Favorittbilder fra Vietnam

Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra Vietnam. Klikk her for å ta en liten titt.

Hei, alle nye og gamle venner

Wow, dette har vært litt av en dag for glade, reisende bloggere. I utgangspunktet lagde vi bloggen slik at familie og venner lettere kunne følge med på det vi opplevde på tur, og slik at 10 måneder ikke skulle føles så lenge. Vi har hatt 100 til 200 faste lesere, stort sett bestående av familie og venner. I dag har mange tusen vært innom. Kun på grunn av en sak på VG-nett. Ganske artig å observere hvor stor makt media har. Til og med min egen lille blogg har hatt mange nye besøkende i dag.

Uansett, vi synes det er veldig koselig at dere tok turen innom bloggen, og håper å se dere igjen seinere. Og vi setter selvfølgelig veldig pris på dere som har fulgt oss trofast så langt på reisa - fortsett med det! Jeg (Kjersti) har også fått mange gode tilbakemeldinger i dag fra kjente og ukjente på saken og det er sånn jeg blir glad av ;)

I kveld eller i morra kommer bildene fra Vietnam også, seint men godt.

Late dager i Thailandsbukta, volum 2

Tidlig i dag morges forlot vi vårt vertskap de siste dagene, Penzys for å båte ut til Ko Tao. Penzys og hennes samboer David var veldig behjelpelige med å finne en god transportløsning for oss, og vi endte opp med Seatran. Det er flere selskap som tar turister ut til Ko Phangan, Ko Tao og naboøyene, men Seatran hadde gratis opphenting på hotellet, så da ble det et par kroner spart der også.

Båtturen ut tok rundt to timer. Kjersti hadde som vanlig gjort god research på forhånd, og hadde et knippe med resorts/hoteller på lista si. Planen var å komme i havn på Ko Tao for så å leie en moped, og ta en titt på de aktuelle plassene. Men, allerede på båten var det representanter fra ulike hoteller som var mer enn behjelpelige med å transportere oss fra brygga, vise oss rundt og bære vår bagasje. Vi endte opp med Ban's diving resort, som forøvrig også sto nest øverst på Kjerstis liste. Ban's-kjeden skal være den største dykke-resortkjeden i Asia, og den tredje største i verden ifølge resortens representant og vår beste venn for dagen. De har 39 instruktører som kan PADI-sertifisere dykkere på flere språk, også nordiske.

Ko Tao er et dykkeparadis, med som vi har forstått 26 ulike dykke-spots i nærheten. Per-Erik (Rescue-diveren i gruppa) har planer om å bruke et par dager på dykking, mens Kjersti tar vare på stranda.

For de av dere som planlegger å dra ut på Ko Tao finnes det bøttevis av resorts med ulike tilbud. Eksempler er: Ta dykkesertifikat bo gratis, få rabatt på overnatting de dagene du dykker, kjøp fem øl få bøtte med is med på kjøpet, gi mat til en løshund og få en venn for livet.

Aran Sittinok, Ko Samet

Midt på Ko Samet, nærmere bestemt i vika som lystrer navnet Ao Wong Duan, litt innimellom de større resortene vil du finne Aran Sittinok. Plassen er drevet av et søtt lite ektepar som snakker sparsomt med engelsk, men er helt fantastiske. De har ikke mye, to rom med nesten felles veranda (kun avdelt av et åpent gjerde med skjell-på-en-snor port), der det ene rommet heter Liverpool, og det andre Manchester United. Rommene er utstyrt med kjøleskap, senger, flatskjerm og TV-dekoder for å ta inn ulike sportskanaler. Leien er lav (800 Bath per natt, desember 2009), inklusivt to flasker vann som du må hente selv i resepsjonen som også fungerer som internettkafe. De rengjør hvis du ber om det, og dopapir må du hente selv. Med andre ord kreves det en ørliten egeninnsats her, men det spiller virkelig ingen rolle til den prisen, og med de forholdene som er rundt hytta.

