Cienfuegos som siste krampetrekning

Etter nesten åtte måneder på tur, de siste ukene i relativt isolerte land (Venezuela og Cuba) og mange inntrykk som enda ikke er helt fordøyd, dro en kollektiv tafatthet over flokken på vei til Cinfuegos. Dette var litt urettferdig overfor byen som virkelig prøvde å skinne mot oss utakknemlige turistkryp, men er man mett så hjelper det ikke hva kokken serverer.
Vi hadde en og en halv dag til rådighet, og som overalt ellers på Cuba var det nok av museer å ta tak i, men nei, vi var lei! Vi ankom byen, tok en taxi ut til Punta Gorda hvor vår Casa Particular var, brukte lang tid på å pakke ut og tok en liten tur i nærområdet. Som nærmeste nabo hadde vi Palacio de Valle et to etasjes bygg fra 1917 som fungerer som en fin og dyr restaurant med takbar. Vegg-i-vegg med vårt hus var også Hotel Jagua som har relativt raskt nett til en relativt billig penge. Dette benyttet vi oss av, og det var deilig å kunne lese litt norske nettaviser igjen og hvertfall føle seg litt oppdatert. Videre på turen passerte vi Club Cienfuegos hvor pene mennesker med katamaran på vannet klasket tennis.

Som en ny hobby har vi begynt å legge kabaler på fast basis. Dette gjorde at kveldens tur ble kortet litt inn da kabalabstinensene begynte å melde seg, og savnet etter AC ble for stort.
Dagen etter var det duket for byvandring. Vi valgte å taxie inn til byens nullpunkt som er merket i Parque Martí. Denne parken er blitt et nasjonalmonument på grunn av sine omgivelser med gamle bygg. Vi gikk ikke inn i et eneste et, men holdt oss i skyggen dem, spiste is, så på mennesker, og prøvde å få dagen til å gå.
En ting som er verdt å nevne er Mojitoen på Palacio de Valles takbar og bandet på samme plass. Bandet Perla del Sur har etter Per-Eriks ører Cubas beste bassist (hvertfall blant de bandene vi har hørt), og resten av gutta var ikke så ille de heller.
På kvelden tok vi på oss sånn passe finklær, trasket bort på Club Cienfuegos, spiste mat i en fei, så på en sky som liknet på en elefant, smilte til tjukke karer med seilersko og sigar (skikkelig kreativt), stakk tilbake på rommet, skrudde på AC og så Watchmen på dataen til Per-Erik.

Cienfuegos er absolutt en plass for oss å reise tilbake til, da byen er utrolig fin. Vi må bare bli litt mer på høyden først. De har forresten latin-Amerikas flotteste botaniske hage rett på utsiden av byen. Vi så ikke den heller vi.

Be a Fan