Meliá Santa Maria

Etter et par supre dager i Santa Clara, var det på tide å reise ut til Cayo Santa Maria. Vår kjære venninne hos reisebyrået San Cristobal i Havana hjalp oss med å finne denne "skjulte perlen". Pakketurister til Cuba reiser stort sett til Varadero, som er den mest kjente cubanske stranda, unntatt kanadierne da - og oss.

Cayo Santa Maria er en øy du kommer til etter å ha kjørt 49 kilometer på en vei fra fastlandet og ut til øya. Som en bru egentlig, bortsett fra at det er en vei. Kanskje den peneste vi har sett. Det er en 4-5 hoteller der ute. That´s it. Vi var nødt til å praie oss en taxi i Santa Clara for å komme ut dit, og hadde avtalt med sjåføren å stoppe i Remedias på veien for å kikke litt rundt. Det var ikke så mye å se akkurat der, men vi ble "overfalt" av to fransk-kanadiere som hadde hatt en litt hard feiring av den enes bursdag dagen før, blitt med noen lokale helter på fest der inne på fastlandet, og kom seg ikke tilbake til øya og hotellet der to koner ventet i spenning og sinne på når ektemennene skulle dukke opp igjen etter festen. De bønnfalt oss, så vi tok med oss disse to stakkarne og sparte med det litt på taxi-regninga også. Vi skjønner ikke så mye fransk, men at damene var sinte da vi kom fram - det skjønte vi!
Vel framme på hotellet vårt, Meliá Santa Maria, måtte vi vente i en halvtime på å sjekke inn. Det var tross alt all inclusive, og om vi ville inn på området før klokka 16:00 måtte vi betale 25 CUC (170 NOK) hver oss. Ikke særlig aktuelt. Til slutt fikk vi nå rommet vårt, og det var definitivt høyere standard på det enn vi var vant til. Likevel vil vi nok driste oss til å si at det ikke er femstjerners, selv om reklamen sier noe annet. Uansett var det stort rom, tre svømmebasseng, tre a lá carte-restauranter, en buffet-restaurant, en strandrestaurant, en snack-bar og et lass med skjenkesteder. Hver dag er det en drøss av aktiviteter som avholdes, som tai chi, bueskyting, salsadans, vanngym og spanskkurs. I tillegg har de en scene der en gjeng flotte dansere underholder med imponerende kroppsbeherskelse og rytmesans kveld etter kveld. Spesielt en av "glad"-guttene var så søt og blid da han vrikket på hoftene, at vi lurte på om vi kanskje skulle ta han med hjem som humørspreder. Mat og gladgutter til side, det kanskje aller beste med hele stedet er stranda. Den er noe av det vakreste vi har sett noen gang. Hvit, kald sand, blått, varmt hav og drøssevis av plass og solstoler. Herlig!
All inclusive tiltrekker seg tydeligvis en litt spesiell kundegruppe. En veldig høy prosentandel av gjestene var ett eller annet sted mellom ekstremt overvektige og sykelig feite. I tillegg drakk de ekstremt mye rom og ble relativt høylytte etter hvert. At de i tillegg ble ekstremt høylytte på fransk hjalp jo ikke så mye. Det skulle nemlig vise seg at denne stranda er den franske delen av Canada sitt Gran Canaria. "Alle" var fra Montreal eller Quebec, og alle som jobbet på hotellet snakket fransk. Litt som på Gran Canaria som nevnt, men der snakker de svensk. Når da Island i tillegg bestemmer seg for å spy ut over resten av Europa og stoppe flytrafikken, og folk fra USA ikke har lov til å komme til Cuba, var det kun oss utenom kanadierne.
Vi storkoste oss de fire dagene vi var der. Sola sto høyt på himmelen hver dag og vi jobbet iherdig med brunfargen. På kveldene spiste vi god mat, tok oss en (dobbel) Bailey´s i baren og så på danseshow. Vi burde kanskje drukket mer mojito og cuba libre, men siden rom er den billigste råvaren i drinkene på Cuba, ble de som regel litt i sterkeste laget for utrente all inclusivere som oss. Misforstå oss rett, vi jobbet oss igjennom drinklista, men brukte noen flere dager på det enn normalt. Buffet var vi ikke like utrente på. Per-Erik er jo en Bjørnback, så gratis mat er penger spart, og han spiste nok på seg en 2-3 kilo disse dagene. Kjersti prøvde å begrense seg litt, men det er søren meg ikke så lett når det er isdisk med selvforskyning.
Fire herlige dager gikk fort, men det er begrenset hvor lenge man bør være på slike steder også, så vi var glade og fornøyde da vi dro videre. Neste stopp: Trinidad.

Be a Fan