torsdag 31. desember 2009
Godt nytt år fra fremtiden
I kveld skal vi sitte på NZ Garden med utsikt over Petronas Twin Towers mens det nye året skal heies inn allerede syv timer før dere. Det vil si at vi streng tatt er i seng før dere starter på kalkunen. Kjersti føler seg ikke helt i hundre, men med en motiverende tekstmelding fra hennes far, tok hun mot til seg og har kastet på seg finstasen.
Godt nytt år alle sammen, gleder oss til 2010.
Periks dag i Kule Lumpur (tekst og bilder)
Rett til høyre for vårt nye hjem for noen dager ligger TV-tårnet. I kula finnes det etter sigende en grei restaurant som servere en buffet til rundt 200 Ringgit (ca NOK 340,-). Siden Kjersti sikkert hadde hatt moro av å være med på en slik heistur lot jeg dette være. Det andre bildet er utsiden av vårt hotell.
Monorail er en av de mest effektive fremkomstmidlene i KL. Vi bor rett ved stasjonen Bukit Nanas, noen stopp fra KL downtown, men bare tre stopp unna Imbi som er stasjonen til det gigantiske shoppingsenteret Berjaya Times Square. Jeg hoppet av der. Kartbildet er mer som en digital scrapbook til meg og min iPod, slik at jeg skal komme meg av på de riktige stoppene neste gang også. Mannen som slappera' var mest trolig ingen turistattraksjon, men han lå nå så fint der.
Berjaya Times Square er som nevnt et kjøpesenter. Et kjøpesenter av amerikansk format. 576 butikker samlet under ett tak i tillegg til ulike kontorlandskap. Av disse er det 20 frisører, 17 minibanker, åtte optikere og 29 skobutikker. Det skal også sies at flere av butikkene hadde flere avdelinger som ikke er talt med. I min naive målestokk er dette ganske enormt. For å toppe det hele har de likegodt puttet Malaysias største innendørs tivoli midt i dette, så det var virkelig noe for en hver smak.
Siden jeg hadde litt Perik-tid valgte jeg bort lokal mat, og jafset litt på KFC. Hvordan får de det så billig? To store kyllingburgere, potetbåter med ost og rømme, stor Pepsi for 13 Ringgit (NOK 22,-)?? Latterlig!
Min gode venninne Maj-Britt fortalte meg en gang om en slags ione-kur for å rense kroppen. For de uerfarne betyr dette at fotbehandleren putter et for meg ukjent middel i ei balje med vann, setter i en maskin sammen med føttene, og venter i en halvtime. For de som henger veldig med i helse, velvære og spa-verden er dette sikkert skikkelig mai 2007 (Maj-Britt fortalte meg om dette i desember 2006, så hun var forut for sin tid), men etter resultatet å dømme var det hvertfall noe som ble trukket ut av kroppen min (advarer mot sterke bilder, så klikk på eget ansvar) KLIKK!
I kjelleren av kjøpesenteret er finnes det et ganske vanlig asiatisk marked. Her kan du kjøpe alt mulig rart hvis du ikke er så nøye på om varene er ekte eller ikke. Jeg forlot markedet med et sort par med Gay Ban (NOK 34,-) og to klokker i gummi (NOK 31,- for begge!). En klokke til meg (hvit) og en god-bedring-gave til Kjersti (rosa). Etterpå tok jeg mine nye briller med til en av optikerne, og spurte om han kunne sette glass med styrke i dem. For 120 Ringgit (NOK 203,-) fikk jeg øyeeksaminasjon, tilpasset glass og bedre syn (så pen Kjersti er i grunn, har ikke sett det så klart før). Det skulle vise seg at jeg har gått fra +1.50 til +0.75 så det er kanskje ikke så rart at de andre brillene mine ikke har gjort samme nytta det siste året. Jeg er nå eier av et par briller som ifølge mine brødre sikkert er skikkelig homsebriller, men siden jeg har Kjersti som så godt skalkeskjul er jeg stolt som en hane.
På kvelden i går møtte jeg Alex og Gemma igjen (våre naboer på Fiji). Det var kjempekoselig og treffes, og dra noen gode røverhistorier om hvor stor fisk vi har fått siden vi var sammen sist. Vi bestilte bord til i kveld på NZ Garden, nærmeste nabo til Petronas Twin Towers, så kvelden i kveld kommer til å bli helt sinnssyk.
onsdag 30. desember 2009
Intern "epidemi" på hotellrommet
For en morgen. Våknet i klokken 09:13 til dørklokka. En smilende servitør kom inn i rommet med en trillende tralle full av mat. Frokost til herskapet. Siden prisen er omtrent den samme fra å spise nede på frokostkafeen til å få det servert på salongbordet vårt, valgte vi den enkle løsningen i dag. Det kan kanskje være like greit, siden Kjersti våknet opp og følte seg litt pjusk. Lekmannen, (Dr.) Graf. Ing. Per-Erik kunne konstatere at praten satt litt mindre løst, samt en litt varm panne (som ble bekreftet med termometer like etterpå). Pasienten hevder at hun bare er litt slapp, men hva vet vel pasienter *Phøyth*. Dr. Per-Eriks beste råd var uansett å holde sengen, og heller lade opp til morgendagen.
Per-Erik har brukt formiddagen på å jobbe litt, og er nå på vei ut døra for å utforske nærområdet, og kanskje til og med finne en restaurant til i morgen. Resultatet fra feltarbeidet blir lagt frem senere.
I tillegg har vi fått en fin mail i dag: Alex og Gemma som vi møtte på Fiji er på vei inn til Kuala Lumpur for å feire nyttår med oss. Dette skal bli kjempekoselig. De har brukt tiden siden sist i New Zealand og i Malaysia (slik vi har forstått det), så det skal bli morsomt å utveksle erfaringer og skåler.
tirsdag 29. desember 2009
Gjenfødelse
Flyet landet, og vi vandret inn i en et sårt etterlengtet avbrekk fra østen. Kuala Lumpur er som en vestlig by, med skyskrapere, hel asfalt i gatene og så langt ingen boder som selger frityrkokt blekksprut. Flyplassen var midt sagt utrolig fin. Det viste seg at den er blitt kåret til årests flyplass av Airports Council International Airport Service Quality (ACI-ASQ) tre ganger, og etter våre utrente øyne å dømme er dette velfortjent. Ved utgangen finnes det en taxiskranke der man bestiller taxi etter ulike prisklasser. Budsjettbilene ligger på rundt 70 Ringgit (NOK 118,-), deluxe-bilene på rundt 100 Ringgit (NOK 168,-) og luksusbilene på rundt 200 Ringgit (NOK 336,-). På grunn av store bager ble vi nødt til å gå for en deluxe-bil, noe som passet selskapet godt siden vi tross alt var på vei til et 5-stjerners hotell.
Etter en liten time i bil og 75 kilometer borte fra flyplassen, ble vi satt av midt i smørøyet av byen med ti minuters gangavstand til TV-tårnet og Petrona Twin Towers. Hotellet er storslagent med øst- og vestfløy, et utall restauranter av ulike slag, svømmebasseng, tennisbane, treningsrom, skredder og SPA. Siden hotellet var fullbooket, og vi ikke var interessert i to enkeltsenger på røykerom, fant de det like godt å oppgradere oss til en suite(!) Det vil si at vi nå bor i tiende etasje med panoramautsikt (bildet i innlegget er fra hotellvinduet) over sentrum med egen salong, godstol og stor myk seng. Til og med vårt menneskelige avfall har så mye vann i do-skåla at det må føles som et lite Frognerbad. Alt er stort, og det er storhet.
Farvel Thailand, velkommen luksus
Vi er klare for nye utfordringer, og akkurat nå er vi på vei til Malaysia, nærmere bestemt Kuala Lumpur. Dette ble impulsbestemt et sted i Kina, da vi satt og funderte på hvor vi skulle tilbringe nyttårsaften, og dagene før og etter. Per-Erik foreslo Kuala Lumpur, og en halvtime senere var både flybilletter og hotell bestilt. Og hotell er det virkelig. Vi skal bo her. Et stort hotell i sentrum med fem stjerner over navnet sitt. Det har svømmebasseng av olympisk standard, treningssenter åpent 24 timer i døgnet og hele sju restauranter. Ikke var det dyrt heller, vi bestilte gjennom hotels.com, fant en liten rabatt, og betalte 500 kroner natta på deling. Slettes ikke galt for litt etterlengtet luksus.
Kuala Lumpur er en by vi vet lite om, så hvis det er noen som har vært der og har noen tips til aktiviteter i og rundt byen, blir vi veldig glade for det.
