Favorittbilder fra Kuala Lumpur

Vi tok egentlig ikke så mange bilder i Kuala Lumpur, men klikk gjerne her for å ta en liten titt.

Flyselskap med gode tanker

Som det første av de flyselskapene vi har brukt så langt, har Malaysian Airlines tatt et veldig synlig standpunkt i miljøsaken. Fly er som alle vet miljøverstingen, men som en gammel kone engang sa: "Alle monner drar".

Her er en oversatt tekst fra matpakken vi fikk servert på flyet:
Mat og konsumprodukter opptar omtrent 45% av den gjennomsnittlige husstands avfall. I mange land blir dette dumpet som landfyll, og er dermed en av hovedkildene til global oppvarming. Denne matboksen er lagd av 100% sukkerrørsfiber og er totalt nedbrytbar, noe som gjør at den brytes naturlig ned i jordsmonnet.

Det er ofte de små symbolske tingene som teller. I tillegg til at det var god plass til beina, og at de ansatte var smilende (som alltid). Malaysian Airlines har med dette gått inn på vår topp fem-liste over flyselskap som er kjekke å fly med.

Renaissance Hotel, Kuala Lumpur

Som på Sheraton Resort, Fiji, vil det være urettferdig å bedømme Renaissance Hotel på samme måte som de andre hotellene vi har bodd på. Fem stjerner er og blir fem stjerner.

Da vi ankom Renaissance Hotel, var det på samme måte som alltid: To backpackere med store, fargerike bager kun iført sorts og singlet. Man føler seg kanskje litt mer malplassert enn ellers, blant de fjonge damer og dresskledde menn fra møblerte hjem, men som vi sier: "Har man betalt for det, er man verdig".

Eneste utfordring kom i marmor-lobbyen. Hotellet var fullt! Vi hadde booket uker i forveien, hadde referansenummer og til nyttårshelg å være, latterlig god pris. Dama bak disken prøvde å foreslå et røykerom med to enkeltsenger, men da satte BeckBack Backpack seg smilende og sjarmerende på bakbeina. Dette hadde vi da ikke betalt for, og hvis de skulle kjekke seg med stjerner over navnet, måtte de stå på litt for kundene. Resultatet ble at vi ble oppgradert til suite med panoramautsikt, egen stue og generelt fine forhold. Perfekt!

Renaissance Hotel ligger ti minutters gange fra Petronas Twin Towers, ti minutters gange fra KL-Tower og tre monorail-stopp unna futt og fart. Hotellet har alt fra sigarbarer til Champagne-stuer, ballrom, taffelpianister, diskotek, svømmebasseng, treningssenter (som vi ikke fikk brukt grunnet sykdom), tennisbaner og restauranter i alle farger og fasonger. Alt dette fordelt på en øst- og en vestfløy. I lobbyen i hver fløy er det bakeriutsalg, som etter kl 18:00 hver kveld hadde halv pris på småkaker.

Hotellet er gammelt, rommene er rene, i god stand, men midt mellom to retro-epoker. Vi har absolutt ingenting å klage på sammenliknet med flere andre plasser vi har bodd, men det synes på møblene at de er nedskrevet. Vi hadde det hvertfall helt perfekt på Renaissance Hotel.

En liten tilleggsopplysning vi fikk på Facebook er at under innspillingen av filmen Entrapment, bodde både Catherine Zeta-Jones og Sean Connery på dette hotellet. Og nå da altså, Per-Erik Bjørnback og Kjersti Beck.

Kjøpesenter med stor K

Vi har i forbindelse med Kuala Lumpur-oppholdet (KL) vårt nevnt Petronas Twin Towers flere ganger. I går kom turen til å utforske bygningsmonsteret fra innsiden. Av navnet består bygget av to tårn, og mellom disse, 170 meter over bakken, har de bygget en innglassert passasje. Oppover i etasjene er det 560.000 kvadratmeter kontorlandskap og konserthallen til Malaysia-filharmonien, mens de første seks etasjene er et gigantisk kjøpesenter. I følge WikiAnswer skal byggekostnadene av Petronas Twin Towers ha vært på svimlende 1,2 milliarder amerikanske dollar. Til sammenlikning er det planlagt å bruke 2,8 millioner dollar på helse og omsorg i Malaysia i 2010 (kilde: Malaysian Mirror). Noe må man jo betale for å få et bygg på verdenskartet.

Vi tok med oss Kjerstis bag, og tuslet bort til senteret. I kjelleren finnes blant annet et postkontor, og vårt oppdrag var å (forhåpentligvis) få sendt hjem vår siste bag til Norge. Tidligere har vi sendt hjem fra Australia, Kina, Vietnam x 2 og nå KL. Vi dro på tur med to av de største North Face-bagene, og har i forkant av hver flytur sittet litt på nåler i forhold til overvekt. Har man store bager, bærer man ofte med seg mer enn nødvendig. Bagene er utstyrt med bærestropper, noe som er praktisk, men uholdbart for rygg og nakke. Det skal sies at å sende bagasje hjem fra ulike steder er forholdsvis billig. Denne gangen betalte vi 88 Ringgit (NOK 150,-) for ti kilo. Bagen går med båt, og vil være hjemme i Skien om tre måneder.

I motsetning til Berjaya Times Square er Surina KLCC (Petronas' kjøpesenter) mer en lekeplass for de velstående. Senteret har Fashion-butikker som Gucci, Louis Vuitton og Marc Jacobs, i tillegg til Ed Hardy, Nike Store, Converse, Topshop, Levi's og en mengde andre merker og kjeder. I alt er det alt for mange butikker og restauranter i bygget (hvis du ønsker å rekke over det på en dag). Etter posten valgte vi å skille lag for en stund, da det var like interessant for Kjersti å se på data-duppeditter som det var for Per-Erik å se på dameklær (med andre ord litt over middels interessant for begge parter). Selv om prisene var gode, salgsplakatene store og kredittkortene nye, er det begrenset hvor mye man trenger når man lever i bag. Vi kjøpte noe basisklær (sokker må man jo ha), et par designblader og en bok.

Senteret har også en egen kino, så etter et bedre Dim Sum-måltid på en kinesisk restaurant, gikk vi på julens kinosuksess Avitar 3D. Vi hadde hørt at James Cameron var ferdig med idé og manus for flere år siden, men at han la alt på vent til teknologien var god nok. Smart! Det er sikkert delte meninger om filmen, men vår opplevelse var positiv. Effektene var fantastiske, og budskapet vakkert: Ikke bøll med naturen!

Utsikten er upåklagelig, kjære

Vi har hatt noen rolige dager på vårt gedigne hotellrom, men til slutt trosset vi dampende varme og rennende neser, og beveget oss ut i byen. Kuala Lumpur (KL) har mange høye bygninger, men to (tre) som utmerker seg i internasjonal målestokk. Petronas Twin Towers var verdens høyeste bygg (452 meter) da det sto ferdig i 1998, slått av Taipei 101 (509 meter) i 2004, som igjen blir slått av Burj Khalifa (828 meter, 160 etasjer) i skrivende stund (Kilde: Wikipedia).

Av TV-tårn kan KL smykke seg med det fjerde største i verden. KL-Tower ruver som en 335 meter høy fallos over byen, og det var inn i fallosen vi dro. Heisturen fra bunn til utkiksposten tok 50 sekunder (tidtager Bjørnback tar gjerne imot kritikk på feilmåling, men til hans forsvar kostet urverket bare NOK 17,- så noe feilmåling kan forekomme). På den tiden ble vi fraktet 250 meter opp til en utrolig utsikt. KL er kjent for å være en moderne by, og skal ifølge ryktene ikke være mer enn 153 år gammel, og det er lett å se. Over alt er det høye bygg, og ser man på veiforholdene er infrastrukturen moderne, i etasjer og tilsynelatende mer effektiv enn mange andre byer (hvertfall i østen).

Etter KL-Tower tok vi turen til Hard Rock Cafe, for lunsj/brunsj/middag/kvelds. Det er klart at ett måltid om dagen ifølge de fleste ernæringseksperter ikke er å anbefale, men når man får servert brownies på størrelse med en fullvokst Sanktbernhardshund, har på en måte kroppen fått nok for en dag.

Nyttårsaften i Kuala Lumpur 2009

VG kunne i dag fortelle om en hektisk nyttårsfeiring rundt om i verden. Vi hadde en nyttårsfeiring av litt roligere kaliber enn de fleste. Smarte, feige eller kall det hva du vil, så forlot vi kriseåret 2009 med håp om et bedre arbeidsmarked når vi kommer tilbake sommeren 2010.

I går møtte vi Gemma og Alex klokka 19:30 lokal tid, og gikk bort til NZ Garden. Det skulle vise seg at NZ Garden var en muslimsk kafé og matmarked, der det i all hovedsak var halal-slaktede produkter på tallerken med friskpresset juice å skåle i. Dette hadde strengt tatt ingen betydning da vi fikk et av Kuala Lumpurs beste bord for kvelden. I bakgrunn ruvet tårnene mens vi spiste de velkjente nyttårsrettene stekte nudler og kylling tikka masala. Til maten drakk vi Cola Light og nypresset ananasjuice.

Det var hyggelig å kunne sitte på en relativt rolig plass uten høy musikk og bruke kvelden til å prate med våre reisevenner. Når i tillegg hovmesteren kom til oss og sa at hvis vi kjøpte drikkevarene selv, holdt dem for oss selv og fulgte kardemommeloven, så de ikke noe problem i at vi drakk sterkere stoffer enn juice og flaskevann.

Resten av kvelden frem til den store smellen sto shishaen ved borden og drikkevarene i pose, mens stemningen var lun og koselig. Klokken tolv stoppet all trafikk, og et spektakulært fyrverkeri kom til syne bak de kolossale bygningene som for anledningen var halvveis slukket.

Etter at "kruttrøyken" hadde lagt seg, gjorde vi opp regningen som kom på svimlende 104 Ringgit (NOK 175,-). For dette hadde fire personer spist seg gode og mette, samt hatt en fantastisk utsikt. Videre gikk vi på rommet vårt (vi har jo tross alt egen salong om vi må få be), sprettet boblene litt for sent, og snakket inn i de små timer (som de ville sagt i gamle dager). Kjersti var veldig glad for at hun trosset sykdommen, og Per-Erik var strålende fornøyd med å kunne feire sammen med hans viktigste.

P.S. Klikk på bildene for å forstørre dem.

Godt nytt år fra fremtiden

Vi er nå på vei ut døra, men ville bare takke alle for et fint år, og igjen takk for at så mange har fulgt oss så langt på reisen.

I kveld skal vi sitte på NZ Garden med utsikt over Petronas Twin Towers mens det nye året skal heies inn allerede syv timer før dere. Det vil si at vi streng tatt er i seng før dere starter på kalkunen. Kjersti føler seg ikke helt i hundre, men med en motiverende tekstmelding fra hennes far, tok hun mot til seg og har kastet på seg finstasen.


Godt nytt år alle sammen, gleder oss til 2010.

Periks dag i Kule Lumpur (tekst og bilder)

Siden Kjersti valgte å holde senga i går, i tillegg til at jeg var for aktiv for henne, valgte hun å sende barna ut for å leke. Ryktene skal ha det til at Kuala Lumpur (KL) er en fengende by med god og billig shopping, høye bygg i glass og stål og store muligheter for Perik-mat. KL skuffet ikke.


Rett til høyre for vårt nye hjem for noen dager ligger TV-tårnet. I kula finnes det etter sigende en grei restaurant som servere en buffet til rundt 200 Ringgit (ca NOK 340,-). Siden Kjersti sikkert hadde hatt moro av å være med på en slik heistur lot jeg dette være. Det andre bildet er utsiden av vårt hotell.


Monorail er en av de mest effektive fremkomstmidlene i KL. Vi bor rett ved stasjonen Bukit Nanas, noen stopp fra KL downtown, men bare tre stopp unna Imbi som er stasjonen til det gigantiske shoppingsenteret Berjaya Times Square. Jeg hoppet av der. Kartbildet er mer som en digital scrapbook til meg og min iPod, slik at jeg skal komme meg av på de riktige stoppene neste gang også. Mannen som slappera' var mest trolig ingen turistattraksjon, men han lå nå så fint der.


Berjaya Times Square er som nevnt et kjøpesenter. Et kjøpesenter av amerikansk format. 576 butikker samlet under ett tak i tillegg til ulike kontorlandskap. Av disse er det 20 frisører, 17 minibanker, åtte optikere og 29 skobutikker. Det skal også sies at flere av butikkene hadde flere avdelinger som ikke er talt med. I min naive målestokk er dette ganske enormt. For å toppe det hele har de likegodt puttet Malaysias største innendørs tivoli midt i dette, så det var virkelig noe for en hver smak.


Siden jeg hadde litt Perik-tid valgte jeg bort lokal mat, og jafset litt på KFC. Hvordan får de det så billig? To store kyllingburgere, potetbåter med ost og rømme, stor Pepsi for 13 Ringgit (NOK 22,-)?? Latterlig!


Min gode venninne Maj-Britt fortalte meg en gang om en slags ione-kur for å rense kroppen. For de uerfarne betyr dette at fotbehandleren putter et for meg ukjent middel i ei balje med vann, setter i en maskin sammen med føttene, og venter i en halvtime. For de som henger veldig med i helse, velvære og spa-verden er dette sikkert skikkelig mai 2007 (Maj-Britt fortalte meg om dette i desember 2006, så hun var forut for sin tid), men etter resultatet å dømme var det hvertfall noe som ble trukket ut av kroppen min (advarer mot sterke bilder, så klikk på eget ansvar) KLIKK!


I kjelleren av kjøpesenteret er finnes det et ganske vanlig asiatisk marked. Her kan du kjøpe alt mulig rart hvis du ikke er så nøye på om varene er ekte eller ikke. Jeg forlot markedet med et sort par med Gay Ban (NOK 34,-) og to klokker i gummi (NOK 31,- for begge!). En klokke til meg (hvit) og en god-bedring-gave til Kjersti (rosa). Etterpå tok jeg mine nye briller med til en av optikerne, og spurte om han kunne sette glass med styrke i dem. For 120 Ringgit (NOK 203,-) fikk jeg øyeeksaminasjon, tilpasset glass og bedre syn (så pen Kjersti er i grunn, har ikke sett det så klart før). Det skulle vise seg at jeg har gått fra +1.50 til +0.75 så det er kanskje ikke så rart at de andre brillene mine ikke har gjort samme nytta det siste året. Jeg er nå eier av et par briller som ifølge mine brødre sikkert er skikkelig homsebriller, men siden jeg har Kjersti som så godt skalkeskjul er jeg stolt som en hane.

På kvelden i går møtte jeg Alex og Gemma igjen (våre naboer på Fiji). Det var kjempekoselig og treffes, og dra noen gode røverhistorier om hvor stor fisk vi har fått siden vi var sammen sist. Vi bestilte bord til i kveld på NZ Garden, nærmeste nabo til Petronas Twin Towers, så kvelden i kveld kommer til å bli helt sinnssyk.

Intern "epidemi" på hotellrommet

Først av alt: Til de tre mødrene som følger oss: Marit, Anne-Marit og Lisbeth, det er absolutt ikke noe alvorlig. Det er helt normalt å bli litt ufs fra tid til annen.

For en morgen. Våknet i klokken 09:13 til dørklokka. En smilende servitør kom inn i rommet med en trillende tralle full av mat. Frokost til herskapet. Siden prisen er omtrent den samme fra å spise nede på frokostkafeen til å få det servert på salongbordet vårt, valgte vi den enkle løsningen i dag. Det kan kanskje være like greit, siden Kjersti våknet opp og følte seg litt pjusk. Lekmannen, (Dr.) Graf. Ing. Per-Erik kunne konstatere at praten satt litt mindre løst, samt en litt varm panne (som ble bekreftet med termometer like etterpå). Pasienten hevder at hun bare er litt slapp, men hva vet vel pasienter *Phøyth*. Dr. Per-Eriks beste råd var uansett å holde sengen, og heller lade opp til morgendagen.

