torsdag 30. juni 2011

Papirløs, pengeløs og humørløs

Etter å ha reist jorda rundt uten å miste en ting og proklamert ofte og høylytt at man unngår å bli ranet om man bare ikke flasher penger og verdisaker, klarer jeg altså å bli frastjålet lommeboka på solkysten i Spania. Ikke nok med at jeg blir frastjålet lommeboka: På det tidspunktet den på uforstålig vis må ha blitt lirket ut av håndveska mi mens veska hang på skulderen min, hadde jeg faktisk absolutt alle Visa- og Master-kort jeg besitter med meg, samt at passet ca tre sekunder tidligere hadde, for enkelthets skyld, blitt stappet inn i ei utvendig lomme på den nevnte lommeboka. Nevnte jeg at også førerkortet mitt var med? Og en god del cash? Til å være så smart er jeg ganske dum til tider!
Da morgenen i dag var litt disig, bestemte vi oss for å kjøre til kjøpesenteret La Cañada i Marbella. Det ligger ca ti minutter unna leiligheten vi befinner oss i, og har 230 butikker, så pengene skulle uansett fly, men det hadde jo vært fint å få med seg varer hjem også ... Første stopp er Desigual-butikken. Både Per-Erik og jeg liker dette merket veldig godt og tilbrakte sikkert en time der inne. Jeg kjøpte et par plagg og betalte med Master-kortet. De krever alltid legitimasjon når man betaler med kort i Spania, og de er noen steder litt skeptiske til ukjent legitimasjon de ikke forstår, så for enkelthets skyld tok jeg med passet og brukte det. Puttet det så inn i lommeboka og ned i veska. Etterpå skulle vi feire våre nyinnkjøpte klær med en is på en sentercafé i etasjen under og der brukte jeg lommeboka for siste gang. Vi satte oss ned og spiste is, og jeg hadde veska på fanget hele tida. Etterpå delte vi oss en liten periode. Per-Erik skulle på Topshop og jeg på Zara og H&M. Hele tida hang veska på skuldra, med unntak av 2 minutter på gulvet inne et hjørne av prøverommet på H&M da jeg prøvde en kjole. Vi fant igjen hverandre og gikk noen meter bortover, da jeg av en eller annen grunn begynte å romstere i veska og oppdager at lommeboka ikke er der. Ikke er den noe annet sted heller.

Vi løper bort til caféen der vi satt sist og spør om de har fått inn ei lommebok, vi snakker med sercuritas, folka på H&M og Zara og kikker i alle søppelbøtter i nærheten. Det er jo i hovedsak pengene de er ute etter, kjeltringene, så vi håpet de hadde kastet fra seg resten et sted. Plutselig var ikke 230 butikker og superstort senter noe særlig stas lenger. Etter å ha konkludert med at ingen hadde funnet den foreløpig, og VI heller ikke kunne finne den etter å ha gått i mine fotspor ei god stund, måtte vi innse at den nok var stjålet. Vi fikk etterhvert tak i et telefonnummer til en securitas-mann på senteret vi kan bruke, da DE ikke kunne ringe internasjonale nummer på sine telefoner (!!!). Haff.
Telefoner hadde vi heldigvis, og jammen fikk vi ringt til Norge med de også, så jeg fikk i alle fall sperret alle kortene mine tidlig, så da er det bare kontantene de får ut av det. Jeg derimot, får en hel del ting å fikse. Papirløs i utlandet, ingen ID what so ever, hverken her eller hjemme. Ganske godt gjort egentlig. Neste stopp ble politistasjonen i Marbella for å anmelde tyveriet. Der fikk jeg et telefonnummer jeg skulle ringe, da telefonanmeldelser ble prioritert. Det kostet sikkert en formue å ringe, men what to do..? Etter en laaaaang samtale på spanglish, der min spansk og politimannens engelsk var omtrent på samme nivå, fikk jeg etterhvert et referansenummer jeg skulle ta med meg til ei skranke på politistasjonen, vise fram passet mitt og hente ut anmeldelsen. Eh... PERO MI PASAPORTE IS STOLEN..? Oh, yes... eh... then you must go to consul in Malaga to get new passport first. You go back to police station before three days to get your report.

Jessda, så i morra tidlig må jeg først ringe og sjekke om lommeboka har krabbet fram fra sitt hjemmested på kjøpesenteret, og da DET nok ikke skjer må jeg ringe og sikkert besøke det norske konsulatet i Malaga for å få meg et midlertidig pass, og så stikke tilbake til politistasjonen for å se om jeg klarer å få ut en anmeldelse jeg trenger for å få melde saken til forsikringsselskapet. Puh. I mellomtida betaler Per-Erik alt!

Per-Erik, på sin side, er veldig fornøyd med kjøp av ny skjorte og hevder hardnakket at han til sin store forlystelse har blitt forfulgt av en spansk gaselle hele dagen.

Kjersti kan helt på tampen meddele at hun (om ikke dagen har vært hard nok) har fått gnagsår på høyre peketå!! Tenkte vi det ikke, feriens andre 'vondte'!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar