BeckBack Backpack i Kina

Favorittbilder fra Kina

Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra Kina. Klikk her for å ta en liten titt. (Ingen groteske matbilder, så klikk med god fornøyelse)

Pass deg for Beijings luringer

Beijing er en fantastisk by for den som liker å se og oppleve gamle, flotte templer, storslåtte olympiske anlegg, voldsom pruting på markeder og vandring i brede gater stappfulle av folk, og vi syntes alt dette var supert – men jammen er det lett å bli lurt også. Beijing, resten av Kinas storbyer og Sør-Øst Asia forøvrig er alle steder der det er populært å lure turister. Og med å lure så mener jeg å flå deg for litt ekstra penger. Vi klarte faktisk å gå på to av de mest vanlige og eldste triksene i boka på én og samme dag ...

Først har du ”kunststudenttrikset”. Du går langs gata, plutselig kommer det et veldig hyggelig menneske opp til deg og begynner å snakke engelsk (noe som er sjelden kunnskap i dette landet). Hun(/han) ønsker bare å trene på å snakke engelsk og kan gjerne vise deg litt rundt omkring om du vil. Etter ei stund forteller hun at hun er kunststudent og at galleriet deres er rett rundt hjørnet, og du har vel ikke lyst til å bli med inn bare for å kikke litt? Etter enda ei stund forlater du galleriet med et eller annet i hånda du har kjøpt, for hun var jo så hyggelig at du følte du måtte kjøpe noe.

Nå skal det sies at dette trikset er godt beskrevet i Lonely Planet, så her har det skorta litt på researchen vår. Det andre stuntet kaller man gjerne ”tehustrikset”.

Også her møter du på noen som snakker engelsk til deg, i vårt tilfelle en mann og ei litt yngre jente som fortalte at de var student og lærer på ferie i Beijing. Vi snakka litt om løst og fast, Norge og Kina, livet i landene våre, kultur, religion – ja egentlig litt om det meste. Hyggelig og interessant var det også. Etter hvert blir det foreslått at vi kanskje skal ta en bit å spise, og dere vil kanskje smake på litt kinesisk te? Dere blir geleida til et kinesisk tehus, har en hyggelig opplevelse med spennende tesmaking, kanskje tekjøping, en interessant samtale og muligens til og med utveksling av (muligens ekte) e-postadresser, og SÅ … kommer regninga … Og den er stor. Det blir gitt uttrykk for av at dere deler på kostnadene med de andre, men her kan du være sikker på at dere har betalt for både dere selv, de andre i selskapet og en dæsj til resten av familien også antakeligvis. Men, høflige som dere er (og nye i byen og relativt ukjente med prisnivåene), betaler dere regninga, smiler og bukker og rusler hjem igjen med en øøørliten følelse av at det er noe som ikke stemmer.

I tillegg finnes det bøttevis av andre måter å lure godtroende turister på. Utenfor de største severdighetene finner du mange som prøver å selge deg guidebøker, souvernirer, dattera si, og mat og drikke, og jammen kan de ikke vise deg rundt på området også - for du kommer IKKE til å klare deg på egenhånd, og prisen deres er GARANTERT den laveste du kommer til å finne. Dessuten er de jo alle eksperter på både forbudte byer, store murer, et hav av templer og perfekt til å guide deg rundt på shoppingmarkedene. Alt dette i en alder av 21 og et halvt. Utrolig! Jo da, det er veldig kjekt med guide i blant – men prut på prisen! De prøver seg ALLTID med en ”turistpris”.

Du kan nesten aldri stole på at den prisen de gir deg på varer og tjenester er en riktig pris. En artig ting er på Silkemarkedet og tilsvarende markeder, der det er en del av gamet. Du SKAL prute der, gjerne så hardt som ned til 1/5 – 1/10 av startprisen, avhengig av hvor høy startprisen er. Også her opererer de med helt andre utgangspriser for turister enn for de innfødte, i håp om at en eller annen tulling ikke har fått med seg at det skal prutes. De forteller deg for eksempel at ”normalt” koster denne veska 1100 RMB (1000 RMN = ca 800 NOK), men fordi det er deg så skal du få den for 800. Nei, nei, nei, sier du – det er jo latterlig dyrt. Både du og jeg veit at dette er kopier. Yes yes, sier selgeren på sitt enkle salgsengelsk, but is good quality fake! What you want to pay? Dette er det vanskeligste, for det er flaut å komme med ditt tall nå etter den voldsomme utgangsprisen, men kjør på: start mellom 50 og 100 et sted. – No, no, no, yoo have to give more. This is veLy good quality. I tell yoo 700. Og så videre, og så videre. Det er nok ganske utrolig hvor lavt de faktisk kan gå, det står ofte på hvor tøff du tør å være. Og blir du ikke fornøyd, bare start å gå, og har du ikke gått under minsteprisen deres, så kommer de etter deg for å fullføre salget. Åååkei, yoo win …

Dette er jo litt morsomt, og utvikler seg etter hvert til et lite spill og en konkurranse om å gå lavest, men også veldig slitsomt. Litt kjipt er det at etter du har vært i byen ei stund så oppdager du også at det opereres med ulike priser på det aller meste du kan få kjøpt for penger, og hvem som helst kan være ute etter på ”tjene” seg noen ekstra kroner. Sørg for at taxisjåføren setter på taksameteret, prøv så godt du kan å se at restaurantregninga stemmer med det dere har bestilt, følg med når butikkekspeditøren slår inn varene dine, og tell vekslepengene overalt. I Kina har de to ulike sedler som det står 1 på, og to ulike som det står 5 på. De er henholdsvis verdt 1 RMB, 10 ”øre”, 5 RMB og ”50” øre, og vi har opplevd at noen prøver å gi deg den minste seddelen i stedet for den du skulle hatt. Å gjøre seg til tosk for 90 ”øre” er litt smålig synes vi, men det har skjedd oss flere ganger.

Men, Beijing er en bra by altså. Lover!

Jade International Youth Hostel, Beijing

Midt i Beijing, like i nærheten av Den Forbudte By og Den Himmelske Fredsplass, ligger Jade Hostel. For å være ærlig, er det faktisk litt feil å kalle det et hostel, for det minner mer om et 3 stjerners hotell enn ungdomsherberge. Vi bodde på dobbeltrom med eget bad. Det var tv, vannkoker og gratisgreier på badet, og rommet ble rengjort hver eneste dag. Vårt rom kostet rundt 240 kroner for oss begge, og vil du bo enda billigere, kan du booke seng på 4-mannsrom til ca 65-70 kroner. Hostellet har 24 timers åpen resepsjon, travel desk, som kan hjelpe deg med å bestille utflukter, togbilletter og det du måtte ønske, gratis sykkelutleie, billige vaskemaskiner og tørketromler, gratis frokostbuffet for de som bor på dobbelt- eller tomannsrom, gratis internett i lobbyen og i baren, og i baren serverer de både kinesisk og vestlig mat til en rimelig penge. Og ølen koster 4 RMB (3,30 NOK) for 6 dl – det er billig det! Med andre ord et veldig fint sted å bo selv om man har et budsjett å forholde seg til. Andre vi snakket med hadde prøvd seg på ulike hosteller rundt om i byen, både før og etter de kom til Jade, og etter det de fortalte om standarden på de ulike rommene så vi ingen grunn til å flytte på oss.