Andatel, Patong Beach Phuket
22. desember, etter den tidligere omtalte båtturen, en del venting og rundt 5 timer i minibuss, sto vi utenfor Andatel Hotel. Vi hadde tidligere mailet med dem, for å forsikre oss om at all post som kom adressert til oss via hotellet skulle bli tatt vare på, og vi hadde regnet oss fram til at det burde ligge fire pakker å vente på oss. Klumpen i halsen på undertegnede var stor da vi troppet inn i det som må være den mest rotete hotellresepsjonen jeg noen sinne har sett. Hvordan i alle dager kan et slikt sted klare å holde oversikt over noe som helst? Klumpen ble i tillegg større og øynene blanke da resepsjonisten knapt kunne engelsk, men klarte å få fram budskapet om at ”nei, noen pakker, det har jeg ikke hørt noe om, men jeg skal høre med sjefen når han kommer på jobb, I MORRA”. Per-Erik tok seg av resten av innsjekkinga, for å si det sånn …
Etter hvert fikk vi nå da i alle fall nøkkelen til rommet vårt, nummer 108, og lapper med innlogging til det trådløse nettverket (gratis nett er det forøvrig, men innimellom veeeeeeldig tregt). Nå var jeg omtrent på randen av sammenbrudd. En kombinasjon av dårlig magefølelse, en jul som skulle feires borte fra alt jeg forbinder med jul, og ingen pakker ble i meste laget. Det som fikk det til å bokstavelig talt renne over (i øynene), var de mintgrønne veggene og de rosa gardinene på rommet. Per-Erik måtte trøste litt med ord om myk seng, fint basseng og at vi kom til å få det kjempekoselig. Jeg trodde nok ikke helt på den spådommen, og hadde overhodet ingen tro på hotellet og de som jobbet her.
Men, når tårene fikk tørket, den deilige senga ble sovet i, pakkene funnet godt påpasset på kontoret til sjefen, den inkluderte frokostbuffeten utprøvd og gangavstanden til stranda og andre nyttige steder testet, viste det seg at hotellet var helt fint det. Hjelpsomme har de også vært, både med å gjenfinne en forsvunnet kjole, få tak i billig tuktuk inn til byen og få oss til flyplassen i tide. De rosa gardinene ble faktisk ganske sjarmerende etter hvert de også, og det ble jul i år og.
For å finne hotellets hjemmeside, klikk her.
mandag 28. desember 2009
GIID, en mann i dameklær
Det vi har opplevd er at Thailands ladyboys er mer synlig i bybildet, om det er i en hotellresepsjonen, stekende på en pannekake eller som fruktselgere. Dette synes vi er veldig positivt, selv om det også finnes mørkere deler, som for eksempel sexindustriens ladyboys. Det virker som om ladyboysene er godtatt i samfunnet, og på lik linje med alle andre har muligheten til å klore seg opp og frem her i livet. Vi kunne dessverre observere et godt antall ladyboys i de kvalmende barene vi passerte i Pattaya og i Phuket. Dette er den triste delen, men det omfatter jo også mange unge jenter og gutter med eller uten dameklær.
Det er nok mang en vestlig mann som har drukket seg godt tunnelsynt sammen med en vakker kvinne, tatt henne med på hotellrommet, og akkurat litt for sent funnet ut at han streng tatt burde vært en helt annen plass på den tiden av døgnet (vi vet hvem du er, og du er fortsatt et humoristisk samtaleemne). Vårt beste råd til nye reisende i Thailand: se alltid etter adamseplet.
Vil du vite mer om ladyboys, klikk deg inn på Wikipedia da vel.
Båtkjøring i Thailand
Etter å vært med på flere ulike båtturer i dette landet, både med store og små båter, kan vi vel si at fellesnevneren er at det går som regel veldig fort, og at det alltid er plass til noen til.
Thank GOD for Rock 'n' Roll
Kjerstis kveld:
Da det ikke ble noe av skumfesten (jf. forrige innlegg), bestemte vi oss for å prøve Rock City. Dette er et sted vi har gått forbi noen ganger, og i alle fall fra utsiden ser det ut til å være litt mer vår stil. Vi rocket oss opp på hotellrommet med en hel øl hver og ruslet bort rett før 22:00.
Vel innenfor dørene forsto vi kjapt at det ikke kom til å bli spilt verken dance, trance, house eller annen styggedom på dette stedet. Det var mørkt, det var en diger gorilla over scena og det luktet rock 'n' roll! Det så egentlig stappfullt ut, men ei bittelita serveringsdame geleidet oss inn i lokalet, fant et bord til oss, ba oss vente der, og kom tilbake med to stoler. Perfekt! Og i det øyeblikket vi fikk den første ølen i hånda startet live-musikken og lykken var komplett.
