I forbindelse med Rubens utdrikkingslag, valgte vi, med primus motor Bjørn-Magnus, Berlin som destinasjon. Første del av reisen var den mest avanserte: Å frakte en person med bind for øynene fra busstasjonen i Oslo, til Rygge, gjennom sikkerhetskontroll, via en pølsepause, gjennom passkontroll og inn på et fly til Berlin er en større oppgave enn vi faktisk fikk til. Det utrolige var at det faktisk hadde fungert om ikke tosken av en flykaptein hadde gjentatt beskjeden fra flyvertinna rett etter at vi tok øreproppene ut av Rubens velformede ører. For andre gang på kort tid fløy Per-Erik
Ryanair fra
Rygge, og nok en gang fikk han mye for pengene (ca NOK 500,- t/r Rygge-Berlin, Mai 2011). At vi i tillegg fikk 3/4 av flyet med på jublende landingsapplaus var en annen bonus som rett ut sagt var kostelig!
Vi landet på Schönefeld, ca 40 minutter med tog fra Berlin sentralbanestasjon. Sent som det var, tok vi en maxitaxi til helgens hostell. To av medlemmene hadde fått seg en knallgod overnattings-deal 45 minutter med tog på utsiden av Berlin, noe de ble skremmende klar over først da vi ankom sentralbanestasjonen, men hvorfor lage storm i et ølglass når natten enda var ung og porsjonpizzaene rullet gatelangs. Etter et etterlengtet måltid, kunne vi konkludere med at 75% av Berlins befolkning (hvertfall av de fire personene vi hadde møtt så langt) var komplette ræwhøl, noe som ville omfattet 2.588.250 personer hvis vi satt hypotesen på prøve. Ergo satset vi på at
'det store talls lov' eliminerte vår nullhypotese, fant sovesalene våre og sov som kampesteiner.
Lørdagen kom brått for Bjørn Magnus. Han skulle fikse turens eneste planlagte aktivitet, og den måtte forskuddsbetales personlig. Resten av gjengen spiste god frokost, kledde på seg apostlenes hester og trasket ned mot
Brandenburger Tor, via Alexanderplatz. En fantastisk lørdagstur med noen småmarkeder,
Hägen Dazs-butikk og fin arkitektur i alle himmelretninger.
På Brandenburger Tor møtte vi John og Joakim, og under en parasoll satt Bjørn Magnus med dagens første øl. Allerede her satt vi standarden for hvordan dagen ville bli. Vi fant ut at en dag med 28 varmegrader, strålende sol og en by full av høylytte fotballsupportere og øl ikke var dagen for å besøke høykulturelle plasser som for eksempel et museum lissom. Vi forlot parasoller, tomme ølglass, fotballsupportere, gjorde en kjapp allsang og spaserte mot
Tiergarten.
Etter en langsom spasertur gjennom parken, med mange pauser, lange samtaler og tissepauser (ja, vi er tross alt nordmenn på tur), kom vi til
Victoria-monumentet (blant tyskerne Siegessäule). Fra engelens føtter (wow) er det en super skue utover hele Berlin.
Etter råd fra Facebook-venner, dro vi direkte fra monumentet til bydelen Kreutzberg, og satt oss godt tilrette på
Frienschwimmer. Kreutzberg er et litt alternativt kultursentrum, med en gigantisk loppis, gamle industrihaller som i dag blant annet fungerer som utstillingshaller for
Design Mai og mange tøffe butikker, konsertscener og restauranter. I tillegg er dette området hvor du kan finne
Badeschiff, et utendørs badeanlegg som er bygget i elva
Spree.
I manko på badetøy, og fulle av tomme mager, satte vi oss som sagt på Frienschwimmer, bestilte mat og nøt livet. Det var tross alt kun kort tid til dagens program:
Bier Bike! For de av dere med middels språkøre, så har dere sikkert allerede fattet konseptet, men jeg elsker å forklare: Bier Bike, er en velutrustet sykkel, eller rettere sagt en mobil bar. Rundt en bardisk, med barkrakker og sykkelpedaler drikker man seg rundt i Berlin, får guiding og spiller medbragt musikk. Dette er nok en typisk gutteturting å gjøre, men pokker skinn og bein som vi hadde skøy! Det er nok et fåtall av oss som kan beskrive i detalj hva vi så på vår vei, men etter bildene å dømme, så vi en mur,
Holocaust Memorial, Brandeburger Tor (som om vi ikke hadde sett
den før) og noen veldig finurlige bygninger som var lovlig smale i den ene enden. En ting som var sikkert; vi var alle enige om at det var en fantastisk tur.
Etter syklingen ble gruppen litt splittet (rent fysisk). Noen valgte å finne senga, mens andre tok seg en matbit, litt mer drikke og fant på et tidspunkt ut at det var helt naturlig å reise på skikkelig tysk rave-party. I tillegg var det like naturlig å danse opptil flere timer med tradisjonell, brei norsk armføring i ordentlig apestil. Voksent!
Søndagen er det ikke mye å skrive om. Vi våknet to timer etter utsjekking, spiste en etterlengtet frokost på en italiensk kafé og lå langflate i parken på utsiden av sentralbanestasjonen og ventet på flyet hjem. Det skulle imidlertid vise seg at Ruben også skulle få sin siste overraskelse: Han trodde at vi hadde reist fra Torp, så det ble nok en bonus at kjøreturen hjem ikke var så lang som "fryktet".
I forbindelse med Rubens utdrikkingslag, valgte vi, med primus motor Bjørn-Magnus, Berlin som destinasjon. Første del av reisen var den mest avanserte: Å frakte en person med bind for øynene fra busstasjonen i Oslo, til Rygge, gjennom sikkerhetskontroll, via en pølsepause, gjennom passkontroll og inn på et fly til Berlin er en større oppgave enn vi faktisk fikk til. Det utrolige var at det faktisk hadde fungert om ikke tosken av en flykaptein hadde gjentatt beskjeden fra flyvertinna rett etter at vi tok øreproppene ut av Rubens velformede ører. For andre gang på kort tid fløy Per-Erik Ryanair fra Rygge, og nok en gang fikk han mye for pengene (ca NOK 500,- t/r Rygge-Berlin, Mai 2011). At vi i tillegg fikk 3/4 av flyet med på jublende landingsapplaus var en annen bonus som rett ut sagt var kostelig!
Vi landet på Schönefeld, ca 40 minutter med tog fra Berlin sentralbanestasjon. Sent som det var, tok vi en maxitaxi til helgens hostell. To av medlemmene hadde fått seg en knallgod overnattings-deal 45 minutter med tog på utsiden av Berlin, noe de ble skremmende klar over først da vi ankom sentralbanestasjonen, men hvorfor lage storm i et ølglass når natten enda var ung og porsjonpizzaene rullet gatelangs. Etter et etterlengtet måltid, kunne vi konkludere med at 75% av Berlins befolkning (hvertfall av de fire personene vi hadde møtt så langt) var komplette ræwhøl, noe som ville omfattet 2.588.250 personer hvis vi satt hypotesen på prøve. Ergo satset vi på at 'det store talls lov' eliminerte vår nullhypotese, fant sovesalene våre og sov som kampesteiner.
Lørdagen kom brått for Bjørn Magnus. Han skulle fikse turens eneste planlagte aktivitet, og den måtte forskuddsbetales personlig. Resten av gjengen spiste god frokost, kledde på seg apostlenes hester og trasket ned mot Brandenburger Tor, via Alexanderplatz. En fantastisk lørdagstur med noen småmarkeder, Hägen Dazs-butikk og fin arkitektur i alle himmelretninger.
På Brandenburger Tor møtte vi John og Joakim, og under en parasoll satt Bjørn Magnus med dagens første øl. Allerede her satt vi standarden for hvordan dagen ville bli. Vi fant ut at en dag med 28 varmegrader, strålende sol og en by full av høylytte fotballsupportere og øl ikke var dagen for å besøke høykulturelle plasser som for eksempel et museum lissom. Vi forlot parasoller, tomme ølglass, fotballsupportere, gjorde en kjapp allsang og spaserte mot Tiergarten.
Etter en langsom spasertur gjennom parken, med mange pauser, lange samtaler og tissepauser (ja, vi er tross alt nordmenn på tur), kom vi til Victoria-monumentet (blant tyskerne Siegessäule). Fra engelens føtter (wow) er det en super skue utover hele Berlin.
Etter råd fra Facebook-venner, dro vi direkte fra monumentet til bydelen Kreutzberg, og satt oss godt tilrette på Frienschwimmer. Kreutzberg er et litt alternativt kultursentrum, med en gigantisk loppis, gamle industrihaller som i dag blant annet fungerer som utstillingshaller for Design Mai og mange tøffe butikker, konsertscener og restauranter. I tillegg er dette området hvor du kan finne Badeschiff, et utendørs badeanlegg som er bygget i elva Spree.
I manko på badetøy, og fulle av tomme mager, satte vi oss som sagt på Frienschwimmer, bestilte mat og nøt livet. Det var tross alt kun kort tid til dagens program: Bier Bike! For de av dere med middels språkøre, så har dere sikkert allerede fattet konseptet, men jeg elsker å forklare: Bier Bike, er en velutrustet sykkel, eller rettere sagt en mobil bar. Rundt en bardisk, med barkrakker og sykkelpedaler drikker man seg rundt i Berlin, får guiding og spiller medbragt musikk. Dette er nok en typisk gutteturting å gjøre, men pokker skinn og bein som vi hadde skøy! Det er nok et fåtall av oss som kan beskrive i detalj hva vi så på vår vei, men etter bildene å dømme, så vi en mur, Holocaust Memorial, Brandeburger Tor (som om vi ikke hadde sett den før) og noen veldig finurlige bygninger som var lovlig smale i den ene enden. En ting som var sikkert; vi var alle enige om at det var en fantastisk tur.
Etter syklingen ble gruppen litt splittet (rent fysisk). Noen valgte å finne senga, mens andre tok seg en matbit, litt mer drikke og fant på et tidspunkt ut at det var helt naturlig å reise på skikkelig tysk rave-party. I tillegg var det like naturlig å danse opptil flere timer med tradisjonell, brei norsk armføring i ordentlig apestil. Voksent!
Søndagen er det ikke mye å skrive om. Vi våknet to timer etter utsjekking, spiste en etterlengtet frokost på en italiensk kafé og lå langflate i parken på utsiden av sentralbanestasjonen og ventet på flyet hjem. Det skulle imidlertid vise seg at Ruben også skulle få sin siste overraskelse: Han trodde at vi hadde reist fra Torp, så det ble nok en bonus at kjøreturen hjem ikke var så lang som "fryktet".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar