torsdag 26. juli 2012

Helios Hotel, Balchik, Bulgaria

Denne gangen booket vi en pakketur via Ving. Grunnen til valget var enkelt: Noen vi hadde veldig lyst til å være på ferie sammen med hadde booket samme turen kun timer før oss. Det var Per-Erik som sto for selve bestillingen med Kjersti på konstant kommandolinje fra Vestby. Dette restulterte i zero research not so ever, han stolte blindt på at Nina og Anna hadde gjort jobben (noe det skulle vise seg at de hadde gjort).

Ving-pakka inkluderte fly tur/retur og én uke hotell inkl frokost. Flyet tok oss til Varna, hvor vi ble møtt av en smilende, svensk Ving-vert som guidet oss til riktig buss som brukte en liten time på å ta oss til Balchik. Uten å overdrive har vi muligens reist mer på egenhånd en forhåndsprogramert, men vi må innrømme: Det er ganske behagelig å legge igjen hjernen på Gjøvik, og ikke bruke den på over en uke.

Helios Hotel er et Ving-hotell, men benyttes også av andre reisebyråer, i tillegg til at det er mulig å gjøre direkte bookinger. Med unntak av vaskepersonellet snakker alle flytende dorsk, torsk eller svorsk, og vi må gi kred til hovmesteren som i tillegg til "kompis", "skål" og "endelig" kunne ord som "ordfører" og "finansminister Sigbjørn Johnsen". Han forklarte dette med en eks-svigersønn fra Stavanger, noe vi kjøpte glatt. Ved ankomst ble Take on me satt på platespilleren og knusktørr musserende ble sjenket i glassene. Rommene var klare, og før vi visste ordet av det ble vi sjenket en penthouse med sovestol (ble ikke brukt), en queen size og en king size, kjøkkenkrok og en fantastisk balkong med solnedganger på rekke og rad og fin utsikt over strand og hotellets bassengområde. Nok en gang klarte vi på finurlig vis å få en rålekker bopel nesten uten å vite det (sjekk gjerne ut hotellene vi besøkte på Fiji, på Cuba og i Kuala Lumpur).

Frokosten på Helios er en standard frokostbuffé, med frokostblanding, toast i variasjonen fint til finere brød (les: loff), mengder av ost, skinke, tomat og annet snacks, samt eggerøre og stekte egg. I tillegg til pulverkaffe og fruktnektar/saft. For å toppe det hele og legge inn en ekstra sjarmoffensiv var det også wienerbrød til kaffen (Per-Erik ble helt overbevist om at dette også var verdens beste frokost).

Helios Hotel består av rom i ulike størrelser, varianter og prisklasser fra dobbeltrom til familieleiligheter. Det inntrykket vi sitter igjen med er at uansett hvilket rom du bestiller vil du få et fint og rent rom med air condition. Men, området rundt er en viktigere faktor, siden vi i større grad bruker ferien vår der. Hotellet har to basseng, ett for de små og ett for de større barna. Disse er omkranset av solsenger som fylles opp etter førstemann til mølla-prinsippet. For de som ønsker bassengliv men med roligere omgivelser finnes det et annet platå med solsenger hvor hotellets spa-avdeling også holder til. Omtrent 68 gjennomsnittlige manneskritt fra bassenget er stranda. Den er kort, bred, inneholder parasoller og solsenger som kan leies, skifteboder, trampoliner for barna og en strandbar som serverer alt fra is til sinnabrus.

Helhetsvurderingen av Helios Hotel er god. Servicen er etter vår mening upåklagelig og oppfølging fra Ving-verter er god (ikke at vi benyttet oss av det, men vi så fargerike uniformer opptil flere ganger under oppholdet). Alt i alt kan dette beskrives med ett ord: Charter – veldig lett og behagelig om det er avslapping og solgaranti som er målet for ferien. Vi kunne helt avgjort benyttet oss av tilbud og utflukter, men det var rett og slett ikke målet for ferien.

Restauranten på Helios er bra, og tilbyr alt som skal til for å mette deg. Utvalget er stort, slik det også er om du tar en liten spasertur ned til Balchiks strandpromenade. Vi benyttet oss av hotellrestauranten til frokost og lunch, mens kveldene ble tilbragt på strandpromenaden. På kveldene ble vi dysset i søvn av hotellets sceneunderholdning som hadde et spenn fra bulgarsk folkemusikk til "Tore tang", karaoke edition.

tirsdag 24. juli 2012

Om lyn, torden og omelettlunch


Nå er vi jammen meg lei av regn, torden, lyn og høy luftfuktighet. Neida.. Været har vi faktisk ikke lov til å klage på, men luftfuktigheten har vi en liten høne å plukke med. Vi har hatt fantastiske dager med stor sol (som lovet). At et par ettermiddager har vært litt mer fuktige og fulle av lyn enn andre har på sett og vis ikke gjort så mye. Per-Erik flasser og det er et godt tegn.

Nok om været, eller det vil si, været var det vi reiste etter, og været fikk vi, så slik sett kan vi ikke komme unna det heller. I Balchik finnes det en og annen aktivitet å gjøre for dem som ønsker litt mer enn strand, men vi kan virkelig ikke komme med en beskrivelse av noe som helst. Per-Erik er forsmådd etter gang på gang ha blitt nektet aktiviteter han har ønsket å gjøre. Dette faller inn under "JA, JEG VET JEG ER VOKSEN MEN DET ER JO ET FORBANNA HOPPESLÅTT SOM STÅR HER DA"-problematikken. For de som måtte ha samme gleder som han og skal tilbringe ferien i Balchik, anbefaler vi å legge seg i en vektklasse markant under 80 kg, siden 79 ikke godtas.

Dykking er et annet kapittel. Før turen sjekket vi ut potensielle dykkeplasser i Svartehavet, og det finnes blant annet et gammelt flyvrak på 22 meters dyp rett på utsiden av Varna. Flyet skal ha tilhørt den gamle kommunistlederen Todor Jivkov, og skal være et fint skue. Her har det for oss vært en liten utfordring. Det nærmeste PADI-sertifiserte dykkesenteret ligger i Varna og heter Harry's Dive Center. Vår Ving-vert, kunne gi oss navn og adresse til et senter i Albena. Ving hadde ingen erfaring med senteret, de svarte ikke på mail og hadde ikke hjemmeside, og viktig for Per-Erik: Det var ikke et PADI-senter.
For å samle noen tråder:
Varna ligger ca en time med bil (i vårt tilfelle taxi) fra Balchik. For å rekke båten ut ville vi vært avhengig av å bile inn i 6-tiden på morgenen. Per-Erik er satt sammen av eventyrlyst og bedaglighet, så dette ble fort avslått siden det var bedagligheten som vant denne ferien, i tillegg til at klokka seks er lovlig tidlig (evt sent) å sette seg inn i en taxi i ferien. For to dykk (flyvrak og revdykking) koster det € 100 (juli 2012), og taxi-turen Balchik-Varna-Balchik ville kommet på ca 200 Leva (ca NOK 950,-).
Senteret i Albena ligger ikke mer enn 15 minutter med bil unna Balchik, men her var det også et par ting. Når man først skal være rundt 55 minutter under vann, er det en fordel at man er trygg på omgivelser, guider og utstyr.  Mest trolig er dette et ypperlig senter, men siden det ikke var mulig å finne reviews på nettet, Ving-verten ikke hadde erfaring med dem og de ikke svarte på mail var det like greit å la kommunistfly være kommunistfly. Det hadde stilt seg helt anderledes om vi bare kunne svingt innom dem og sjekket ut.

For dem som planlegger en uke til Balchik, kan vi i første omgang nevne strand eller bassengkant som aktivitet. Langs havnepromenaden i sentrum finnes det et godt knippe restauranter som alle serverer mer eller mindre det samme. Vi testet ut flere, og var jevnt over godt fornøyd. Om suget tilbake til Norge blir for stort kan ca halve byen svorsk eller dorsk, og om interessen for middelmådig fotball skulle melde seg, viser de norsk tippeliga på storskjerm et par plasser (sportssatire der altså).