På scena befant det seg fire menn: en dyktig britisk vokalist, som for øvrig lignet litt på Boris Becker; en dyktig gitarist, svensk sådan; en latterlig dyktig bassist (jeg kan ikke mye om dette men det var slapping og tapping og tilnærmet gitarsolo den ene låta der gitaren til svensken konket), han var forøvrig den eneste lokale i gruppa og litt mindre enn bassen sin, og sist men ikke minst en trommis fra Bangkok, som ifølge Per-Erik faktisk var flinkere enn Håvard Gjestvang – og det sier ikke så rent lite. Med andre ord et fantastisk band! Og settlista var ikke mindre fantastisk. For to som har reist i Asia i snart tre måneder og ikke sett en el-gitar hele den tida, var et sett med rockeklassikere, framført hardt, høyt og intensivt, bedre enn både sjokolade og sex . Vinnerne kom som perler på snor: Basket case, Come as you are, Vertigo, Smells like teen spirit, Born to be wild, TNT, Summer of 69, Livin´on a prayer, og enda mange flere jeg ikke kommer på akkurat nå (pardon my beer soaked memory). 45 minutter med pur lykke.
Etter 10 minutters pause med Jackass på storskjerm (når jeg til og med synes det var artig sier det litt om hvor glad jeg var), var det klart for et nytt sett. Dog ikke med det samme bandet. Skeptisk, jeg var, som Yoda ville sagt det, men det var det virkelig ingen grunn til. Det nye bandet besto så vidt vi kunne se av bare thailendere (presentert som Weeeiii, Chaauuuu og Tuuuuu eller noe sånt), pluss vokalisten, som ved første øyekast så ut som hadde gått feil, og egentlig hørte hjemme i Simons Cabaret rett borti gata her (ladyboy-show), men som sang fantastisk mens han kastet på det lange håret sitt. Han byttet for øvrig på å synge med en eller ei (vi vet fortsatt ikke), som gjorde Zombie og Wake me up inside bedre enn jeg har hørt noen andre gjøre tidligere.
Lykkelige og småsusne i hodet vandret vi hjem igjen til hotellet. For en dag, for et liv! Perfekte timer i sola tidligere på dagen, kjøttboller i brun saus med potetmos og tyttebær til middag og ekte rock 'n' roll til kvelds.
Per-Eriks kveld:
Jeg ønsker ikke å komme på kant med alle der ute som er lidenskapelig opptatt av østens musikk og skalaoppbygning, men til tider synes jeg det høres ut som om man drar katten inn i stua etter halen. Lykken var derfor stor da vi entret Rock City i toppen av Bangla road, takket nei til en sprøyte-shot (jaja, en slik til å putte i munnen, for så å drikke innholdet, og på sikt å bli full, for så spyklein dagen derpå), ble geleidet inn til et lite bord med barkrakker og fikk servert en øl. På lerretet forran scena rullet "Jackass the movie 1", mens høyttalerne spøy ut rock, rock, rock. Så gikk lerretet opp, og hva så vi der? EN KJEMPE-APE. Rock City har dekorert scena med en gigantisk gorilla (Latin: Gorilla beringei graueri) med lysende øyne. Under den ruvet et trommesett med doble basstrommer og cymbaler nok til å gjøre den kinesiske armé grønn av misunnelse. Første band ut besto av thaier på bass og trommer, gitarist fra Sverige og vokalist fra England. Litt odd gruppe, men føy vøli som de spilte. Trommeslageren var en hellig opplevelse, og gikk Kim Ofstad (D'Sound) en høy gang. Resten av bandet var også drivende dyktige, og siden de først var et cover-prosjekt hadde de virkelig lagt sjela si i å øve inn en glanset settliste. De hoppet fra klassiker til klassiker, og stemninga sto i taket fra første gitarriff. Ølen sklei ned, og på et lite bord med barkrakker satt to reisende med tårevåte øyne. Dette hadde vi savnet!
Første band gikk av scena, og Jackass rullet ned igjen. På dette tidspunktet var utestedet ganske fullt, og allerede hadde folk tatt i bruk bordene som dansegulv. Dette selvfølgelig med varierende hell. I pausa gikk slem-pike-sykepleiere rundt med nye sprøyte-shot-injeksjoner som fulle europeere så ut til å sette veldig pris på (stakkars folk i dag).
Neste band gikk på scena, et band bestående av bare thaier. I tillegg til trad rockebesetning var det nå også tangenter. Hovedvokalisten var en thailandsk utgave av Jahn Teigen (utseendemessig, men også tildels i stemmen). I tillegg hadde bandet med seg enten en skikkelig guttejente eller en kastratsanger av rang. Stemmen var hvertfall lys og kroppen mandig. Dette bandet var mer for et party-band å regne, men kvaliteten var det ikke noe å si på.
Lyden er et kapittel for seg selv. Jeg har sjeldent opplevd bedre lyd på et konsertsted noensinne, og måtte på et tidspunkt opp til lydmannen for å applaudere ham. Han var middels god på engelsk, rødmet sjarmerende av rosen, og kunne fortelle at han dro i land 400 bath (ca NOK 70,-) per kveld, så han var storfornøyd.
Som den inngrodde amatørmusikeren jeg er, var dette en stor opplevelse, men også litt vemodig. Jeg vil gjerne rette en liten hilsen til: Erik N, Jøran, Petter, Lars Jonas, Morten Andreas, Bjørn Magnus, Andreas HB, Ruben, Kristian W, Yvonne, Jan Tore, Markus, Thor Even, Thomas H, Lars Andre, Bård H, Knut Anders, Håvar G, Lewi, Geir og Kjell F. Dere er min nærmeste inspirasjon i musikken. Noen av dere skal jeg spille med når jeg kommer hjem, noen av dere skal jeg nyte å være publikum til. Jeg savner dere alle sammen.
Jeg har bare en ting å si: Skum-party meg langt opp i pumpen!
søndag 27. desember 2009
Om strandliv og skum-party
Etter stranda gikk vi tilbake mot hotellet, og stoppet innom Håkans kafé som hadde salg på drinker og kjøttboller. Kombinasjonene kjøttboller i brun saus med potetmos, tyttebærsyltetøy og Mojito eller Summer Breeze var sær men meget velsmakende.
Vi er nå tilbake på hotellet en tur for å dusje, for så å innta Phukets nattliv. Tidligere har vi gått forbi en bar med Metallica- og AC/DC-logoene i neon på utsiden, så hvis dere er i området vet dere hvor dere finner oss. Skum-party kan rett og slett seile sin egen sjø.
lørdag 26. desember 2009
Tsunamien, fem år etter
Her på Patong Beach, Phuket var det i kveld en minnesmarkering for de berørte av katastrofen, der det var vakker musikk, taler og lystenning på stranda. Det var gravd flere hundre hull i sanda og i hvert av dem ble det tent lys. I tillegg ble det sendt opp massevis av små varmluftsballonger som dannet en ekstra ”stjernehimmel” denne vakre 2. juledagskvelden.
Første juledag, en dag for ettertanke og grovbrød
Etter busstasjonen tok sjåføren oss til kjøpesenteret Central Festival, et vestlig kjøpesenter med air condition og amerikansk julemusikk på platespilleren. Første stopp var på Sushirestauranten Zen, som laget meget velsmakende mat til oss lykkelige gjester. Etter lunch tok vi en runde rundt på senteret, og endte opp på Tops Market, en thailandsk utgave av ULTRA, Meny eller ICA Gourmet. Her har de alt en utsultet langtidsreisende kan drømme om, og vi endte opp med grove rundstykker, grovbrød, røyket laks av ypperste (norsk) klasse, kanel, smør og appelsinjuice. Etter fullendt kjøp, gikk vi ut til vår trofaste sjåfør som hadde brukt ventetiden på å slå av et par røverhistorier med sine kolleger.
På kvelden var det festmåltid i "heimen". Vi bestilte eggerøre, i tillegg til grovt bakeverk, Vossafår og spekeskinke som allerede lå i kjøleskapet på rommet. Til dessert disket Per-Erik opp med Vestlandslefse med smør, sukker og kanel. Kan livet bli bedre?
