torsdag 30. juni 2011

Papirløs, pengeløs og humørløs

Etter å ha reist jorda rundt uten å miste en ting og proklamert ofte og høylytt at man unngår å bli ranet om man bare ikke flasher penger og verdisaker, klarer jeg altså å bli frastjålet lommeboka på solkysten i Spania. Ikke nok med at jeg blir frastjålet lommeboka: På det tidspunktet den på uforstålig vis må ha blitt lirket ut av håndveska mi mens veska hang på skulderen min, hadde jeg faktisk absolutt alle Visa- og Master-kort jeg besitter med meg, samt at passet ca tre sekunder tidligere hadde, for enkelthets skyld, blitt stappet inn i ei utvendig lomme på den nevnte lommeboka. Nevnte jeg at også førerkortet mitt var med? Og en god del cash? Til å være så smart er jeg ganske dum til tider!
Da morgenen i dag var litt disig, bestemte vi oss for å kjøre til kjøpesenteret La Cañada i Marbella. Det ligger ca ti minutter unna leiligheten vi befinner oss i, og har 230 butikker, så pengene skulle uansett fly, men det hadde jo vært fint å få med seg varer hjem også ... Første stopp er Desigual-butikken. Både Per-Erik og jeg liker dette merket veldig godt og tilbrakte sikkert en time der inne. Jeg kjøpte et par plagg og betalte med Master-kortet. De krever alltid legitimasjon når man betaler med kort i Spania, og de er noen steder litt skeptiske til ukjent legitimasjon de ikke forstår, så for enkelthets skyld tok jeg med passet og brukte det. Puttet det så inn i lommeboka og ned i veska. Etterpå skulle vi feire våre nyinnkjøpte klær med en is på en sentercafé i etasjen under og der brukte jeg lommeboka for siste gang. Vi satte oss ned og spiste is, og jeg hadde veska på fanget hele tida. Etterpå delte vi oss en liten periode. Per-Erik skulle på Topshop og jeg på Zara og H&M. Hele tida hang veska på skuldra, med unntak av 2 minutter på gulvet inne et hjørne av prøverommet på H&M da jeg prøvde en kjole. Vi fant igjen hverandre og gikk noen meter bortover, da jeg av en eller annen grunn begynte å romstere i veska og oppdager at lommeboka ikke er der. Ikke er den noe annet sted heller.

Vi løper bort til caféen der vi satt sist og spør om de har fått inn ei lommebok, vi snakker med sercuritas, folka på H&M og Zara og kikker i alle søppelbøtter i nærheten. Det er jo i hovedsak pengene de er ute etter, kjeltringene, så vi håpet de hadde kastet fra seg resten et sted. Plutselig var ikke 230 butikker og superstort senter noe særlig stas lenger. Etter å ha konkludert med at ingen hadde funnet den foreløpig, og VI heller ikke kunne finne den etter å ha gått i mine fotspor ei god stund, måtte vi innse at den nok var stjålet. Vi fikk etterhvert tak i et telefonnummer til en securitas-mann på senteret vi kan bruke, da DE ikke kunne ringe internasjonale nummer på sine telefoner (!!!). Haff.
Telefoner hadde vi heldigvis, og jammen fikk vi ringt til Norge med de også, så jeg fikk i alle fall sperret alle kortene mine tidlig, så da er det bare kontantene de får ut av det. Jeg derimot, får en hel del ting å fikse. Papirløs i utlandet, ingen ID what so ever, hverken her eller hjemme. Ganske godt gjort egentlig. Neste stopp ble politistasjonen i Marbella for å anmelde tyveriet. Der fikk jeg et telefonnummer jeg skulle ringe, da telefonanmeldelser ble prioritert. Det kostet sikkert en formue å ringe, men what to do..? Etter en laaaaang samtale på spanglish, der min spansk og politimannens engelsk var omtrent på samme nivå, fikk jeg etterhvert et referansenummer jeg skulle ta med meg til ei skranke på politistasjonen, vise fram passet mitt og hente ut anmeldelsen. Eh... PERO MI PASAPORTE IS STOLEN..? Oh, yes... eh... then you must go to consul in Malaga to get new passport first. You go back to police station before three days to get your report.

Jessda, så i morra tidlig må jeg først ringe og sjekke om lommeboka har krabbet fram fra sitt hjemmested på kjøpesenteret, og da DET nok ikke skjer må jeg ringe og sikkert besøke det norske konsulatet i Malaga for å få meg et midlertidig pass, og så stikke tilbake til politistasjonen for å se om jeg klarer å få ut en anmeldelse jeg trenger for å få melde saken til forsikringsselskapet. Puh. I mellomtida betaler Per-Erik alt!