En liten bonus vi har benyttet oss av er vår velutsyrte hotellrom. Vi booket sent, og fikk lite å velge mellom, så penthouse med panoramautsikt, solvendt balkong uten innsyn og stor stue/soverom møtte oss. At vi i tillegg hadde fått med kjøkkenhjørne på kjøpet var selve rosinen i kransepølsa. Vi kunne sikkert ha brukt det mer, men med tre driftige damer på laget ble det om ikke annet én runde med "hjemmelaget" omelett på hotellrommet. Det er jaggu lite som smaker så godt som hjemmelaget mat borte. Hvertfall når man slippper å lage den selv..

tirsdag 10. juli 2012

Vi skulle ikke reise i ferien vi …

Overraskende nok var det i hovedsak oss selv vi forsøkte å lure med dette utsagnet. Planen vår var å pakke telt og regntøy, reise til Sverige og oppleve enten Camilla Läckberg sitt landskap eller Arn Magnusson sine stepper.

Men tilfeldighetene ville noe annet, og før vi visste ordet av det er vi altså i Bulgaria, – nærmere bestemt Balchik. Den koslige lille byen går rett ned i Svartehavet, og oppfyller alle krav til ferie: Sol, mat, AC på hotellrommet, treningsmuligheter og dykkemuligheter.

Grunnen til denne destinasjonen er lite planlagt og ganske opplagt. Per-Erik forsøkte å stå på sitt lenge (han er for tiden en sterk forkjemper av teltur og svensk landskap), men da det ble gjennomført et komplott mot han og ikke mindre enn tre damer la inn støtet for å få han med på tur ga han etter. At han nå slikker kampsårene sine i 32 grader med tre flotte jenter rundt seg mens havet bruser i bakgrunn gir på sett og vis en viss seiersfølelse, men uansett har han det ganske fælt (*knis*). Kjersti for sin del er inne i en god treningsperiode (og har vært der noen uker), så han har fortsatt en kamp å vinne: "Joggeturen den kommende uken er avlyst for min del, jeg ga jo tross alt etter og ble med på ferietur til varme og sol".

søndag 8. juli 2012

Testing av nytt kamera fra Sony


For noen uker siden fikk vi en hyggelig mail:
Sony Norge har vært på leting etter en god reiseblogg. Etter å ha kommet over deres blogg, er vi sikker på å ha funnet den. Flotte bilder og reiseskildringer. Vårt spørsmål er om dere kunne tenke dere å ta med et Sony Handycam GW55 på tur?

Først trodde vi egentlig at det var en av de typiske "Du har vunnet en bil og gratis bensinforbruk i et år"-mailene, men her skulle det altså vise seg at vi hadde med en ekte person i et ekte firma med kun gode intensjoner å gjøre.

Enden på visa var at vi kort tid etterpå fikk tilsendt et kamera for testing. Vi som er i overkant interesserte i nye duppeditter er henrykte over vårt nye kamera, og ønsker med dette å gi dere en kjapp tease.


Sony GW55 er et HD-kamera som ble sluppet på markedet i Norge i mai/juni 2012. Da vi først mottok pakken tenkte vi "Her må de da være noe galt, den er jo på størrelse med ei pakke erter". Dette er ikke feil. Kameraet er så stort at Per-Erik lett kan skjule det i sin hånd. Det skal sies at Per-Erik har over gjennomsnittet lange, smekre, elegante og feminine pianofingre, men dog!

