La oss starte på toppen av reisen. Det dere har fått frem til nå har jo bare vært drastiske bruddstykker av en avslappende helhet. Vi er nå inne i vår syvende dag i Spania, hvor størsteparten av tiden har vært hygge, ro og avslapning, men la oss starte med toppen:Mai og juni har vært ekstraordinære i det BeckBackske hjem. Kjersti har i tillegg til jobben på Torkehagen hatt en hektisk start på oppkjøring med Gjøvik HK, med treningsøkter så godt som hver dag (egentrening må man jo også ha). Per-Erik har hatt en liten eksplosjon på jobben, noe som er hyggelig og hektisk. Et av hovedprosjektene de siste ukene har vært Sommerslagere, et sommershow med blant annet Trond Nagell Dahl og Knut Anders Sørum som starter 28. juli. Profilhuset har hatt hele designprosessen, noe som har vært helt tipp topp. I tillegg til dette har både Beck og Back jobbet mye med Urbane Totninger (Norges sannsynligvis største sommershow i 2011), så de siste seks ukene har det vært flere 16-timers arbeidsdager enn vanlig. Dette har lite med reising å gjøre, men mer om tilstanden til de reisende. Før vi sier takk for i dag og hopper inn i slaraffenlivet anbefaler vi alle å kjøpe billetter både til Urbane Totninger og Sommerslagere. Urbane er inne i sin siste spilleuke, så sitt ikke på gjerdet!
Mandag for en uke siden satt vi oss på flyet til Malaga med litt snufs i nesa og tunnellsyn, klarere enn noen gang for ferie. Det skulle i midlertid vise seg at Kjersti nok en gang var den sterkeste, og fikk med seg sol allerede andre dagen, mens Per-Erik den sjuklingen heller ønsket å ligge inne i feberrus.
På flyplassen i Malaga fant vi bilutleiefirmarepresentanten, som viste oss til en shuttle-buss som tok oss til bilutleiefirmaet Centauro. Noen uker i forkant gikk vi inn på eleiebil.no, en søkemotor for de ulike bilutleiefirmaene som hjelper deg å finne de billigste alternativene etter dine spesifikasjoner for landet du skal til. Her fikk vi en Fiat 500 til ca 1.100,- + ektraforsikring for 11 dager (juni 2011), noe vi var veldig fornøyd med.
Fra flyplassen kjørte vi mot Marbella, og fant (nesten) uten problemer avkjørselen til stranda i Fuengirola hvor vi traff Kristian, Monica, Steinar og Nancy som allerede hadde vært på plass i åtte dager. De hadde funnet den beste stranden, de beste solstolene, og de mest smakfulle restaurantene. Akkurat hva vi trengte nå: en ferie der vi bare kunne lene oss på andres erfaringer, uten så mye som et Google-søk.Denne ferien tilbringer vi i en leilighet vi har fått låne, med nok soverom og bad til at vi kunne blitt uvenner uten å avbryte ferien. Leiligheten ligger på "toppen av" Calahonda som er midt mellom flyplassen og Marbella, eller rettere sagt midt i smørøyet. På området har vi: Panoramautsikt over havet, badebasseng, minibank, matbutikk (med ferske rundstykker hver morgen), en á la carte-restaurant og en forrykende nattklubb (vi ikke tør gå innom på grunn av en høylytt utskeielse vi hadde kun få måneder før denne bloggen så dagens lys). Det siste er en sannhet med modifikasjoner, hittil har vi ikke hatt overskudd til den slags.
Kun en kort gåtur, (men enda kjappere biltur), unna komplekset vi bor på kryr det av restauranter, og første kvelden ble vi introdusert for en kinesisk restaurant som verdt å merke seg helt frem til neste kveld (mellomtiden her var som nevnt fylt av solseng og feber, så det hopper vi glatt over). På tirsdag kveld tok de avtroppende turistene oss med på La Mandrágora, en middels dyr, litt penere restaurant med mat av en annen verden.
Per-Erik spiste lune oster til forrett, stekt andebryst med tilbehør til hovedrett og pasjonsfrukt-pannacotta til dessert, mens Kjersti flesket til med hvitløksreker til forrett og biff til hovedrett. Dette er en restaurant vi skal tilbake til før vi kommer til Norge. For de av dere som tror at Per-Erik er proppet full av medikamenter på bildet over, så stemmer det. Hans kropp var under behandling av Dr. Paracett og Fru. Ibux.De neste dagene har vi allerede beskrevet med både tap og funn av lommebok samt litt shopping. Utover dette har vi hatt et par dager ved bassenget, noen dager på stranda og mange timer sammenhengende søvn med avskrudde telefoner og mail-forbud før på kveldene. Det var akkurat det vi trengte nå. Litt etter litt har vi gjennomført en individuell evolusjon, og spesielt Per-Erik, (den sjuklingen), har utviklet seg fra ape til menneske på urovekkende kort tid, selv om ansiktshårene hans sier noe annet.
Som noen stalltips til de som er i nabolaget på et tidspunkt:Fuengirola har en utrolig land strand inndelt i soner, hvor man kan velge å vrake mellom futt & fart, ikke fullt så futt & fart og shit, her var det mye folk, med fy katta hvor stille og behagelig det er her. Vi har valgt den siste varianten, og sonen til Paco, som er en knakende kjekk kar. Sonen til Paco heter Playa Gutierrez "Los Boliches", og har kort avstand til alt fra oppblåsbare stranddyr med "nice price for you amigo" via kald drikke til restauranter i vannkanten som tilbyr nøyaktig det samme som naborestauranten. Vi betaler € 9 for to solsenger med gigamegatjukk madrass og en superhendig parasoll (juni 2011). Prisen er markedsregulert, men maken til Paco og hans hjelpsomhet kan ikke betales med hverken Euro eller dinarer.
På stranda er det en del selgere som kan tilby "very good price for you my friend"-, "best quality in the whole univers"- og "drittbillig, billig dritt"-klokker og vesker (dette er sitat fra selgerne selv. Ja, de kan noe norsk og alt dette sier de ofte om det samme produktet, så vi er litt usikre på hvilke innsalgsord vi skal tro mest på). Tidligere gikk politiet etter selgerne, men i følge "word of the beach", så har de nye EU-reglementene gjort det slik at politiet nå går etter kundene. Dette betyr at du kan få en klekkelig bot for å kjøpe "drittbillig, billig dritt", og det er etter vår skarve kunnskap ikke i tråd med "kjøp billig, selg dyrt"-prinsippet.
I kveld har vi nok en gang tatt med oss take away til terrassen, hvor vi sitter fordypet i bøker og nettpoker. Dagens mat er den spanske spesialiteten sushi fra den pene, men dessverre folketomme restauranten Thai Chi som ligger nede i Calahonda. Servitøren var så søt da vi fikk maten: "I really hope you like the food, then you come back tomorrow, yes?" Vi er å treffe på Thai Chi i morgen etter solnedgang, for denne maten vil vi ha mer av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar