... eller på en cruisebåt i Karibien (eller Karibia om du vil, men heretter kalt Karibien) kæn de skje så mye rart - har vi ærfart! Vazelina vil nok sikkert ikke være helt enig i sammenlikningen, men nå bor jo Eldar Vågan i Bærum, så litt luksus kan han nok tåle han også.
Vi er ferdige med cruiset vårt, og har hatt ei strålende uke på havet. Været var i utgangspunktet ikke meldt til å bli noe særlig, men værgudene var på vår side denne gangen og ga oss solstråler hver eneste dag. Mandag og tirsdag var seiledager og vi var på båten hele tida. Den tida tilbrakte vi stort sett til å spise, sole oss og se på kveldsshowene. Vi hadde ikke råd til å bruke spaet, beautysalongen eller butikkene (med unntak av en sommerstråhatt til hver av oss), ikke var vi så flinke til å bruke aktivitetene om bord og treningssenteret ga oss kun dårlig samvittighet. Så vi ble brune i stedet. Det var gratis. Og så drakk vi Cola Light på bruskortet vårt og spiste softis fra selvbetjeningsmaskina. Fint liv. I tillegg har vi kost oss med våre nye latinovenner til middagen, unntatt på torsdag da vi var så heldige å få spise middag sammen med kaptein Kjetil.
Onsdag var det på tide å komme seg på land. St. Maarten var første stopp, og siden vi begge har vært der før og det er artigst på denne øya med penger, endte vi etter en liten times gårtur opp på en restaurant med gratis internett. Vips forsvant et par-tre timer, og nerdene Beck og Back fikk stilnet abstinensene. Torsdag var det klart for San Juan, Puerto Rico. Også her har vi vært før, og siden vi ikke kunne ta oss råd til å melde oss på de ulike utfluktene fra båten, tok vi en rolig dag ved poolen i stedet. Den deiligste tida på båten er når alle andre er i land og det er så stille og rolig på de ulike dekkene. Per-Erik var kun i land en ørliten tur for å se om det museet han var på i fjor hadde noen spennende utstillinger på gang, men det hadde gått konkurs. Fredagen kom og dette er den store stranddagen. På Labadee, Haiti har Royal Carribean Cruise Line sin egen avstengte, og etter jordskjelvet omstridte, strand. Her er det uttallige solsoler, hvite strender og masse restauranter med mat som er inkludert i prisen. Vi hadde lyst til å leie oss et par flytematter også, men de kostet 12 dollar stykket, så det ble liksom ikke aktuelt. Det kunne også vært artig å ta zip-linen de har der, men da vi sjekket prisen fikk vi hakeslepp. 85 dollar for 20 sekunders moro!! Det ble ikke noe av for oss, gitt. I løpet av to timer talte vi over 100 personer som føyk nedover løpestrengen, altså mer enn 8500 dollar (over 50.000 NOK) på null komma niks. Folk har for mye penger! Etter en par-tre timer ble det for trangt på stranda for oss, så nok en gang gikk vi til poolen på båten, der det nesten ikke var mennesker.
Som du sikkert har begynt å forstå er aktiviteter en dyr affære når du er på cruise. Båten skal ha sitt for å hjelpe sine gjester, og mange gjester som er på cruise har valgt å legge igjen hjernen hjemme og heller ta med seg ekstra penger. Som et eksempel er prisen for å dykke på St. Maarten US $ 150,- hvis du booker på båten. I denne prisen får du to dykk med drikke mellom. Det eneste du trenger å gjøre er å gå ut av båten, ha med deg båtpasset og dykkesertifikatet ditt. Hvis du derimot vet at du skal dykke i forkant av cruiset, er det mulig å kontakte dykkesenteret direkte. Et av senterne som for oss virket veldig bra er Caribbean Dive College. De kan ordne samme pakke som på båten til US $ 99,- og hvis du mailer Dive Master Michel i forkant av cruiset, og gir dem tidspunktet du befinner deg på St. Maarten, henter deg på kaia.
Onsdag prøvde forøvrig Kjersti seg i casinoet for første gang, og hadde sett seg ut pokerbordet som hennes sted å tape de tilsidesatte pengene på. Det skulle ikke skje, og ved endt kveld var hun faktisk 400 dollar rikere enn ved begynnelsen av kvelden. Artig! De neste kveldene ble brukt til å tape litt av de pengene igjen, men langt i fra alt. Dog det var mange rundt oss som nærmet kastet fra seg dollarene inne på casinoet. Galskap, var det! Lørdagen kom fortere enn du kan si buffetmat, og den siste dagen var en hel dag med seiling. Ettersom både Becken og Backen hadde brukt sololje på Haiti, var vi litt i overkant stekt, så vi valgte fornuftig nok å ikke legge oss i sola denne dagen, men heller henge litt rundt på båten. Kjersti kikket på mennesker som prøvde å vinne tilbake pengene de hadde tapt i løpet av uka, mens Per-Erik fikk startet på arbeidet med den siste videoen for denne turen.
Lørdag kveld var siste kvelden og vi satt i den ene baren sammen med middagsselskapet vårt, noe som var veldig hyggelig. Vi har fått oss nye venner både på Rhode Island og i Atlanta - sånt liker vi! Utover dette var det pakking, tipsing av personell (Mike på middagen var også glad i å være med på bilder) og enda mer spising.
På søndag var cruiset slutt og kokkene hadde laget ferdig alle de 560 000 tallerkenene med mat som inntas i løpet av uka. Vi hadde heldigvis fått siste avstigningstidspunkt, så vi kunne sove helt til klokka 9, før vi tuslet gjennom toll og immigrasjon og av båten. Vi fant oss ei taxi-dame, fant hostellet vårt på Miami Beach, så et par kakkerlakker ved veggene og følte oss med ett mer hjemme. Det er begrenset hvor lenge man orket å reise med fiffen. Mandag har vi leid bil, tenker å kjøre sørover og se hva verden bringer.Nå har vi i tillegg meldt oss på konkurransen Reiseblogg2010 der det konkurreres i å ha den beste reisebloggen i 2010. Vi håper at det er flere enn oss som setter pris på bloggen, og at vi med det har en mulighet til å score høyt i konkurransen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar