Norge, vårt Norge!

Vi er endelig ankommet Norge etter 267 fantastiske dager på tur, eller omtrent 6400 timer sammen i ett strekk. De siste dagene har vært ganske rolige, og terskelen for å gå ut, og ikke grave seg ned i en sofa med film og data har vært ganske høy. Vi har brukt litt tid på å oppsummere hva vi har vært med på de siste månedene, noe som ikke har sunket helt inn enda, velge ut favorittbilder (for Per-Erik 1596 stk, så hvis du treffe ham, ikke spør om han har tatt noen fine bilder. Da blir du sittende!), i tillegg til å prøve å komme i kontakt med arbeidslivet igjen, slik at det kan komme litt penger inn igjen. Som vi har nevnt på tidligere er vi vanvittig flinke til å jobbe til å være så arbeidsledige som vi er for øyeblikket. Vi har litt småsaker for å komme gjennom sommeren, men sitter du med et par jobber som kan passe nettopp oss på innerlomma, ikke nøl med å kontakte oss for CV og mer informasjon.

Vi kommer til å oppsummere mer av turen etterhvert, men starter med å snakke litt om været.

Hva har skjedd i landene vi har besøkt mens vi har vært på tur:
Vi har ikke stått midt oppe i så mye, med unntak av små etterskjelv i Chile, snøstorm i Beijing (ikke uvanlig, bare uvanlig tidlig) og tsunamivarsel på Fiji, men i de landene vi har besøkt har det skjedd endel enten rett før eller etter vi har vært der.
Sandstorm i Sydney
Tsunamivarsel på Fiji
Tyfonvarsel i sør-Japan
Snøstorm i Beijing
Flom i Vietnam
Jordskjelv og tsunami på Haiti
Jordras i Brasil
Flom i São Paulo
Jordras i Peru
Jordskjelv og tsunami i Chile
Oljelekkasje i Mexicogulfen
Bombevarsel i New York

Jordraset i Peru var med å påvirke turen vår, slik at vi dro til Chile istede, men stort sett har naturen ikke påvirket vår reise spesielt. Det skal vise seg at VG og Dagbladet er "de i verden" som er best til å grave frem naturkatastrofer, så folk i Norge har stort sett vært godt informert lenge før vi har visst noe.

Nå er det tid for mammamat på hver vår kant. Skriver mer senere.

En siste tur på Manhattan

Både Beck og Back har begynt nedtellingen nå (kanskje ikke så rart med tanke på at det bare er én dag igjen før vi setter oss på flyet tilbake til Norge). Med kort tid til hjemreise har eventyrlysten gått ut av kroppene våre, og vi bruker stort sett de siste dagene til å sove litt lenge, spise sen og billig frokost, gjøre de siste bildetingene og spasere litt gatelangs.

I går var vi en tur på Ground Zero, en plass vi begge har vært før. Per-Erik i 2004 og 2005, Kjersti i 2007. Vi hadde kanskje en litt for høy forventning til hvordan det skulle se ut her. For våre utrente øyne ser det ganske likt ut her som i 2004. Mye av grunnarbeidet skal være gjort, men en av vaktene kunne fortelle at byggeprosessen går veldig langsomt, og at det fortsatt er mye følelser knyttet plassen og til utførelsen som også er med på å sinke prosessen. Vi lovet hverandre hvertfall IKKE å "ikke reise tilbake til New York før det nye bygget er oppe".Heldigvis er det så masse å se i gatene i på Manhattan, at man trenger mer tid enn penger for å kose seg (og tid har vi hatt godt med). Little Italy og Chinatown er fine områder, det samme er Soho, Noho og Time Squares (hvertfall som gående).
Et lite historisk tilbakeblikk: Første kvelden Per-Erik tilbrakte i New York for 14 år siden, spiste han på nabosjappa der han bodde. Stedet het, og heter fortsatt Maria's Pizzeria, og ligger i krysset Amsterdam ave og 103 street og serverer "verdens beste" kjøttbolle pizza. Den er faktisk så god at Per-Erik har vært innom plassen alle gangene han har vært i New York, og denne gangen var ingen unntak.
Nå er det tid for den siste LOST-episoden som noensinne kommer til å bli vist, på live, amerikansk TV, så er det pakking for å dra HJEM! Vi er nok litt ute av oss om dagen, det er ganske vilt at nesten ni måneder med reising snart er over. Det skal bli utrolig koselig å møte alle igjen.