Per-Erik har brukt formiddagen på å jobbe litt, og er nå på vei ut døra for å utforske nærområdet, og kanskje til og med finne en restaurant til i morgen. Resultatet fra feltarbeidet blir lagt frem senere.

I tillegg har vi fått en fin mail i dag: Alex og Gemma som vi møtte på Fiji er på vei inn til Kuala Lumpur for å feire nyttår med oss. Dette skal bli kjempekoselig. De har brukt tiden siden sist i New Zealand og i Malaysia (slik vi har forstått det), så det skal bli morsomt å utveksle erfaringer og skåler.

Gjenfødelse

Vi er nå ankommet Kuala Lumpur, og sjekket inn på Renaissance Hotel. For en gjenfødelse av luksusdyrene BeckBack.

Flyet landet, og vi vandret inn i en et sårt etterlengtet avbrekk fra østen. Kuala Lumpur er som en vestlig by, med skyskrapere, hel asfalt i gatene og så langt ingen boder som selger frityrkokt blekksprut. Flyplassen var midt sagt utrolig fin. Det viste seg at den er blitt kåret til årests flyplass av Airports Council International Airport Service Quality (ACI-ASQ) tre ganger, og etter våre utrente øyne å dømme er dette velfortjent. Ved utgangen finnes det en taxiskranke der man bestiller taxi etter ulike prisklasser. Budsjettbilene ligger på rundt 70 Ringgit (NOK 118,-), deluxe-bilene på rundt 100 Ringgit (NOK 168,-) og luksusbilene på rundt 200 Ringgit (NOK 336,-). På grunn av store bager ble vi nødt til å gå for en deluxe-bil, noe som passet selskapet godt siden vi tross alt var på vei til et 5-stjerners hotell.

Etter en liten time i bil og 75 kilometer borte fra flyplassen, ble vi satt av midt i smørøyet av byen med ti minuters gangavstand til TV-tårnet og Petrona Twin Towers. Hotellet er storslagent med øst- og vestfløy, et utall restauranter av ulike slag, svømmebasseng, tennisbane, treningsrom, skredder og SPA. Siden hotellet var fullbooket, og vi ikke var interessert i to enkeltsenger på røykerom, fant de det like godt å oppgradere oss til en suite(!) Det vil si at vi nå bor i tiende etasje med panoramautsikt (bildet i innlegget er fra hotellvinduet) over sentrum med egen salong, godstol og stor myk seng. Til og med vårt menneskelige avfall har så mye vann i do-skåla at det må føles som et lite Frognerbad. Alt er stort, og det er storhet.

Farvel Thailand, velkommen luksus

Da har vi tilbrakt nesten en måned til sammen i Thailand, og det har stort sett vært veldig fint. Bortsett fra en litt uheldig førstenattsbooking på Ko Samet og litt gråvær på Ko Tao, har det vært mange deilige, varme og late dager. Det må vel sies å være den mest spesielle adventen og jula vi har hatt noen gang, men på tross av savn av venner og familie gikk det etter forholdene bra. Takk for alle pakker, meldinger, mailer og julehilsener, vi har satt veldig stor pris på det.

Vi er klare for nye utfordringer, og akkurat nå er vi på vei til Malaysia, nærmere bestemt Kuala Lumpur. Dette ble impulsbestemt et sted i Kina, da vi satt og funderte på hvor vi skulle tilbringe nyttårsaften, og dagene før og etter. Per-Erik foreslo Kuala Lumpur, og en halvtime senere var både flybilletter og hotell bestilt. Og hotell er det virkelig. Vi skal bo her. Et stort hotell i sentrum med fem stjerner over navnet sitt. Det har svømmebasseng av olympisk standard, treningssenter åpent 24 timer i døgnet og hele sju restauranter. Ikke var det dyrt heller, vi bestilte gjennom hotels.com, fant en liten rabatt, og betalte 500 kroner natta på deling. Slettes ikke galt for litt etterlengtet luksus.

Kuala Lumpur er en by vi vet lite om, så hvis det er noen som har vært der og har noen tips til aktiviteter i og rundt byen, blir vi veldig glade for det.