Et par småting kan man alltids trekke litt på. Engelskkunnskapen hos de ansatte er så som så. Et par av de snakker greit til kinesere å være, men det er vanskelig å få detaljert informasjon om det du lurer på. Utfluktene de arrangerer kan også være litt dyre. Vi meldte oss på tur til Den Kinesiske Muren, med 4 timers hiking, frokost, lunsj og engelsktalende guid inkludert i prisen på 300 RMB (250 NOK). I tillegg måtte vi betale 95 RMB til for inngangsbilletter til muren og 40 for en helt akkurat passe morsom zip-line (festet fast i sele til en lang wire, og så seiler du av gårde langs denne 30-40 meter over vannet). Frokosten var ikke noe å snakke om, lunsjen var heller ikke noe særlig og det eneste guiden gjorde var å mase på oss om å slutte å ta så mange bilder for da ville vi ikke rekke å komme til møteplassen til avtalt tid. Men, på tross av dette var denne dagen helt fantastisk, og det var en flott opplevelse å gå på muren. Det kan bare være en tanke å prøve å organisere en tur selv, og ikke via hostellet. Vi rakk for øvrig møtetidspunktet da :)

For hostelets egen hjemmeside, klikk her
For veibeskrivelse og kinesisk adresse (.pdf-fil til å printe ut), klikk her

Post-deres-tante, gjerne i Kina, men husk eske

Forklarende tekst (for dem som ikke forstår Mandarin)
1. Sende bag til Norge via sjøveien
2. Vi betaler kontant
3. Bagen veier 13,8 kg
4. Trenger vi å putte bagen/innholdet i en pappeske før vi sender den?
5. Hvor lang tid kommer dette til å ta

På grunn av shopping, og ønske om å kvitte seg med flere kilo (vi klarer virkelig ikke å holde vekta på tur) har vi allerede sendt hjem en bag fra Australia, og har ønske om å sende hjem også fra Kina. Språket er en utfordring, og velviljen fra offentlige ansatte på China Post er om mulig en enda større barriere. Vi forsøkte så godt vi kunne, og kom frem til følgende:
Våre notater ble mottatt og forstått. De likte at vi ville betale kontant (13,8 kg koster drøye NOK 430,- å sende per november 2009). Å sende til Norge via Sjøveien (tregeste og billigste måte) tar ca 3 måneder, men vår emballasje, en sort trillekoffert, var ikke akseptabelt. Vi var avhengig av å ta vårt innhold ut av kofferten, og plassere det i China Post sine egne esker. Det var her utfordringene begynte å melde seg: Vi hadde ikke flere notater på lappen vår, så vi kunne ikke fortsette samtalen. Dama bak skranken var i utgangspunktet mer interessert i å koke en ny kopp nype-te enn å hjelpe to nordmenn videre. Det endte med at hun krevde drøye NOK 1.800,- for å sende tingene våre. Vi takket pent nei, og gikk.

Vi antar i etterkant at dette hadde løst seg smertefritt om vi bare kunne kommunisert med dama, men uten språk og tegn er vi hjelpesløse. En ting lærte vi imidlertid: Skal du sende noe ut fra Kina, skal det sendes i pappesker.

Tog i Kina

En fin, billig og relativt effektiv (hvis man ser bort fra flyvemaskiner) måte å forflytte seg i Kina på er med tog. Tognettet er etter det vi har erfart godt utbygd fra nord til sør og øst til vest. Ut fra Beijing (som vi dro ut fra) går det tog til de fleste andre store byer i Kina, enten direkte eller via korresponderende tog i andre byer. Våre to togreiser har vært fra Beijing til Huangshan, og fra Huangshan til Nanning. På siste toget var vi avhengig av å bytte tog i Guilin, noe som viste seg å være en middels lett affere, selv med pekelapp med kinesiske tegn. Det viste seg at det finnes 2 togstasjoner i Guilin, nord og sør. Disse er på hver sin kant av byen. For oss var det ren skjære flaks at vi hadde god tid, og at vi ved en tilfeldighet viste togbilletten vår til sikkerhetsvakten ved Guilin Nord, som kunne peke seg frem til at vi skulle med tog fra Guilin Sør. Fantastisk hvor dyktige de er til å peke i dette landet. Vi forsto ham etter bare ti minutter. Det var sikkert pekedialekten hans som spilte oss et puss.

På togene i Kina er det fire klasser; hard seat, soft seat, hard sleeper og soft sleeper.
De to første kategoriene er relativt selvforklarende. Hard sleeper er en sovekupé med køyesenger (tre i høyden) med bagasjehylle helt oppe i taket eller under bordene på gulvet. Du får utlevert pute og dyne (der trekkene benyttes opptil flere ganger). Vi antar at det er mest komfortabelt å sove i øverste seng, da privatlivet hvertfall heves litt over hodehøyde, men samtidig er det kanskje smart å velge nederste seng da det er lettere å ha oversikt over bagasje der. Soft sleeper (som vi benyttet oss av) er egne lugarer med to køyesenger (to i høyden), egen plass til bagasjen, bord og sengetøy tilsvarende det som finnes hos hard sleeperne. Det er et must å reise med soft sleeper hvis du bærer mye bagasje. Kvaliteten øker mens antall interessante mennesker, snorking, tåfislukt og røyking på rommet avtar for hver klasse. Det samme gjør selvfølgelig prisen. Det er ca dobbel pris fra hard sleeper til soft sleeper. Hvis du bare ønsker å sitte deg gjennom 17-20 timer på et tog, koster det rett ved siden av ingenting, men fy så sliten du blir.

På hvert tog vil du finne en matvogn med kinesiske retter og fullrettighets "bar", i tillegg til mattralle som passerer deg ca én gang i timen. Prisene i restauranten er lave, og ønsker du et om mulig billigere alternativ kan du kjøpe deg en ferdigboks med nudler i tralla. Tredje mulighet er som erfarne togfarere å kjøpe alt du trenger til turen på det lokale landhandleriet før avgang. I hver vogn vil du finne varmtvann til mat og drikke.

I kina spiser de hund

Nei, vi sikter ikke til Lasse Sprang Olsens mørke komedie fra 1999. Vi har vært på det lokale matmarkedet i Nanning, og fått en opplevelse av hvordan det virkelige Kina er, ikke tulle-turist-Kina med skorpioner på en pinne og sauepeniser i lange baner på grillen. Dette innlegget er i utgangspunket for sterk kost for en gjennomsnittsnordmann, men en helt hverdagslig ting i Kina. Av den grunn har vi valgt å ikke kaste groteske bilder inn i de tusen hjem. Kikk på linkene som følger om du ønsker å se bilder. Vi advarer om sterkt materiale!!

Som nevnt gikk vi gjennom de turist-tomme gatene i Nanning, og snublet over et lokalt matmarked, og valgte å se oss litt rundt. Førsteinntrykket var egentlig ikke så ille. Det er en annen kultur for hygiene her, så synet av salat og halv-filetert fisk som ligger på sølete asfalt uten annet underlag enn en tynn flettet trematte har sluttet å sjokkere. Lukten er en persepsjon som er vanskelig å beskrive. Det er en blanding av råtne grønnsaker, kjøttavfall som har ligget for lenge i sola, med søte innslag av menneskeavføring. Lyden er krydret med fluesvermer, larmende bilhorn og hylende kjøpmenn. Rett og slett en helt annen verden. På dette markedet fikk man alt til dagens middag og til helgens festmåltid. Boder bugnet av grønnsaker og frukt, rosiner og stekeoljer. En bod hadde spesialisert seg på dyreinnvoller, og kjøpmannen som hadde lite kunder for øyeblikket satt med en skitten klut og dasket fluer av lever, hjerte, tarmer og det du måtte ønske eller ikke ønske. Innover i smågatene slo lukten av fordervet kjøtt mot oss. I bur på under en kvadratmeter sto opptil 30 høner stuvet sammen mens eieren deres holdt på å koke en nylig halshugget hønesøster for letter å kunne nappe den for sin kunde. Ved siden av hadde en annen selger spesialisert seg på katt og and. Grunnet mangel på bur i riktig størrelse ble endene plassert i bur for småfugl og landskilpadder. Innerst på markedet hørte vi hundehyl, og fikk med det bekreftet hva vi fryktet. I bur sto fem og fem hunder samlet mens slakteren sto rett bak dem og slaktet en hund. Kokte og flådde hundeskrotter lå på rekke og rad bak burene, og ved siden av satt en liten ansamling menn og spilte kort og røykte.