Per-Erik, på sin side, er veldig fornøyd med kjøp av ny skjorte og hevder hardnakket at han til sin store forlystelse har blitt forfulgt av en spansk gaselle hele dagen.

Kjersti kan helt på tampen meddele at hun (om ikke dagen har vært hard nok) har fått gnagsår på høyre peketå!! Tenkte vi det ikke, feriens andre 'vondte'!

mandag 27. juni 2011

Vacaciones!




Vi er visst ikke spesielt pene klokka litt før fire om morran, etter litt under tre timer søvn vi, men så lenge vi bruker lavoppløste bilder så går det greit. Calahonda i sør-Spania er målet, og der blir vi ei stund. Sjelden har ferie vært like etterlengtet og, om vi skal si det selv, fortjent! Hasta luego amigos, nos vemos pronto ...


- Posted using BlogPress from Kjersti's iPhone

mandag 20. juni 2011

Vinneren er kåret

Vi har nå brukt ettermiddagen på å trekke ut en vinner av vår første konkurranse.
Og vinneren er *trrrrrrrrrrommevirvel* Hilde Moholt! Premien kommer i posten i løpet av få dager. Gratulerer så mye til deg!

Det neste som skjer for oss nå er ikke langt unna. Neste mandag reiser vi til Spania, og kommer i tillegg til å koble av etter en hektisk vår til å blogge så ofte nettet tillater det.

Følg oss videre på våre reiser, og pass opp for flere konkurranser utover.

Bildet i dette innlegget er kun et illustrasjonsbilde, så forvent ikke en rød blikkboks med hvite kryss i postkassen.

mandag 13. juni 2011

Vinn et reiseapotek!


Mange ferieturer har blitt helt eller delvis ødelagt av feriemage og hyppige doturer. Vi har heller ikke sluppet helt unna på våre reiser, selv om vi etterhvert har blitt mer motstandsdyktige mot fremmede bakterier. Eller kanskje har vi bare blitt flinkere til å forebygge, noe som kan være helt avgjørende for ferieturen. Det er mange ting som er viktige å tenke på når man skal ut å reise, men noe vi absolutt anbefaler og har hatt stor nytte av selv er Idoform travel - tabletter som forebygger "feriemage". De inneholder probiotiske melkesyrebakterier og kan hindre at ferien bokstavelig talt går i dass. I tillegg pakker vi alltid med oss desinfiserende midler, plaster, diverse smertestillende, allergitabletter, gnagsårplaster og solkrem. Hvor mye vi har med utover dette avhenger litt av hvor vi skal, men vi har funnet ut at det er bedre å ha tilgang på medisiner og hjelpemidler vi kjenner godt til, når vi først trenger det. Glem heller ikke å sjekke opp hvilke vaksiner du trenger!

Idoform har i samarbeid med Boots apotek laget et reiseapotek som inneholder produkter som er nyttige å ha med seg på utenlandsreiser, blant annet Idoform travel, solkremer, gnagsårplaster og brannskadegele. Apoteket har en verdi på 1613,- kroner og kan nå bli ditt!

Det eneste du trenger å gjøre er å skrive navnet ditt i kommentarfeltet her på bloggen, eller som kommentar på linken til dette innlegget på vår Facebook-side. Vinneren blir trukket ut blant de påmeldte, og vil bli offentliggjort her på bloggen ca 20. juni. Reiseapoteket blir sendt i posten til den heldige vinneren.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Idoform.

torsdag 9. juni 2011

Omtale i Woman

Her om dagen tikket det inn en hyggelig MMS med spørsmål om vi hadde sett månedens Woman. Det hadde vi ikke, så supert at du passer på oss, Ida.


Hederlig omtale vi kan leve med!

Ida har forøvrig en helt herlig butikk på Bakklandet i Trondheim, som du kan lese mer om her.

- Posted using BlogPress from my iPhone

onsdag 8. juni 2011

Berlin for gutta

I forbindelse med Rubens utdrikkingslag, valgte vi, med primus motor Bjørn-Magnus, Berlin som destinasjon. Første del av reisen var den mest avanserte: Å frakte en person med bind for øynene fra busstasjonen i Oslo, til Rygge, gjennom sikkerhetskontroll, via en pølsepause, gjennom passkontroll og inn på et fly til Berlin er en større oppgave enn vi faktisk fikk til. Det utrolige var at det faktisk hadde fungert om ikke tosken av en flykaptein hadde gjentatt beskjeden fra flyvertinna rett etter at vi tok øreproppene ut av Rubens velformede ører. For andre gang på kort tid fløy Per-Erik Ryanair fra Rygge, og nok en gang fikk han mye for pengene (ca NOK 500,- t/r Rygge-Berlin, Mai 2011). At vi i tillegg fikk 3/4 av flyet med på jublende landingsapplaus var en annen bonus som rett ut sagt var kostelig!
Vi landet på Schönefeld, ca 40 minutter med tog fra Berlin sentralbanestasjon. Sent som det var, tok vi en maxitaxi til helgens hostell. To av medlemmene hadde fått seg en knallgod overnattings-deal 45 minutter med tog på utsiden av Berlin, noe de ble skremmende klar over først da vi ankom sentralbanestasjonen, men hvorfor lage storm i et ølglass når natten enda var ung og porsjonpizzaene rullet gatelangs. Etter et etterlengtet måltid, kunne vi konkludere med at 75% av Berlins befolkning (hvertfall av de fire personene vi hadde møtt så langt) var komplette ræwhøl, noe som ville omfattet 2.588.250 personer hvis vi satt hypotesen på prøve. Ergo satset vi på at 'det store talls lov' eliminerte vår nullhypotese, fant sovesalene våre og sov som kampesteiner.
Lørdagen kom brått for Bjørn Magnus. Han skulle fikse turens eneste planlagte aktivitet, og den måtte forskuddsbetales personlig. Resten av gjengen spiste god frokost, kledde på seg apostlenes hester og trasket ned mot Brandenburger Tor, via Alexanderplatz. En fantastisk lørdagstur med noen småmarkeder, Hägen Dazs-butikk og fin arkitektur i alle himmelretninger.
På Brandenburger Tor møtte vi John og Joakim, og under en parasoll satt Bjørn Magnus med dagens første øl. Allerede her satt vi standarden for hvordan dagen ville bli. Vi fant ut at en dag med 28 varmegrader, strålende sol og en by full av høylytte fotballsupportere og øl ikke var dagen for å besøke høykulturelle plasser som for eksempel et museum lissom. Vi forlot parasoller, tomme ølglass, fotballsupportere, gjorde en kjapp allsang og spaserte mot Tiergarten.
Etter en langsom spasertur gjennom parken, med mange pauser, lange samtaler og tissepauser (ja, vi er tross alt nordmenn på tur), kom vi til Victoria-monumentet (blant tyskerne Siegessäule). Fra engelens føtter (wow) er det en super skue utover hele Berlin.
Etter råd fra Facebook-venner, dro vi direkte fra monumentet til bydelen Kreutzberg, og satt oss godt tilrette på Frienschwimmer. Kreutzberg er et litt alternativt kultursentrum, med en gigantisk loppis, gamle industrihaller som i dag blant annet fungerer som utstillingshaller for Design Mai og mange tøffe butikker, konsertscener og restauranter. I tillegg er dette området hvor du kan finne Badeschiff, et utendørs badeanlegg som er bygget i elva Spree.
I manko på badetøy, og fulle av tomme mager, satte vi oss som sagt på Frienschwimmer, bestilte mat og nøt livet. Det var tross alt kun kort tid til dagens program: Bier Bike! For de av dere med middels språkøre, så har dere sikkert allerede fattet konseptet, men jeg elsker å forklare: Bier Bike, er en velutrustet sykkel, eller rettere sagt en mobil bar. Rundt en bardisk, med barkrakker og sykkelpedaler drikker man seg rundt i Berlin, får guiding og spiller medbragt musikk. Dette er nok en typisk gutteturting å gjøre, men pokker skinn og bein som vi hadde skøy! Det er nok et fåtall av oss som kan beskrive i detalj hva vi så på vår vei, men etter bildene å dømme, så vi en mur, Holocaust Memorial, Brandeburger Tor (som om vi ikke hadde sett den før) og noen veldig finurlige bygninger som var lovlig smale i den ene enden. En ting som var sikkert; vi var alle enige om at det var en fantastisk tur.
Etter syklingen ble gruppen litt splittet (rent fysisk). Noen valgte å finne senga, mens andre tok seg en matbit, litt mer drikke og fant på et tidspunkt ut at det var helt naturlig å reise på skikkelig tysk rave-party. I tillegg var det like naturlig å danse opptil flere timer med tradisjonell, brei norsk armføring i ordentlig apestil. Voksent!Søndagen er det ikke mye å skrive om. Vi våknet to timer etter utsjekking, spiste en etterlengtet frokost på en italiensk kafé og lå langflate i parken på utsiden av sentralbanestasjonen og ventet på flyet hjem. Det skulle imidlertid vise seg at Ruben også skulle få sin siste overraskelse: Han trodde at vi hadde reist fra Torp, så det ble nok en bonus at kjøreturen hjem ikke var så lang som "fryktet".