Sony GW55 har følgende spek (kilde: Sony Norge)
Vanntett ned til 5 meter
Støtsikkert (Dette har vi egentlig ikke noe ønske å teste ut, men kjekk garanti uansett)
HD med utskiftbart mikrominnekort
10x optisk Zoom
29,8 mm vidvinkel
3" LCD-berøringsskjerm
GPS-tracking

Dette skal ikke være en produktanalyse, da det er folk som er langt flinkere enn oss til å gjøre slike tester. Vi har nå testet kameraet i hverdagen, og så langt har det innfridd til det fulle. Kameraet er ikke større enn 10,55 (h) x 3,22 (b) x 7,02 (d) cm stort, og veier latterlige 208 gram (med 8 Gb minnebrikke). På den første testen har vi kun kjørt auto- og standardinnstillinger, noe som fungerer mer enn godt nok til feriefilmen. Med disse innstillingene kan man filme i 1 time og 41 minutter på 8 Gb, noe som er mer enn nok til en vanlig ferietur. Om du skulle ønske å filme mer, er det garantert en butikk der du er som selger minnebrikker så "store" at du kan filme herfra til månen om det skulle være ønskelig.

Det vil liker aller best så langt er intuitiviteten kameraet har. Du åpner opp skjermen, kameraet er klar til kamp og thats it! Ønsker du er det selvfølgelig mulig å bruke 1-trykksmetoden på berøringsskjermen for å endre fokusområdet, samt andre menyfunksjoner som makro, eksponering og forhåndsprogrammerte filmprogram. Fordelen ved kameraet er at du vil få et meget godt resultat uten å dykke ned i tekno-spesifikasjoner. En annen ting som fenger er bildestabilisatoren som slår inn automatisk slik at man kan filme stabilt selv om hånden skjelver litt. Vi anbefaler likevel å bruke et støtt underlag eller en tripod om målet er å filme makrodetaljer over lengre perioder.


Kameraet tar kan også ta stillbilder. I forhold til akkurat dette er vi spesielt kritiske siden vi er SLR-mennesker (speilreflekskamera) begge to. Etter første testen av den funksjonen fant vi ut at vi uansett kommer til å ta med kameraene våre på tur for å sikre oss at bildene blir slik vi vil ha dem.

Under finner du en første test av kameraet. Story line er ikke av de sterkeste du har sett, men motivene er fine og musikken god. Takk til fine lille Oskar som stilte opp som modell på kort varsel og til Torbjørn Dyrud for hans fantastiske låt Spring Song. Vi kommer tilbake med mer film og tanker rundt kameraet i løpet av sommeren. Vi må bare ut å filme litt først, noe som er lett siden kameraet ligger i baklomma konstant.

Urbane Totninger 2012

Også i år har vi hatt verdens beste sommerjobb. For sjette gang arrangeres Urbane Totninger på Kapp (østre Toten), og i år har både Beck og Back vært bar-/servitøransvarlig. Det har vært noen intense uker med både dobbel- og trippeljobbing, men vi har samtidig hatt noen fantastiske dager i teltet.

Med teltet mener vi vel og merke showområdet. For de som ikke har vært på Urbane Totninger består det av et showtelt som rommer scene, barområde og sitteplasser til mellom 450 og 500 publikummere. I tillegg til selve hovedteltet er det bar/pølse-i-lompe-restaurant på utsiden, med sitteplasser til de som vil nyte mer eller mindre regntunge sommerdager ved Mjøsas bredder.

Urbane Totninger er en suksess som vi er stolte av å være en del av. I løpet av seks år er de nå med god margin Norges største sommershow, med mer enn 25.000 besøkende. Ut i fra det vi har sett i baren er det nok ikke 25.000 unike brukere vi nå snakker om, siden mange er der på sommeravslutning med jobben, med venner, på lørdagssnurren og med kona/mannen. I tillegg til de lokale heltene er det også mange som ikke har tilknytning til Kapp/Toten (både sørlendinger og vestlendinger er observert) som kommer kun for å få med seg Norges største sommershow og "vælas beste bæn'".