Vi kan ikke forstå slikt, og vil ikke heller. Vi lever i en helt annen kultur, og kan ikke sette oss inn i levesettene til et land som Kina med vår bakgrunn. Det er ikke dermed sagt at vi skal godta, for dette er en dyrebehandling som går langt over alle etiske retningslinjer vi er kjent med.

Et selskab er dannet

Vi ønsker med dette å danne et selskab, et tea-selskab om vi må få be. Ulikt andre norske og internasjonale loger har vi en fullstendig åpen agenda og opererer uten opptaksprøver. Vi ønsker bare å drikke tea. Men, som de sosiale vesnene vi er ønsker vi ikke å drikke vår tea alene, derfor oppfordrer vi dere til å sosialisere med oss. Meld deg inn i vårt selskap allerede i dag, og medlemskort blir sendt dem per elektronisk post ved første anledning.

Landet med de store avstander

Etter ganske nøyaktig 14 dager i Beijing vender vi på oss og toger sørover. Vi tar oss sørover med NSB avdeling Kina, og det skal sies at Kinesere ikke tuller med togkjøring og distanser. 1.346 kilometer fordelt på 20 timer på sovevogn med inntil to ukjente (noe som her kalles soft sleeper).

De siste dagene i Beijing har absolutt betalt seg i form av opplevelser. Vi har slukt silke- og klesmarked, Den Himmelske fredsplass, Summer Palace, muren og ikke minst 798-området, kunstnerområdet med gallerier i fleng og utrolig masse å se. Vi har også vært innom ulike matmarkeder der man får kjøpt grillet sauepenis, frityrstekte skorpioner, selvdrepte geitetestikler og annet turistsnadder. Vi har vel ikke sett noen kinesere gumle på medium stekte geitetestikler, men mang en drittøff, pølsetykk tysker som har gnaflet i seg det ene og det andre foran konas kamera mens han har stønnet frem "Sehr gut, sehr gut, Ich liebe sauepenis!!" (kjenner typen?!?)

Utover dette så er det ganske folksomt her, og vi prøver å forstå hva de tenker om oss, noe som virker ganske komplekst. På en måte er vi bare rusk i øynene deres, noe de ikke vil ta i med ildtang. På den andre siden er vi litt skremmende der vi kommer uten et språk eller skrifttegn de forstår, med store kart over områder de ikke kjenner til og store armbevegelser. Vi prøver å forstå frustrasjonen utlendinger i Norge kan føle, men som en gedigen forskjell prøver ikke vi å skaffe oss jobb, og trenger ikke bekymre oss for stort annet enn å komme oss frem, bestille mat og kjøpe billetter til turistatraksjoner. Vi har vanskeligheter med å beherske oss, og føler det utrolig urettferdig når sjåførene prioriterer kinesere i taxikøen fremfor oss. Men det er faktisk bare slik det er, og dette minner oss på at vi må oppføre oss bedre enn dem når vi kommer hjem igjen.

