen fra "den store Mojito-testen 2010, avd Cuba" følger under.

Som en felles konklusjon av testen er Cuba generelt vanvittig dårlig på å lage Mojitos, noe som er helt galematias å si da det faktisk er de som lenge hadde "patent" på drinken. Felles for de fleste testdeltagerne er at de bruker mest av den ingrediensen som er billigst, nemmelig ROM. Som et eksempel koster det ca NOK 27,- for en helflaske (0,7 liter) Rom på Cuba, mens en boks (0,33 liter) lokal Cuba-Cola koster ca NOK 9,- (her varierer sikkert prisene i alle retninger, men det er gjennomsnittet Per-Erik har regnet seg frem til). I Norge har vi en lov som forbyr barer og restauranter å servere drinker med mer enn 4 cl sprit (med unntak av Long Island Iced Tea), og det er gode grunner til dette. En grunn er at det skal ta litt lenger enn en halv drink å bli uhyggelig. For Per-Erik er en vel så viktig grunn at det man drikker faktisk skal smake litt godt også. Det siste har de altså ikke skjønt på Cuba. Generelt smakte de fleste drinkene i testen en plass mellom satanbensin og løsemiddel.

I resultatlisten kommer det til å bli lagt noen småkommentarer, samt en litt lenger beskrivelse av den grusomste og den mest 'ålraite' mojitoen. Som dere vil se, scoret ingen mer enn fire mojito-drikkende Per-Eriker.

Casa de la Musica, Trinidad
For å sitere Per-Eriks far sin analyse av en navnløs vin i fjor sommer: "Denne vinen har et hint av geitepiss og gammelt skoavskrap, ispedd små variasjoner av fuktig kjeller og råtten hyserogn". Det kunne virke som om rom-destilleriet hadde gått konkurs for helgen, og Casa de la Musica så seg nødt til å bruke sats. Satsen hadde de imidlertid nok av. At drinken ble servert i plasglass hevet ikke totalopplevelsen.


El Patio, Havana

Hotel Florida, Havana

Restaurant Europa, Havana

Polo Montañez, Viñales

La Mina, Havana - Halv Perik Ekstra for levende påfugl i bakgården

La Dichosa, Havana - Halv Perik ekstra for ekstremt bra musikk

Hotel Plaza, Havana

El Floridita, Havana

Bar Monserrate, Havana

Bar Riseina, Soroa - Brukte noen dråper Angostura Aromatic bitters (Trinidad & Tobago) som ekstraingrediens


La Louvre, Remedios

Dos Hermanos, Havana - Brukte fem dråper Maraschino som ekstraingrediens (denne plassen ble også kåret til baren med den beste Mojitoen av Ernest Hemingway).

Palacio de Valle, Cienfuegos - Brukte noen dråper Angostura Aromatic bitters (Trinidad & Tobago) som ekstraingrediens

Meliá, Cayo Santa María - TESTVINNER
Meliá, er et all inclusive hotell på øya Cayo Santa María på nordkysten av Cuba. Siden alt allerede er overbetalt av kundene, kan de koste på seg å bruke litt ekstra masse av alle ingredienser. Det betyr ikke at selve drinken er noe svakere, men den er jevnere i smaken. Ikke engang testvinneren nådde helt opp, men det er vel slik det er. Testpanelet (her!) har vestlig tunge, og føler at det blir med Mojitoen på Cuba som med maten i Kina: Kinamat smaker bedre i Norge.

Saily Pérez, Havana, Cuba

Vi fikk visittkortet til Saily Pérez av vår reiseoperatør i Havana, og hadde vi visst om plassen før hadde vi aldri tatt inn på hotell under vårt opphold i byen. Saily Pérez sin lelighet har trolig en av Havanas beste beliggenheter. Hun bor rett overfor Revolusjonsmuseet, eller ganske så midt i smørøyet av alt som skjer om du vil.

Leiligheten er nylig pusset opp, ikke slik eierne egentlig kunne ønske seg med kolonialske søyler, marmor og annet snacks fra en svunnen tid, men med nye fliser på badet, fine gulv, moderne møbler og fin kunst på veggene. Rommet vi bodde på lå i andre etasje, og var langt roligere enn Hotel Florida (link) som vi bodde på tidligere. Rommet hos Saily hadde kjøleskap, myk seng(!), AC, klesskap, safe og bad med dusj og toalett på gangen. I tillegg har huset et større rom med to 150 cm senger som passer for en større familie.
Prisen hos Saily er 30 CUC (ca NOK 200,-) per natt, 4 CUC (ca NOK 27,-) for frokost per person og 10 CUC (ca NOK 68,-) for middag per person (middagsprisene varierer i forhold til hva man bestiller) i april 2010.

Som en bonus på toppen av dette, jobber Saily hos reisebyrået San Cristobal, og kan på dagtid hjelpe deg å planlegge hele oppholdet ditt på Cuba. Vi benyttet oss av dem, og kom veldig gunstig ut økonomisk sett. Vi kommer garantert til å bo hos Saily neste gang vi er i Havana, får bare håpe det ikke er fullt der.

For å komme i kontakt med Saily Pérez:
Adr.:
Calle Monserrate no. 155
e/ tejadillo y Chacón
Le Habana Vieja, Ciudad Habana

Tlf.: (53 7) 863 4920
Mob.: (53) 5 296 7855

e-post: lcuevasm@infomed.sld.cu (Hun leser mail HVER dag, og snakker engelsk godt!)

Cuca, Cienfuegos, Cuba

På utsiden av Cienfuegos sentrum, nærmere bestemt på Punto Gorda, rett bak storhetsbygget Palacio de Valle holder Cuca hus. Vi vet ikke helt sikkert hvor mange rom familien leier ut, men rommet vi fikk var som klippet ut av den styggdomsfilm fra Las Vegas sent 1970-tall. Rosa interiør med hjerteputer, dobbeltseng (som fylte nesten hele rommet. Bare for å forklare arealet her), kjøleskap, stort garderobeskap og bad med toalett og badekar på gangen.
Som alle de andre Casa Particularesene vi har bodd i på Cuba kunne de tilby både frokost, lunch og middag. Vi spiste frokost to dager til 4 CUC (ca NOK 27,-) per person og middag en kveld til 10 CUC (ca NOK 68,-) per person (april 2010).

Plasseringen til Cuca er god, med Hotell Jagua som nærmeste nabo, hvor det finnes rask internett til en relativt billig penge, samt svømmebasseng. Vi kan også gå god for Mojitoen på takbaren til Palacio de Valle. Området er veldig fint å gå i, men det er et stykke inn til byen.
Prisen for overnatting hos Cuca er 25 CUC (ca NOK 200,-) per natt.

For å komme i kontakt med Cuca:
Tlf.: 53 43 518109
Adr.: Ave 2 # 3507 e/. 35 y 37, Punta Gorda, Cienfuegos

Cienfuegos som siste krampetrekning

Etter nesten åtte måneder på tur, de siste ukene i relativt isolerte land (Venezuela og Cuba) og mange inntrykk som enda ikke er helt fordøyd, dro en kollektiv tafatthet over flokken på vei til Cinfuegos. Dette var litt urettferdig overfor byen som virkelig prøvde å skinne mot oss utakknemlige turistkryp, men er man mett så hjelper det ikke hva kokken serverer.
Vi hadde en og en halv dag til rådighet, og som overalt ellers på Cuba var det nok av museer å ta tak i, men nei, vi var lei! Vi ankom byen, tok en taxi ut til Punta Gorda hvor vår Casa Particular var, brukte lang tid på å pakke ut og tok en liten tur i nærområdet. Som nærmeste nabo hadde vi Palacio de Valle et to etasjes bygg fra 1917 som fungerer som en fin og dyr restaurant med takbar. Vegg-i-vegg med vårt hus var også Hotel Jagua som har relativt raskt nett til en relativt billig penge. Dette benyttet vi oss av, og det var deilig å kunne lese litt norske nettaviser igjen og hvertfall føle seg litt oppdatert. Videre på turen passerte vi Club Cienfuegos hvor pene mennesker med katamaran på vannet klasket tennis.

Som en ny hobby har vi begynt å legge kabaler på fast basis. Dette gjorde at kveldens tur ble kortet litt inn da kabalabstinensene begynte å melde seg, og savnet etter AC ble for stort.
Dagen etter var det duket for byvandring. Vi valgte å taxie inn til byens nullpunkt som er merket i Parque Martí. Denne parken er blitt et nasjonalmonument på grunn av sine omgivelser med gamle bygg. Vi gikk ikke inn i et eneste et, men holdt oss i skyggen dem, spiste is, så på mennesker, og prøvde å få dagen til å gå.
En ting som er verdt å nevne er Mojitoen på Palacio de Valles takbar og bandet på samme plass. Bandet Perla del Sur har etter Per-Eriks ører Cubas beste bassist (hvertfall blant de bandene vi har hørt), og resten av gutta var ikke så ille de heller.
På kvelden tok vi på oss sånn passe finklær, trasket bort på Club Cienfuegos, spiste mat i en fei, så på en sky som liknet på en elefant, smilte til tjukke karer med seilersko og sigar (skikkelig kreativt), stakk tilbake på rommet, skrudde på AC og så Watchmen på dataen til Per-Erik.

Cienfuegos er absolutt en plass for oss å reise tilbake til, da byen er utrolig fin. Vi må bare bli litt mer på høyden først. De har forresten latin-Amerikas flotteste botaniske hage rett på utsiden av byen. Vi så ikke den heller vi.

Mercedes Cano Gonzalez, Trinidad, Cuba

Mercedes er ei driftig dame med (tilsynelatende) mye penger, og stor solfylt eiendom i hjertet av Trinidad, Plaza Mayor. Hun har tre rom til utleie, en stor bakgård og muligheter for klesvask (vi betalte NOK 70,- for en stor pose). I tillegg lager hun mat på bestilling som for oss kostet 5 CUC (ca NOK 27,-) per person for frokost og 10 CUC (ca NOK 68,-) for middag (middagsprisen varierer i forhold til hva du bestiller).
Rommet vårt var innredet med en stor dobbeltseng, en enkeltseng, AC, vifte og bad med dusj og do. Rommet var rent og pent og familien som bodde i huset var kjempehyggelige. Hvis du besitter kunnskap om brevduer og snakker godt spansk, anbefaler vi deg å ta en prat med sønnen til Mercedes som er en av de beste i Cuba på området.

Prisen per natt var 25 CUC (ca NOK 200,-) i april 2010.

For å komme i kontakt med Mercedes Cano Gonzalez:
Adr.: Calle Fernandez Acherry 56, Trinidad
Tel.: 53 4199 3113

Byvandring og solbrente kropper i Trinidad

Etter dager i sus og dus var vi igjen klare for litt ekte Cuba, og da passet det bra å dra til Trinidad. I 1988 puttet UNESCO bysenteret i Trinidad inn på sin verdensarv-liste på grunn av sine gamle kolonialske bygg fra 1600- til 1800-tallet. Nok en gang hadde vår reisebyrådame valgt godt for oss. På busstasjonen sto en kar med spesialbygd trillebår og "Per-Erik" på et krøllete ark. Han lastet trillesaken sin full og tok oss til vår Casa Particular for oppholdet, Mercedes Cano Gonzalez. Mercedes bor rett ved Plaza Mayor, som er hjertet av Trinidad.Vi hadde tre dager til rådighet, og etter å ha sett på listen over ulike museer i byen fant vi ut at noe historie får rett og slett bare være historie. Alle land har sin historie, men Cuba har vært vært flinkest i klassen til å dokumentere og huske. I Trinidad kan du blant annet finne huset som Alexander von Humboldt (den moderne geografiens far) bodde i den gangen han var i Trinidad. Det skjedde ikke nødvendigvis så veldig mye i dette huset, men som turist har du mulighet til gå rundt i rommene og kikke på de samme veggene som Humboldt stirret inn i på 1800-tallet. Vi valgte å droppe museer og heller vandre gatelangs og kikke på mennesker, dyr og bygninger. Dette gjorde vi til det fulle i to hele dager. Eneste unntak fra vandringen var drikkepauser og et lite besøk på Palacio Brunet, et rikmannshjem som med tiden har blitt et museum. Her kunne vi se på porselensdukkene, tissepottene og dagligstuene til familien Borrell. Borrellene hadde kostet på seg bord og stoler fra Frankriket og fliser fra Italia da de flyttet inn i det nyoppsatte bygget i 1812. En artig ting som skjedde var at vi en av dagene møtte på vår bagasjebærer i byen. På det tidspunktet hadde han byttet jobb, og fungerte som impulspoet. Ved å gi ham våre navn og hvilket land vi var fra kunne han lekende lett komponere et jambisk pentameter på spansk med riktig så romlemantisk innehold.
Kvelden i Trinidad er en stor opplevelse. I det ene hjørnet av Plaza Mayor ligger Casa de la Musica, en viktig konsertscene for byen, og en skikkelig partyplass for danselystne. Hver dag er det salsa-taffel (er dette et ord? anyone?) i baren, og hver kveld er det band på scena og mengder av glade mennesker oppover i den gamle steintrappen som utestedet omkranser. Det skal sies at vi siste kvelden også lot salsa og uteliv være, og satt hjemme hos Mercedes og la kabal i stede (dette er helt sant!).
Den siste dagen valgte vi å dra ut til Playa Ancón. Stranda ligger ca 12 kilometer utenfor byen, og koster 8 CUC (ca NOK 55,-) å komme til med taxi (april 2010). Stranda var fin, og vannet var varmt. Vi var heldige og var der på en søndag, og kunne se på alle de cubanske familiene som koste seg på fridagen sin. Siden vi var de bleikete på stranda, tenkte vi at "skitt au, litt sololje skader sikkert ikke". Se på bildet, og døm selv. SMERTE!