Vi lager mat i vårt nye "hjem"

Vi har et hjem vi bor i, vi har et hjem vi bor i. Vi håper og antar at du kan parere oss med følgende kommentar: "jammen, det har da jeg også, dere trenger vel ikke blogge om slikt". Men vi trenger virkelig det! Etter snart et halvt år i en bag med kun en seng å sitte i (nesten uten unntak), er det å ha et hjem masse å blogge om.

I dag tidlig våknet Per-Erik av seg selv i syv-tiden, gikk inn i stua vår, satte seg i en av stolene våre, og leste bok i en liten time. Etter dette tisset han, og gikk og la seg igjen. Dagen startet for andre gang klokken 10:30. Kjersti disket opp med frokost, stekte egg med skinke, ost og oregano med ovnsristede brødskiver under. Til dette nøt vi en funky appelsinjuice tilsatt soyaprodukter. Etter litt ordning i hjemmet vårt, valgte vi å gå ut en tur, for å se på nabolaget. Det kryr av møbelbutikker, kafeer, restauranter og matbutikker i området. Vi kjøpte biff, kjøttdeig og litt mer grønnsaker, og satte oss på en kafé i sola. Kjersti gjorde nyttige ting på internett mens Per-Erik pugget spanskgloser. Han kan nå si: hvor er doen, hvor er banken, fordi jeg fortjener det, og jeg ønsker en stor flaske kald Cola Zero.
Etter dette løp vi opp til hjemmet vårt igjen, hvor Kjersti etter en mental stein-saks-papir-duell med Per-Erik, disket opp med en spaghettirett med kyllingfillet og tomatsaus. Nydelig!

Vi dro en Elling i dag, og kunne egentlig ikke fatte hvorfor man må gå ut hele tiden når man har et hjem å være i. Per-Erik har sittet i en stol og lest mer i boka si, mens Kjersti har hengt over verandarekkverket på jakt etter et trådløst nett på avveie for å høste asparges på FarmVille og knust noen knær i Mafia Wars.
Siden Per-Erik ikke har vist noe særlig interesse for kjelene, lovet han å kokkelere frem en enkel og velsmakende rett til middag. Siden dette er første soloprosjekt på mange måneder, kjørte han trygt løp, og laget biff med ovnsbakte potetbåter med en enkel salat til (sistnevnte komponert av Kjersti). Biffen her nede er rett og slett latterlig god. Kvaliteten på kjøttet og måten den blir oppbevart hos slakterne på for å få det mest mulig mørt er innertier. Man trenger ikke saus med så god biff. Til dessert (som vi enda ikke har orket å starte på) kuttet Kjersti opp frukt, så når oppvaska er unnagjort skal fruktsalaten nytes til John Mayers siste plate.

Be a Fan