Rommene ligger drøye 100 meter fra vannkanten, men viktigere; 100 meter unna barstøy og folketrafikk. I bukta finnes det flere restauranter og barer som servere både thailandske og vestlige retter, og stranden er hvit med blått, varmt vann så langt øyet kan se.

Som du har lest er det ikke rare standarden, men rommene var gullende rene da vi ankom. Vannet i springen er som ellers på øya så som så, ergo benytt deg av vannet du får i resepsjonen. Vi kan anbefale plassen på det sterkeste, med forbehold om at du ikke søker fem stjerner med balkong rett ut i havet.


For kart over øya trykk her
Hostelet har ingen internettside, men visittkortet deres er her

Pattaya, (u)mulighetenes by

Vi hadde et par timer til overs før flyavgang Pattaya – Ko Samui, og tenkte vi skulle stikke inn til Pattaya by for å handle med oss et par ting og bare kikke litt. Vi hadde ikke hørt så veldig mye positivt om plassen, men hvem er vi til å forhåndsdømme? Pattaya ligger en halvtimes båttur og en halvtimes biltur fra Ko Samet, og i bilen inn fra kaia fikk vi nok en gang bevist at kommunikasjon ikke alltid er like enkelt:

Sjåfør: Bus station?
Kjersti: Yes, bus station. Is the bus station far away from the centre of Pattaya?
Sjåfør: No centre.
Kjersti: Ok... How far from bus station to airport
Sjåfør: Go airport?
Kjersti: No, no, how many minutes from bus station to airport?
Sjåfør: Tomorrow?
Kjersti: Ok … bus station …

Jaja, vi kom oss da etter hvert inn til sentrum, og vi skjønte fort at engelsk ikke var like viktig her når det gjaldt kommunikasjon, de fleste snakket nemlig flytende sex. Og ja, vi er fullstendig klar over at enkelte har funnet lykken, blitt forelsket, giftet seg, fått barn og levd lykkelig med ei jente fra Thailand, og det er supert for de, vi unner alle å finne lykken! Men, her snakker vi om den åpenlyse sex-industrien som gatene er fulle av. Det er strippeklubber overalt, ”kunstsjappene” som i andre byer selger malerier av Bono og Ronaldo, selger bilder av nakne (små)jenter og det finnes til en hver tid mange jenter til salgs i gatene (noe som betyr at det er mange kjøpere også). Men, kanskje det aller verste, er disse bleikfeite 60+ hvite sleske mennene som leier på bittesmå Thai-jenter på 18-20 max. Ikke kom å si at disse småjentene hele livet har drømt om å finne seg en ekkel, gammel nordmann eller svenske å dele sine beste år med. Om det kun er mennene som utnytter jentene veit ikke vi, det kan godt være at jentas familie trekker litt i trådene for å få en del av pengesekken. Trist er det uansett.

Edit: VG kjører disse sakene i dag, 1. februar 2010:
Jeg er ingen hallik
Kjøper jenter på norsk bar

BeckBack Backpack i Kina

La vår neste stopp bli, hmm Ko Samui

Da er vi inne i våre siste timer på Ko Samet. Vi har tatt vårt valg, og er veldig tilfreds med det (så får de eventyrlystne Thailands-reisende arrestere oss så mye de vil i etterkant). I morgen reiser vi inn til Pattaya, for så å fly direkte til Ko Samui på kvelden. Antar at en dag i Pattaya er nok. Lite futt og fart i disse kroppene etter dager i varmen.

Vi kommer til å holde oss i sør-Thailand hele perioden. Vi har besluttet at vi får nok av fjellopplevelser og spektakulær natur senere i reisen. Dessuten sparer vi jo litt penger på å reise smått, samt holde oss i ro med ei vannflaske i vannkanten. Snøen uteblir denne jula, men hvit sand, - det er det overproduksjon av i Thailand virker det som.