fredag 25. desember 2009
Julaften i Thailand
klokken 19:00 var det tid for hotellets julebuffet, der de hadde gjort seg flid med å tilberede kalkun, en slags stek, masse ulik frukt, et mindre vellykket sushi-bord, hummer, stekte grønnsaker, en omfattende rekebuffet og stekt fisk. Maten smakte veldig godt, og betjeningen hadde gjort det de kunne for at vi skulle føle julen på kroppen. Juletreet blinket som et varselslys, betjeningen gikk med nisselue (med unntak av Sikhene som drev plassen, de hadde jule-turban som egentlig er helt lik hverdags-turban) i tillegg hadde de røde t-skjorter. En av betjeningen hadde ikke funnet juleantrekket sitt, og tenkte sikkert "rødt er rødt" og hadde kledd seg i komplett Manchester United-kostyme i stede. Alt dette akkompagnert av det vertskapet mente var passende julemusikk: svensktoppar. Middagen toppet seg med at en røykmaskin ble skrudd på, og ned trappa fra bassenget kom julenissen med sekken full av pakker som alle gjestene fikk. Det skulle imidlertid vise seg at nissen var en av stamgjestene, en litt (bak)full, korpulent herremann som hadde klart å sette på seg filtskjegget på vranga. Ubetalelig underholdning.
Etter middagen gikk vi tilbake til rommet der vi åpnet julepakker på estisk vis (før julepakken kunne åpnes måtte det fremføres et dikt eller en liten sang, gjerne egenkomponert). Resten av kvelden brukte vi til å ringe hjem til familie, se litt Family Guy og til slutt motta en siste julegave fra Bjørn Magnus: En geit til folk på flukt.
torsdag 24. desember 2009
BeckBack Backpack i Thailand (Julespesial)
Vi har dessverre litt problemer med youtube om dagen, så vi må legge ut filmen som en Quicktime. For de av dere som ikke kan spille av filmen, last ned Quicktime her.
Julemorgen i Thailand
GOD JUL ønskes til alle hjemme i Norge! Vi savner dere og er glade i dere.
Vi ligger jo noen timer foran dere, så her har klokka allerede rukket å bikke formiddag. Julemorgenen er jo alltid veldig spesiell og koselig hjemme i Norge, og Per-Erik har virkelig gjort sitt beste for at jeg skal ha det så koselig som mulig i dag, selv om vi ikke befinner oss i moderlandet.
Jeg våknet til en morgenfrisk kjæreste, som ønsket meg god jul, og lurte på om jeg hadde lyst til å ligge å dra meg en halvtime til. Det er jo alltid deilig, så jeg takket ja til den kosen. Så, etter at jeg våknet til liv, foreslo han at vi skulle åpne en pakke hver oss med en gang. Kjempeforslag! Vi valgte å åpne de pakkene vi visste inneholdt godteri, for man skal jo stappe sukker i trynet på julemorgenen. Plutselig måtte Per-Erik ut en liten tur, for så å komme tilbake med blomster til meg, som han hadde avtalt å hente klokka 10. Fin fyr altså!
Og ikke nok med det. Da jeg lå i senga, med smågodtskåla godt inne i armkroken, hører jeg plutselig en kjent lyd, som jeg raskt kunne identifisere som kjenningslåta til Tre nøtter til Askepott. Så da lå plutselig verdens heldigste jente i armkroken til verdens beste kjæreste, med verdens største bolle Candy King i mellom oss og så på verdens kjæreste juletradisjonsfilm. Jeg fikk se filmen for kanskje 15. gang, og besteste for første gang. Utrolig koselig!
Etter det fikk jeg servert nystekt eggerøre til grove knekkebrød med Våssafår og spekeskinke til frokost. Og i tillegg så ringte han det forrige hotellet vi bodde på, fikk lokalisert kjolen jeg glemte igjen der, og sørget for at den blir sendt hit til oss. Ei jente kan ikke be om mer. Hun kan faktisk ikke det.
onsdag 23. desember 2009
Vi har fått pakkesanger fra Norge!
Tusen takk for alt vi har fått!
Julegaver:
Til Per-Erik fra Lady-nissen
Til Kjersti fra Bror og Jorunn
Til Kjersti fra Lady-nissen
Til Per-Erik fra Jorunn og Per A.
Til Kjersti fra Totenvika og Lillo
Til Per-Erik fra familien Bror
Til Per-Erik fra Totenvika og Lillo
Til Kjersti fra familien Bror
Til tante og onkel fra Filip
Tre ulike utgaver av Se og Hør
Et Woman
Et Det Nye
Et Vi Menn
To Nemi julehefter
To Pondus julehefter
Tom og Jerry julehefte
Tommy og Tigeren julehefte
Nr. 91 Stomperud julehefte
Viggo julehefte
Larsons Gale Verden julehefte
Billy julehefte
En utgave av Varden med Reinor Limi-intervju
Wasa havre fullkornsknekkebrød
Siljans juleknäcke
To Bjørn havregrøt
Mills kaviar
Vossafår
Spekeskinke
Leverpostei
Makrell i tomat
Kyllingpostei
Solbærtoddy
Kakao
Gløgg og gløggmiks
Vestlandslefsa
Kanelsnurrer (giflar)
Pepperkakehusbyggesett
Candy-King
Fruktkarameller
Melkesjokolader
M&M´s peanøtt
Stratoser
Marsipangriser med og uten sjokoladetrekk
IFA
Knott
Jule-Laban
Salte potetskruer
Kokosboller
Sminke- og hudprodukter fra Lady Raufoss
Istid 3, dvd
Diverse post til Kjersti fra Totenvika
Juleservietter
Penn fra Lady Raufoss
Svart badeand (made in China)
tirsdag 22. desember 2009
Lars Monsen, eat our dust!
Ute på gata ventet en pick-up som var malt hvit med pensel, og tre morgenfriske Thaier. Det skulle imidlertid vise seg at vår guide for dagen også jobbet som tatovør de dagene turistnæringen sviktet ham. Han skulle ta oss med på Ko Samuis dagsturprogram som består av følgende:
Grandfather & Grandmother Rock
I følge legenden skal to elskere ha druknet seg i dette området da familiene deres nektet dem å gifte seg. Dette skjedde mest trolig et par år før Babylons hager begynte å henge. Resultatet av dette er at naturen har formet en stein som ser ut som en penis, og en annen stein som har sprekken til en vagina. En ganske klam stopp, men utsikten forøvrig er veldig bra, og du forlater plassen med sjøsprøyt i håret.
Arbeidende apekatter
Ko Samuis hovedeksport er kokos. Den mest effektive måten å plukke kokosnøttene på er å benytte seg av apekatter (som får betalt i bananer, ja!). De blir trent opp når de er rundt to år gamle, for så å kunne tjenestegjøre som klatrer og plukker frem til de avgår ved døden (rundt 20-25 år gamle). Det er ikke uvanlig å se biler med apekatter på vei til jobb på Ko Samui.
Mumifisert munk og Wat Kunaram tempel
Buddhisme virker som en smidig trosretning, hvertfall slik vi har skrapt i dens overflate (arrester oss gjerne, vi har ikke argumentene i orden). Så mange som 94% av Thailands befolkning er buddhister og templene er mange. Utsmykningen er helt vanvittig med bladgull og skinnende stener. Faktum at de i tillegg har dekorert sine templer også med hinduistiske guder slik at alle får plass i samme tempel er en fin ting. Den mumifiserte munken er ikke bare et uttrykk. I et glassmonter sitter det en mumie. Historien sier at det var en Thai som fikk sitt kall som 50-åring, hadde gode kunnskaper innen meditasjon og var klarsynt. Han skal ifølge historien ha forutsett sin egen død. Vår guide kunne fortelle at han sluttet å ta til seg mat, og de siste tre månedene av sitt liv tok han kun til seg væske.
Tigerfotografering og elefantshow
I Safariparken Namuang er det mulig å la seg fotografere sammen med slanger, tigre, elefanter, apekatter eller fjærkre. For en liten sum penger vel og merke. Vi betalte lett litt penger for å ha en tiger på fanget. Dette var stas! I tillegg har parken elefant-show, krokodille-show, fugle-show og ape-show. Vi hadde booket tur inklusivt elefant-show, og show ble det. Tre elefanter i økende størrelse gjorde de utroligste kunster. Showet var veldig morsomt og sjarmerende. Barna blant publikum storkoste seg, og det gledet ekstra å se at dyrene hadde det veldig fint (tross i at de var i fangenskap).
Elefantridning
På utsiden av Namuang står elefantene i rekker og venter på å få frakte turistene en kort rundtur rundt parken. På grunn av langt program blir ikke elefantturen særlig lang, men hvor mange dager i året blir man fraktet rundt på en elefant da? Det er verdt å tipse elefantsjåførene litt.
Fossefall og svømming
Ikke så spektakulært som brosjyrebildene skulle ha det til, men pent var det. For de av dere som bor i Gjøvik, gå heller på nedsiden av Mustad industripark. Skiensfolket kan ta en tur ut til Mormonerkirken på Gjemsø, for så å spasere innover mot byen igjen. Dessverre for oss var det ikke mulig å bade der på grunn av alt for mye nedbør den siste tiden.
Buddha Magic Garden
En av Ko Samuis innbyggere Nim Thongsuk bygget området for meditasjon og rekreasjon i perioden 1976 og to tiår frem. Langs en liten elv har Thongsuk hugget ut steinfigurer fra Buddhistisk historie, og laget en liten scene fra sitt himmelrike.
4 x 4 Jeep Trip
Redsel får en ny definisjon etter at du blir plassert i en smal toseter på taket av en jeep uten noen form for polstring eller sikkerhetsutstyr, for så å sette i full fart utfor de smale skogsveiene som slanger seg nedover Ko Samuis fjell. Når man i tillegg har en sjåfør som tenner på redselsbrøl, og anser det som bonuspoeng hver gang han treffer en dump eller turistene treffer en overhengende gren, blir det fort litt hektisk. Vi brukte syv timer totalt på turen, hvorav en time på taket av bilen. I etterkant kan ingen i gruppen si at de husket noe mer av utsikten, selv om guiden påsto at det var på toppen av taket man så det virkelige Ko Samui. Uavhengig hva vi så eller ikke var det virkelig verdt det. Fullstendig galskap i ukontrollerte former er godt fra tid til annen, og det får du ved å sitte på taket av en jeep i full fart. Vi anbefaler folk som kommer etter oss å trene armmusklene før de tar turen.
Vi digget karene som tok oss rundt på øya. De var utrolig avslappede, og var mer opptatt av at vi skulle ha det morsomt enn at vi skulle sitte igjen med mye historie om Ko Samui. Det virket som om sjåføren brukte mer tid på å lete etter edderkopper og slanger i veikanten (for så å bære stolt inn i bilen til oss), enn å følge med på veien. Guiden på sin side var bare avslappet og cool.
Hvis du vil ha en fin dag på Ko Samet, og i tillegg oppleve litt av hvert, kontakt Treetop View Adventure / Kritat på telefon 077-484464
mandag 21. desember 2009
BeckBack Backpack i Vietnam
Vi har dessverre litt problemer med youtube om dagen, så vi må legge ut filmen som en Quicktime. For de av dere som ikke kan spille av filmen, last ned Quicktime her.
Ban´s diving resort, Ko Tao
Her finnes det et utall steder man kan bo og like mange dykkesjapper. Vi valgte Ban´s diving resort, som er en veldig stor resort, med drøssevis av rom i ulike prisklasser og hele 39 dykkeinstruktører som kan ta deg ut til Ko Taos 26 dykkespotter. Hvert rom har én pris om du kun vil overnatte, en litt rabatert pris de dagene en dykker melder seg opp til "fun dives" og enda billigere om en av gjestene melder seg opp til dykkekurs. Vi bodde på to ulike rom. Et standard dobbeltrom med AC og varm dusj til 1000/800 bath (175/140 NOK) og et litt mer fancy dobbeltrom med AC, varm dusj, kjøleskap og balkong til 1500/1200 bath (265/210 NOK). Det første rommet var mer enn bra nok for oss, men pga en veldig stor gruppebestilling og seine avtrekkere på vårt reisefølge i forhold til å forlenge romleia, måtte vi oppgradere de siste to nettene. Det finnes også både billigere og dyrere rom man kan velge, blant annet familierom, altså noe for en hver smak.
Langs Sairee beach ligger det en rekke restauranter og resorts nede ved strandkanten, og rett bak stranda går en vei der det ligger butikker, kiosker, restauranter og alt annet du måtte trenge. Rommene til Ban´s ligger på oversiden av veien, mens den tilhørende restauranten ligger nede ved stranda, og du har den beste utsikten til en vakker solnedgang. De har også bord på selve stranda om det skulle være et ønske. På kveldstid er det flammeshow, happy hour, live musikk og god stemning på Ban´s restaurant og i baren Fishbowl.
Alt i alt er Ban´s en grei plass å bo på, spesielt om du dykker. Men, det er litt stort og upersonlig, og man føler seg litt som en del av en samlebåndsoperasjon. Det finnes flere mindre, mer koselige og personlige, men noe dyrere plasser vi nok hadde valgt om vi bare hadde vært på et par ukers ferie. Thailand er kjent for veldig smilende og hyggelige mennesker overalt, men her på Ban´s var det faktisk ikke noe særlig service å skryte av. I tillegg var vi veldig uheldige med været, men det kan jo ikke plassen lastes for.
For Ban´s hjemmeside, klikk her