Klokken 02:30 ble jeg revet ut av min nesten tre timer lange skjønnhetssøvn, det var dags at starte dagen. Første etappe var med bil fra Lillo til
Rygge. Som vanlig (heldigvis) feilberegnet jeg i riktig retning tidsmessig, så snaue 2,5 timer senere sto bilen parkert, og jeg satt godt tilfreds med pølsefrokost i hånda.
Reisefølget mitt hadde en forsoving på skuldrene, så selve innsjekkingen gikk effektivt. Heldigvis er Rygge en liten, oversiktlig og hendig flyplass, så det at vi sjekket inn i siste liten påvirket hverken sikkerhetssjekken (sjokk) eller ombordstigningen.
Ved første betraktning kunne ombordstigningskøen like gjerne vært en charterkø til Magaluf på midt 90-tall, med høylytte karer og lite tilfredse gamle damer. Dagens fremkomstmiddel kom fra Ryanair, et rimelig selskap som tar deg fra Rygge til Béziers fra NOK 1.300,- T/R (april 2011). En annen fordel med Ryanair er at du setter mer pris på ferien etter en liten tur med flyene deres. Sikkerheten er i høysetet, men komforten kan diskuteres.
En ting som må nevnes allerede i første innlegg er at jeg, Per-Erik (Her!) er på reisefot uten flokken min denne gangen. For de mest ihuga leserne av bloggen er dette gammelt nytt, men for meg er dette veldig spesielt! Kjersti og hennes lister, organisatoriske sans og hyggelige vesen er hjemme, og jeg er overlatt til meg selv med mine sterke sider; pakkeforbi, organisatorisk tilbake(be)stående og sterkt nedsatte konsentrasjonsevner. For å være helt ærlig er dette litt skummelt. Plutselig har jeg ansvar for egen transport, men opplevelsene, de kan ingen ta fra meg!
Det første som bør nevnes til ferierende fintfolk som skal til Béziers, er at rullebanen på flyplassen er lovlig stutt! Når du begynner å skimte gule striper og asfalt er det bare å holde seg fast, for vi går fra drittfort til bom stille på få meter. Sjokket vårt ble riktignok dempet av en lystig trompetfanfare umiddelbart etter landingsbraket, men for folk som har respekt for flyvemaskiner, er dette turens første tips!
For sommerhungrige normenn, kan det nevnes at 30 glovarme grader møtte oss i flytrappa. Vi ble møtt av representanter fra det Franske Turistråd, som hadde følgende plan for dagen:
Vinipolis, FlorensacVinipolis er for vanlig dødlige et vinsenter hvor kunder på den ene siden kan teste vin, og kjøpe flasker/kartonger. På den andre siden huser
de Bistrot d'Alex, et brasseri med selveste
Alexsandre Fabre som kan smykke seg med intet mindre enn 16 år på rad i
Michelin-guiden. Her kan gjestene teste viner og finne informasjon om hva de nipper til på de mange interaktive skrankene, for så å ta med seg navnet på favorittvinen inn i restauranten, og få komponert en fantastisk matopplevelse skreddersydd til vinvalg. For å gjøre det hele komplett bytter de menyen hver dag. For en tre-retters er prisen € 19 og prisen på vinflaskene ligger på rundt € 5. For en kar som er vel bereist i pølser og burgere var valget vanskelig, men etter gode anbefalinger gikk jeg for gåselever, hare med spinatgrateng og en
"av en annen verden" sjokoladekake! Er du i området, er dette et pliktbesøk både for lommebok og mage! Bistroen er åpen tirsdag til lørdag i lunchtiden, samt sent lørdag.
Kontaktinformasjon
Les Vignerons de Florensac
5 avenue des Vendanges
34510 Florensac
PézenasPézenas er en liten by som fint kunne blitt beskrevet av alle plussordene som man finner i Startour sine sommerkataloger fra sent 80-tall. Sjarmerende, Picturesque, autentisk, full av stemning,
"her ser det ut som om tiden har stått stille", men så absolutt ikke plassen for deg som søker
"futt og fart".
Den lille byen har 8.000 innbyggere, og en historisk sentrumskjerne ikke ulike gamlebyen i Tallinn. Byens store gjesteborger er
Molière en ikke ubetydelig, fransk dramatiker, som delvis hospiterte i byen mens han jobbet på sine stykker. Dette er noe Pézenas har grepet fatt i som Skien i Ibsen og Havanna i Hemingway. For meg var dette en fin stopp på veien, men jeg tror at potensialet i byen er større en det den faktisk fremstår som i dag. Det er mange fine bygninger her, folkene smiler og det finnes flere kafeer men typisk franske aluminiumsbord med tilhørende stoler. En veldig positiv ting med byen er at de har tilrettelagt for ulike kunstnere, som får tildelt sine egne småbutikker i gamlebyen mot en (i første omgang) symbolsk sum. Her er det med andre ord muligheter for å finne unike "skatter". En plass som traff meg midt i hjertet var et lite galleri som bar navnet
Galerie d'Art Le Beffroi, som var drevet av en figurativ far, og hans nonfigurative, fargerike datter.
Skulle vår og Pézenas veier krysses på et senere tidspunkt vil det være helt naturlig å svippe innom en tur, noe jeg anbefaler alle andre også. Aller mest for å oppleve den gamle arkitekturen og de fargerike kunstnerne i området. Har du 14 dager til rådighet, prioriter litt mer enn kun denne byen.
La Chapelle de BébianKun tre kilometer unna Pézenas ligger vinslottet
La Chapelle de Bébian. Eiendommen ble grunnlagt av Marcus Poblicius ca 100 e.kr. Eiendommen har i dag et middels stort vinområde (i fransk målestokk), og produserer rundt 120.000 flasker vin i året. Noe som er unikt (for Languedoc-området) med
La Chapelle de Bébian er at de lagrer store mengder av ferdigtappede vinflasker, for så å selge dem mange år senere. Dette gjør at dem til et eksklusivt vinmerke, som dessverre ikke kan kjøpes i Norge per i dag.
Slottet består av et hovedhus med representasjonsbolig for inviterte gjester, lokaler for vinproduksjon, en potensielt fantastisk hage med svømmebasseng, en egen kirke (pusses opp sommeren 2011). Alt dette omkranset av vinranker, friske grønnfarger og middelalderske murer og søyler.
La Chapelle de Bébian er per i dag litt slitt i kantene, og det er estimert at det vil koste rundt € 3.000.000 for å nå "drømmen" om et perfekt vinslott. Eieren av slottet er for oss anonym, men det hevdes at han/henne er en av verdens 360 rikeste mennesker. Etter en kjapp diskusjon på Skype med Kjersti har vi kommet frem til at dette må være
Anne Holt! Hvis vi skal tro vår mann på slottet, er dette en sum som er ubetydelig, men unødvendig da det per i dag fremstår som et fantastisk område med mye sjel, god vin og flotte arbeids- og boforhold.
Vår misjon for besøket var omvisning, og ikke minst dagens andre runde vinsmaking. Jeg er for en lekmann å regne i helgens kretser, men vinen var god, daglig leder sjarmerende (med pulsklokke) og stemningen fantastisk!
Det skal her nevnes at slottet vil fra juni til september arrangere ukentlige konserter (hver torsdag), hvor 'hvermannsen' kan lytte til lett taffelmusikk, nippe til god vin og forsyne seg av fristende fingermat.
Vi er nå ankommet vårt hotell for natten. Middagen er fortært og en lykkelig Per-Erik ligger på senga klar for etterlengtet søvn.
Nevnte jeg at det er 30 grader her?