På lørdag var vi i shopping- og bargata Sanlitun, og fant til vår overraskelse Peppes Pizza. Vi vet ikke om denne restauranten er satt opp på lovlig vis, eller om den bare føyer seg inn i rekken over gode kopier som er lette å finne i dette land. Etter uker med varierende kvalitet på vårt kosthold var det uansett fantastisk å sette tennene i en Heavy Heaven igjen. Det var forresten gratisk påfyll av cola (kanskje noe å tenke på, Kjære Norge-Peppes)

Vi føler at vi har spist store deler av Beijing, og begynner for å være helt ærlig å bli ganske mette. Derfor skal det bli fint å sette seg på toget og vende kroppene mot Huangshan (sør-øst for Beijing). Etter å ha snakket med flere reisende vi har møtt i Beijing, dropper vi Shanghai (Kinavettregel nr. 5 - Lytt til erfarne kinafolk), og reiser i høyden til Yellow Mountain for litt fjellvandring.

Det er flere som har bedt oss undersøke litt når vi først er her borte, og her kommer noen av svarene:

Ja, vi har hørt av noen som kjenner noen, som har et hemmelig forhold til noen i gravitasjonsdepartementet i Kina at hvis alle kinesere hopper samtidig vil jorden gå ut av bane.

Vi har peronlig opplevd at hvis alle som bor i, og rundt Beijing går ut på gaten samtidig er det ikke plass til alle (spesielt oss). For å utvide påstanden; hvis det finnes én kinesisk mann ute på gatene i Beijing er personligheten hans for stor til at vi kan være i samme gate (På grunn av ettbarns-regelen i Kina blir alle glade for guttebarn, og dyrker disse fra fødsel til grav. Dette gjør noe med egoet, og av den grunn er det over gjennomsnittet mange ræwhål her).

Ja, kjøttkaker er kinamat i Kina.

Asiatiske snømenn er relativt like norske, problemet er bare å finne annet enn skeive øyne

Utover dette heter det kun kål og sjakk her nede.

Det snør, DET SNØR!!

Vi våknet i dag tidlig etter en fantastisk dag på kunstområdet. Vi drar fra gardinene, og hva ser vi: SNØ!! Det er den mest fantastiske følelsen blåfrosne Nordmenn kan få. Årets første snø. Vi har tilbragt nesten 14 dager i Kina og Beilijng nå, og har opplevd alt fra forkjølelse til intenst menneskeliv. Vi skal skrive mer senere, men nå skal vi ut å ake!

Vi er få, men vi gir oss ikke

Adjø øyliv, adjø rå mat uten fare for matforgiftning, adjø forståelsesfulle mennesker uten engelsk språkøre. Velkommen spisse albuer, utakknemmelige mennesker, konstant eksponering for lurendreiernes fremtoning. VELKOMMEN TIL KINA!!

Det er begrenset hvor stort vårt totalinntrykk er av Kina etter kun 168 timer i landet, men som notert bak øret, er det dette vi har opplevd så langt: Korte mennesker som trenger seg foran deg fordi du tilfeldigvis står lenger frem i køen enn dem (Vår fordel er at vi er høyere, og har albuene våre perfekt plassert i nesehøyde), tildels total fravær av service- og empatiske evner, og ikke minst smarte kaniner som til en hver tid skal lure oss innom deres butikk, guide oss, flå oss dumme turister.

Vi er i Kina, og så langt elsker vi det.

De fryktinngytende bloggerne

Kamerater!
BeckBack-teamet og deres interaktive sammensveising med omverden er sett på som et faremoment for Kinas demokrati. Derfor har de satt ned foten for mange av de ytringsgivende kanaler som finnes på internettet. Dette omfatter blant annet Facebook, Blogger, Myspace, Youtube og Twitter. Dette gjør at vi ikke får oppdatert blogg med bilder eller tekst, noe vi kommer tilbake til så fort det lar seg gjøre. Et annet KJEMPEproblem er at vi ikke får høstet våre grønnsaker i FarmVille!!

Dette innlegget er postet i all hemmelighet under en dyne i senga med konstant bevoktning av spesialtrente internetthunder som lukter ulovlig bruk og mailskriving. - Vel nøyaktig så vilt er det ikke her, men vi kan jo late som om vi er på et skummelt oppdrag. Det gjør alt så mye mer spennende.

Over og ut!!