Broadway Hotel NYC, USA

Så godt som i krysset 101st street / Broadway ligger Broadway Hotel NYC. Enkelte ganger presenterer de seg også med hostel i navnet sitt, da de i tillegg til å ha dobbeltrom med do og dusj på rommet til en pris over vårt budsjett, også har to-manns sovesal, i praksis et ganske stort rom uten noe annet enn køyesenger og en vask med speil i hjørnet, og toalett med dusj på gangen. Det er også alt vi trenger for å bo i New York. Byen er tross alt på utsiden, ikke inne på rommet! At sengetøyet og håndklærne byttes hver dag er jo en skikkelig bonus, som vi ikke forventet, men er veldig takknemlige for. Rotet på rommet er ikke inkludert i prisen, men er streng tatt prisen å betale for å ikke ha klesskap. Hostellet tilbyr også ulike aktiviteter som gratis gåtur med guide, ulike bar-tours (til ulike priser). Vi benyttet oss ikke av noen av dem, men de så veldig bra organisert ut.

Det som gjør Broadway Hotel så bra er fellesområdet. På baksiden av lobbyen er det et stort rom med flatskjermer, internettkafé, kjøkken med kjøleskap til egen mat, brus- og godteriautomater og mange mange godstoler og en skinnsofa. Taket er fylt med høyttalere, og hver dag (hele dagen) er det relativt nye filmer på skjermen. Gratis WiFi forekommer også i varierende hastighet (tregest på kvelden og ganske ok på dagtid).

Vi har hatt et supert opphold, og er glade for at vi klarte å finne en såpass god deal så "sentralt" på Manhattan. For vårt rom betalte vi rundt NOK 400,- per natt (mai 2010). Det inkluderer endel skatter og avgifter som ikke er innbakt i den opprinnelige prisen du finner på nettet. Nærmeste Subway ligger på 103rd street/Broadway altså kun få meter fra Hostellet. I tillegg er hostellet behjelpelige med det meste inklusiv shuttel eller taxi til flyplass, sending av favoritt TV-show eller hva det måtte være.

For å komme i kontakt med hostellet, klikk her.

Favorittbildene fra Cuba

Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra Cuba. Klikk her for å ta en liten titt.

New York på lavbudsjett

Jammen er det tøft å være fattig i NY. Vi sliter med å gjøre det vi har lyst til, nettopp fordi det vi har lyst til koster penger vi for øyeblikket ikke har. I tillegg har dollarkursen gått opp, så pengemessig er det bare stusslig. Museum of modern art (MoMa) koster "bare" 20 dollar (130 NOK), så det kan det hende vi får til. Og bestiller vi via nettet kan vi få det enda billigere. Men det er omtrent det eneste. Vi hadde lyst til å ta de røde turistbussene selv om vi har tatt de før. Det er alltid en fin måte å se byene på, men for én dag kostet det 44 dollar (285 NOK) og for tre dager skulle de ha 56 (365 NOK). Vi skal kjøre MYE buss for å gjøre opp for den prisen. "Ripley´s believe it or not" kunne vært spennende, og der har vi heller ikke vært før, men prisen per hode var 29 dollar (190 NOK) ... Heldigvis er det mange kjentfolk i byen om dagen. På torsdag traff vi Line i hennes bydel East Village. Slike ting er koselig og gratis, i tillegg til å ligge i Central Park i sola som vi også har store planer om når vi er ferdig med å vandre gatelangs.
I tillegg har Per-Erik spart penger til å kjøpe seg iPad 3G, og i går kom den endelig, etter å ha vært på venteliste i to uker. Kjersti har ikke spart til noe spesielt, men har i alle fall kjøpt seg I love NY-trøye til tre dollar. Passe pris det! Neste store investering blir en treliter med vin til Vinjerock - og den skal vi spleise på.På tide at vi kommer oss hjem nå. Håper mor Beck og mor Bjørnback har lyst til å fôre to sultne, fattige verdensomreisende noen dager framover. Vi lover å ta oppvasken.

Rusletur i New York

Vi er og blir litt bedagelig anlagt. På grunn av striregn den 18. mai, valgte vi å bruke hele dagen inne i en sofa på hostellet vårt. Heldigvis kom det en 'face' rundt klokken 16 som først av alt dro oss opp til å spise frokost, for så senere få på oss klær og treffe Andreas og hans folk. Utrolig hyggelig å snakke norsk med andre enn hverandre igjen.I går sto vi opp i dugelig tid, gikk ut i høstværet, og misjonen for dagen var å skaffe billetter til en musical. Øverst på lista sto The Phantom of the Opera, og den ble det. På Times Square, finnes det en billettbutikk som selger rabatterte billetter til show som går samme dag. Her er det førstemann til mølla-prinsippet, og køen er lang. Gulroten er at i andre enden kan billetter til favoritt-musicalen din ligge å vente til opptil halv pris. Vi fikk 40% rabatt på våre billetter, og endte opp med å betale 157 dollar for to billetter. Steike dyrt, men tross alt siste rest av kosekonto-pengene våre som var øremerket til musical-billetter allerede i september i fjor. Hvis du vil lese mer om rabatterte billetter på Times Square, klikk her.
I mellomtiden mellom billettkjøp og forestilling, vandret vi litt gatelangs, kikket på mennesker, kjøpte billetter til Alice in Wonderland 3D på IMAX-kino i dag, og bildetagning.
The Phantom of the Opera var storslagent. Vi har ingen evner til å analysere showet, men sangen var overlegen, effektene gode, og historien tåretrillende. Det er kanskje en grunn til at det er den musicalen som har gått lengst på Broadway. Vi er forelsket i show, bare synd at lommeboka sier noe annet.

Nå er vi på vei for å møte flere kjentfolk, følg med for fortsettelsen.

Nasjonaldag og kjendiser

Som dere sikkert har skjønt kom vi oss etterhvert til New York. Ei natt på flyplassen er kanskje ikke å anbefale for alle, men vi koste oss som best vi klarte. De første par dagene brukte vi på å rusle rundt i gatene, kjøpe nye truser og sokker på HM og sove ut.
Men, i går var det 17. mai! Vi hadde bestemt oss for lenge siden at denne dagen skulle feires på Sjømannskirken i NY, og håpet om å få kloa i en vaffel var stort. Vi hoppet over gudstjenesta, men planla å komme oss dit til barnetoget klokka halv fire. På veien stakk vi innom Apple Store på hjørnet av Central Park, dit iPaden til Per-Erik forhåpentligvis kommer før vi reiser herfra. Den butikken er jo himmelen for enhver Apple-bruker og litt helvete om lommeboka er like tom som vår. Tomhendte ruslet vi ut igjen. Butikken er forøvrig åpen 24 timer i døgnet - alltid - for den som er interessert!På veien stoppet vi forresten opp utenfor et fancy hotell, der en haug med paparazzier holdt til. Nysgjerrige som vi er, lurte vi jo på hvilke kjendiser de ventet på. Vi tok bilder av de som steg ut av bilen, og etter litt hjernevrenging og senere googling kom vi fram til at vi har bilder av mora i Gilmore Girls (Lauren Graham) og broren til Dexter i Six Feet Under (Peter Krause). Kanskje ikke de beste paparazziene, når vi bruker fem timer på å finne ut hvem som er på bildene, men artig læll.Angående kjendiser, så er det jo en del "kjente" nordmenn som bor i USA, og vi så jo noen av disse på 17.mai. Stargate-gutta Mikkel S. Eriksen og Tor Erik Hermansen var der, det samme var tidligere supermodell Sunniva Stordal. I tillegg var Sturla Berg Johansen en kjapp tur innom, men det kan vi ikke bevise med bilder. Det var flere der også som garantert var modeller eller forsøkte å bli det, men vi kjenner verken navn eller ansikter på slike.
Hehe, nok kjendiser! Vi kom fram ca en halvtime før barnetoget og Per-Erik kastet seg umiddelbart over Soloen og wienerpølsene med lompe (ketchup tur/retur, sennep tur) de solgte på utsida. Inne fotsatte vi med vafler med jordbærsyltetøy, kaffe og Fruktnøtt. Puh. Men, det er lov på 17. mai. Barnetoget var overraskende langt og ble ledet av en glad kar i rosa Moods-dress. Han skulle foresten senere vise seg å være klassisk pianist. Snakk om feil førsteinntrykk. Barna var bunadskledd med norske flagg i ansiktet, og sammen med presten (ved navn Per Erik) og en høyttaler koblet til et agregat fra krigen marsjerte de rundt kvartalet til klassiske 17. mai-toner. Ved tilbakekomst tok Bergens Politiorkester over, og de framførte alle melodiene vi er vant til å høre på nasjonaldagen. Per-Erik (ikke presten, men han andre) er vant til å ikle seg korpsuniform og på spørsmål fra Kjersti om han kunne alle låtene som ble spilt, var svaret: alle stemmene på alle instrumentene på alle låtene. Jaja, det kunne vel ikke jeg vite vel :) Erfaring eller ikke med korpsmusikk, vi ble begge litt blanke i øya til "Ja Vi Elsker", og en uke føltes plutselig veldig lenge.Etter barnetoget gikk alle inn (stappfullt, sikkert 150-200 mennesker) og folkemusikerne Tørvikbygd hadde underholdning for barna. De store barna koste seg også! Etterpå gikk vi rundt hjørnet for å finne oss litt mat, og selv om vi ikke klarte å oppdrive kjøttkaker, fant vi oss noen kjøttboller som fungerte som substitutt. Etter maten, gikk vi tilbake til Sjømannskirken, og kikket på live streaminger fra NRKs 17.mai-sendinger.

Klokka 19 var det klart for kveldens festprogram. Tørvikbygd spilte og sang, sang gjorde også Kjersti Kveli og Aksel Kolstad spilte Grieg på piano (han i rosa dress og orange Nike-sko altså). Festtaler for kvelden var Stein Villumstad fra "Religions for Peace" og i tillegg hadde konsulen fra ambassaden med hilsen fra Kongen og Dronninga. Til slutt viste de en haug med bilder fra Norge på lerret og kvelden tok sakte men sikkert slutt. Beck og Back tok banen opp igjen til upper west side, der vi bor, og sa seg storfornøyde med dagen.

Favorittbildene fra Chile

Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra Chile. Klikk her for å ta en liten titt.

Jaja, så satt vi her da ...

Vi kommer til å skrive mer om denne dagen senere, men nå må vi prøve å få oss litt søvn. Som en del i vår nye økonomireise, har vi valgt å tilbringe natta på Miami International Airport i stedet for å bruke penger på så alt for dyre hoteller som er i nærheten. Flyet går klokken syv i morgen tidlig, så vi har funnet oss gode stoler, strøm til datamaskinene og kostet på oss 8 dollar hver på internett for hele natta (Per-Erik har også brukt endel tid på å tvinne bart). Vi kan virkelig anbefale alle å ta ei natt fra tid til annen på en flyplass: For det første er det langt mindre stress her på natta, og for det andre setter man langt mer pris på en seng etterpå.

"natta"

Hostel Miami Beach, Miami, USA

Hvis du er en person som er glad i futt og fart, og i tillegg liker godt tilrettelagte plasser, har du å melde deg på Hostel Miami Beach. Hostellet ligger godt plassert på niende gate, South Beach, nært til alt du måtte trenge, hvis det du trenger er shopping, strand, pene mennesker, restauranter, tatoveringsplasser og uteliv.
Da vi ankom ble det spilt livlig musikk i lobbyen, og det største skiltet var type neon og budskapet gjennspeilet litt stemningen på huset: Cold beer! Vi sjekket inn, og fikk god hjelp av resepsjonisten. Det trådløse nettet var gratis og raskt, men dessverre fungerte det kun i lobbyen. Inkludert i prisen var alt av mat, det vil si frokost, lunch og middag. Vi fikk kun med oss en lunch, og det var et pizzastykke som smakte akkurat så amerikansk som det skulle (positivt).
Rommet vårt var OK, med to 150 cm senger, en pitterliten flatskjerm på veggen, kjøleskap, AC, og bad med dusj og toalett. Det syntes godt at dette rommet hadde vært med på en og annen fest, men rent var det og klor luktet det.

For de som ikke plages av stor trafikk av feststemte 23-åringer på første ferie lenger vekk enn Grand Canaria (eller om du for all del er en av dem) anbefaler vi plassen. Lokaliteten er gull, og prisen (US $ 100,- mai 2010) er heller ikke så alt for gal hvis du får med deg alle måltidene, og i tillegg benytter deg av tilbud som: strandvolleyball, VIP-tur til Nikki Beach (utested), dagsturer til Key West og Everglades (koster ekstra) og så godt som daglige fester og andre aktiviteter. For litt sartere sjeler (skriv: de som sover lett) kan vi kanskje anbefale andre plasser langs South Beach (det skorter sjeldent på ledige rom i området, bare bestill litt i forkant i høysesongen). Vi sov som steiner begge to, og hadde et supert opphold på Hostel Miami Beach. De var også behjelpelige med å ordne leiebil for oss.

For hostellets hjemmeside, klikk her.
For å bli fan av hostellet på Facebook, klikk her.

To hattekjørere vender snutene sørover

Etter en spennende gårsdag med alligatorer og slanger i Everglades, var det i dag torsdag tid for å kjøre nedover The Florida Keys. Det er mange øyer satt sammen av veier og bruer, som fører helt ned til USAs sørligste punkt: mile 0 i Key West. Derfra er det bare 90 miles (omtrent 145 kilometer) over til Cuba.
Turen nedover var skikkelig flott, og vi hadde noen fotostopp slik at vi fikk foreviget opplevelsen. Vel framme i Key West oppdaget vi fort at dette var en skikkelig turistplass. Ganske masete og ganske likt mange andre steder. Restauranter, sjapper som selger t-skjorter, buer med sigarer og happy hour på spriten. Sett bort i fra spriten er det meste overpriset. Vi hadde allerede antatt at det kunne være sånn, og at det var bilturen som kom til å være det fineste med dagen, og det fikk vi vel rett i. Vi ruslet ned til 0-punktet og spiste en god middag og ellers kikket vi bare rundt. Vi hadde også bestemt oss for å kjøre opp igjen til Homestead for å sove, da det er mye billigere der og vi kan bruke dagen i morgen på å slappe av ved poolen og ringe hjem i stedet for å bruke masse penger vi ikke har på turistting vi ikke trenger. Smarte, økonomiske reisende i bag der altså.Turen opp igjen ble litt lang, selv om det kun tok tre timer. Sikkert fordi vi allerede hadde kjørt der en gang den dagen, og litt av magien var forsvunnet. I tillegg hadde vi kun råd til å ha en sjåfør på bilen, så Per-Erik var den trofaste føreren, som nok en gang tok oss til trygg gjestehavn. Dette var muligens mye grunnet konstant kald drikke på hans nykjøpte, rosa Bubba Keg. Knights Inn tok i mot oss i kveld også, dog resepsjonisten kunne fortelle at vårt faste rom dessverre ikke var ledig. Det skal nok gå bra.