Urbane Totninger består av Gustav Nilsen (kjent fra både 71 grader nord, kjendis edition på TVN og "Vis meg ditt kjøleskap" på TV2 Zebra), Paul Håvard Østby (deltidsradjør på P4 og den på Toten som kjenner Håkon Skaug aller best), Sverre Fredrik Bø Nordheim (Polsjef og homo på ordentlig), Ida Marie Ringerud (Gromjinta), Torbjørn Dyrud (tangenter og trekkspill), Håvar Gjestvang (slagverk med doble basstrommer), Jon Anders Narum (strengspel) og Lewi Bergrud (bassist men ikke mins vokal). Vi er godt over grensa til innhabile hva kvaliteten på showet angår, men ut i fra publikumsresponsen skjønner vi at det er flere enn oss som deler Urbane Totninger sin humor. Etter å ha fått med seg 38 show ler ikke Per-Erik like mye lenger av hver vits, men på den andre siden har han konkludert med at hvis han fortsatt hadde gapskrattet ville han vært det ideelle publikum for en evt nysatsing på "Mot i brøstet".

Urbane Totninger har en fin evne til å finne spot on-situasjoner i den universelle hverdagen. De karakterene vi møter i løpet av showet finnes i alle bygder/byer, og alle kan kjenne seg igjen i det som skjer på scena. De er rett og slett ualminnelige alminnelige på en utrolig morsom måte. Når du krydrer dette med en av Norges beste imitatorer, Gustav Nilsen med hans ekstremt gode tolkninger av kjente personer, ekstremt dyktige musikere og god sang blir det rett og slett 1 time og 34 minutter med god stemning.

For de av dere som ikke har fått med seg Urbane Totninger i år, anbefaler vi å sitte standby på billettservice frem til neste år. Billettene går velfortjent fort, og for de som bor sør for Skreifjella finnes det et utall overnattingsplasser på Toten (slik at ikke det skal bli en unnskyldning).

Vi er nå på vei til vår siste show i år, den tradisjonelle FORUT-forestillingen hvor alle billettinntekter går uavkortet til FORUT og deres bistandsarbeid. Det må jo også nevnes at Gustav Nilens for noen dager siden ble nominert til komiprisen 2012. Vi er så stolte av dere alle sammen!

Ah.. en siste ting: Per-Erik er veldig stolt av at Urbane Totninger valgte et av hans bilder som sceneteppe i år. Det er ikke hverdagskost at 25.000 ser et bilde man selv har tatt.

onsdag 4. juli 2012

Mårråstund ved Mjøsa

Nok en gang trenger vi ikke reise så langt for gode opplevelser. På Peder Balke-senteret på Kapp (østre Toten) har noen ildsjeler satt i gang en konsertserie med lokale musikere. Når de lokale musikerne i tillegg er blant de fremste i Norge er det lett å se at dette allerede er blitt en suksess.

Peder Balke-senteret, eller Billerud Gård er arenaen, en gård som har vært i kommunens eie siden starten av 1900-tallet. På huset finnes blant annet kafé, interiørbutikk, hageinspirator, galleri og frisør, men på lørdager i sommer er det musikken som er i høysetet. Etter planen skulle dette være utekonserter på lørdags formiddager, men på grunn av en litt uheldig start på sommeren har artistene trukket under tak. Været har på den andre siden ikke holdt publikum tilbake, noe som har resultert i så folksomme konserter at store deler av publikummet har befunnet seg i ganger og på krakker på utsiden med ønske om at artistene spiller med åpne vinduer for at musikken skal nå også dem.

Vi har dessverre gått glipp av flere av konsertene på grunn av hektisk jobbing på blant annet Urbane Totninger, men lørdag 23. juni stablet hele flokken seg inn i bilen for å få med oss vår gode venn og dyktige 'låtsnekker' Torbjørn Dyrud sin konsert. Torbjørn er en etablert pianist med røtter i instrumental improvisasjon og kirkemusikk. Han er utdannet kantor, og har komponert en rekke verk. Denne lørdagen var det visemusikeren Torbjørn som satt ved tangentene, en side av hans musikk som har 100% oppslutning både hos Beck og Back. Siden dette skal være mer en stemningsrapport enn konsertanmeldelse, nevner vi bare kjapt at vise-Torbjørn (guri malla som vi kommer til å bli kjeppjaget for det "Se & Hør"-tilnavnet) synger på totning, og har i følge han selv gått fra å skrive om de store ting som "livet, kjærligheten og havet" til å tonelegge hverdagshendelser og de store små tingene i livet. Etter Per-Erik sin mening er Torbjørns sanger en blanding av Prøysens tekstbilder og Ben Folds pianospill (evt arrestasjoner rettes direkte til han). For de som er fristet, klikk gjerne inn på iTunes og kjøp hans single "No Kjæm Lyset", evt klikk inn på Wimp.

Men, vi skal hjem igjen.. "Mårråstund ved Mjøsa" arrangerer konserter i hele sommer, om det er inne eller ute. For oss var dette en perfekt start på helgen, hvor vi kunne sosialisere litt til god musikk, glade mennesker, bøtter og spann av kjentfolk og deilig mat og morgenkaffe. Kafeen er drevet av Hillevi Bolander, som også driver kafeen på No 3 i Gjøvik sentrum, så gastronomiske opplevelser er også lett å oppdrive.

Konsertlisten for "Mårråstund ved Mjøsa 2012"

19. mai: Kristin Fjellseth
26. mai: Line Horntvedt / Bjørn Holm
2. juni: Humming People
9. Juni: Morten Andreas Raddum
16. Juni: Bent Andreas Lundby
23. juni: Torbjørn Dyrud
30. juni: Glenn Gulli
7 juli: Knut Anders Sørum
14. Juli: Marius Beck
21. Juli: Benedikte og Jon Anders Narum med Jørn Fodnestøl
28. Juli: Ida Marie Ringerud
4. august: Stina Kjelstad
11. august: Lewi Bergrud

Konsertstart er 10:30, men kommer det like mange publikummere som det har gjort hittil anbefaler vi å møte opp i god tid om du har behov for bord. Med få unntak kommer dere nok til å møte oss der ofte, for dette er virkelig kvalitetstid (som ellers hadde vært brukt på langt mindre viktige ting enn god musikk og fine folk).

onsdag 27. juni 2012

Stenberg-dagen 2012


En gang i året er det full fest på Stenberg, amtmannsgården som ligger i Vestre Toten kommune. I år ble den avholdt på en av de få soldagene vi har hatt så langt, søndag 17. juni.
Stenberg-dagen er den gangen i året Stenberg åpner alle dører på vidt gap, og hvor rundt 200 frivillige gjør det de kan for å gi familier et innblikk i hvordan liv og virke var på gården i sine glansdager. I selve storstuen fant vi "amtmanns-familien" som fortalte anekdoter fra sine liv, og rundt på museet var det dans, lafting, smaksprøver av hverdagskost, tradisjonell gårdsdrift med hest og kjerre, heste-transport og andre godsaker.

Vi var så heldige å ha personlig guide for dagen, som tok oss rundt i husene. Guiden kunne blant annet fortelle hvor Amtmann Lauritz Weidemann etter sigende satt og skrev sine forslag til grunnloven, som han senere la frem for Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Rundt i de forskjellige rommene satt tidsriktig bekledde damer med sitt håndarbeid, mens de flotte Weidemann-barna svinset rundt på gården.

Dette var en veldig hyggelig dag, og ekstra fint var det å se alle småbarnsfamiliene som besøkte Stenberg. Slike arrangementer kan fort ende opp med å bli en tradisjon for én generasjon, uten at det blir videreført, noe som ikke er tilfelle for Stenberg-dagen. Det er ganske tydelig at dette er en dag som er viktig for Totningene, og som vil bli videreført til de kommende generasjoner.

Etter fem timer med foto, historiefortellinger og smaksprøver av alle typer tradisjonsmat inkludert et trailerlass med rømmegrøt takket vi for oss og kjørte tilbake til nåtiden full av flatskjermer og tastatur. Det er virkelig godt med noen "teknofrie dager" hvor man bare kan spankulere rundt og bli underholdt på den analoge måten, samtidig som man sitter igjen med noe når solen daler. Vi kommer tilbake til neste år.