mandag 26. oktober 2009

Vi er få, men vi gir oss ikke

Adjø øyliv, adjø rå mat uten fare for matforgiftning, adjø forståelsesfulle mennesker uten engelsk språkøre. Velkommen spisse albuer, utakknemmelige mennesker, konstant eksponering for lurendreiernes fremtoning. VELKOMMEN TIL KINA!!

Det er begrenset hvor stort vårt totalinntrykk er av Kina etter kun 168 timer i landet, men som notert bak øret, er det dette vi har opplevd så langt: Korte mennesker som trenger seg foran deg fordi du tilfeldigvis står lenger frem i køen enn dem (Vår fordel er at vi er høyere, og har albuene våre perfekt plassert i nesehøyde), tildels total fravær av service- og empatiske evner, og ikke minst smarte kaniner som til en hver tid skal lure oss innom deres butikk, guide oss, flå oss dumme turister.

Vi er i Kina, og så langt elsker vi det.

Favorittbilder fra Tokyo

Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra Tokyo. Klikk her for å ta en liten titt.

Khasoan Tokyo Ninja, Tokyo

Khasoan Tokyo er en hostel-kjede som har flere overnattingsplasser rundt om i byen. Ninja-hostellet deres ligger i bydelen Asakusabashi, og der bodde vi den uka vi var i Tokyo. På grunn av navnet skulle man kanskje tro at det var ganske så action-fyllt der, men alt gikk rolig og greit for seg.

Beliggenheten er ganske allright. 1 minutts gange fra nærmeste togstasjon, der toget går direkte til og fra flyplassen. Dette kosta ca 80 kroner hver vei per person og er den beste måten å komme seg til og fra byen på. I tillegg lå det en annen stasjon for både JR (Japan Railways) og Metro et par minutter unna, og herfra kunne vi lett komme oss hvor vi ville.

Man kan lett bo veldig dyrt og fancy i Tokyo, men Khasoan har spesialisert seg på billig og enkel innkvartering, hovedsakelig av backpackere. Og enkelt var det. Vi hadde et dobbeltrom som nok er det minste vi har sett. Det var 1.90 bredt (målt av Per-Erik fra hodebunn til tåspiss) og bittelitt lengre. Akkurat stort nok til å få inn en køyeseng, en stol og en knøttliten pult. Bagene våre måtte vi flytte rundt mellom den lille gulvplassen som var, og sengene, ettersom hvor vi hadde tenkt å oppholde oss i rommet. Dusj, do og bad var felles på gangen. Madrassene var harde, lufta var tett og litt muggen, sikkert på grunn av størrelsen på rommet (kottet).

Men, tro det eller ei, det var også en del positivt ved dette stedet. For det første, så var det billig. Og i Tokyo, mer enn noe annet sted, så får du det du betaler for. I tillegg var det rent og ordentlig, som alt annet i byen. Skohyller var plassert nede i resepsjonen, så ingen skulle gå inne med utesko. Det var gratis internett (kjapt og velfungerende) både i resepsjonen for de som ikke hadde med egne maskiner, og trådløst på rommene for oss som hadde egen maskin. Det er et stort pluss! Det var også et stort oppholdsrom i kjelleren, delt inn i kjøkkenavdeling og stue. Kjøkkenet kunne man bruke til å lage seg sin egen mat, og i stua var det sittegrupper, nintendo wii og stor flatskjerm-tv med dvd-spiller i tillegg til enda flere datamaskiner til fritt bruk.

Alt i alt så var dette et greit sted å bo noen dager for den som reiser på budsjett, og prisen gjør at man har penger igjen til å oppleve mer av den spennende byen som Tokyo er.

For hostelets egen hjemmeside, klikk her

Fun "Fackts" fra Tokyo

Vi har bare vært en uke i landet, så strengt tatt har vi ikke lært nok til at vi kan komme med noen fasitsvar vedrørende det japanske folk. Men, forutinntatte som vi er velger vi å stole på førsteinntrykkene, så her kommer noen fun ”facts” slik vi ser det.


Japanerne er stort sett veldig små, dette er for å få plass til alle i landet (dette VET vi jo ikke helt sikkert, men det kan nok kalles kvalifisert gjetning).









Det er kun i Japan du finner dresskledde forretningsmenn som spiller på rosa Nintendoer på toget. Og du finner mange av de.

Pustemasker brukes hyppig,. Om det er de paranoide eller smittede som benytter seg av disse vites ikke.






De har ikke avisoverskrifter i Japan, bare avissideskrifter.











De er utrolig flinke på power-naps, enten de kjører tog/bane eller har lunsj-pause på restaurant.








Alle har nips og bling på mobilen sin, også voksne menn.

Det er lov å røyke inne, men ikke ute på gata.








Når du kommer inn på en restaurant hilser alle deg velkommen. Høyt! (Da bare bukker og smiler du, det funker stort sett veldig bra)

De kan stå og snakke japansk til deg i fem minutter til, etter at du gjorde det ganske klart at dette ikke er noe du behersker (men, man kommer ganske langt med hei, takk og ovennevnte bukk og smil)




Stil i Tokyo handler mye om å finne klær, sminke og hårfrisyre ingen andre har, noe som fører til ganske sære varianter.










For å på en enkel, visuell måte forklare at "på innsiden av disse viduer finnes det mat" har de laget plastmodeller av alle matretter og plassert dem i vinduene til restaurantene









Doene er intelligente. De både varmer opp setet, spyler deg i pumpen og trekker opp når du reiser deg fra setet. Veldig artig og bare litt skummelt.

De fryktinngytende bloggerne

Kamerater!
BeckBack-teamet og deres interaktive sammensveising med omverden er sett på som et faremoment for Kinas demokrati. Derfor har de satt ned foten for mange av de ytringsgivende kanaler som finnes på internettet. Dette omfatter blant annet Facebook, Blogger, Myspace, Youtube og Twitter. Dette gjør at vi ikke får oppdatert blogg med bilder eller tekst, noe vi kommer tilbake til så fort det lar seg gjøre. Et annet KJEMPEproblem er at vi ikke får høstet våre grønnsaker i FarmVille!!

Dette innlegget er postet i all hemmelighet under en dyne i senga med konstant bevoktning av spesialtrente internetthunder som lukter ulovlig bruk og mailskriving. - Vel nøyaktig så vilt er det ikke her, men vi kan jo late som om vi er på et skummelt oppdrag. Det gjør alt så mye mer spennende.

Over og ut!!

mandag 19. oktober 2009

In English, please!!

This post is to all the people we have met already and hopefully will meet over the next months. As the rest of the blog is in Norwegian, we will now try to teach you a few words, so you at least can find our photos.

Dictionary:

Hello - Hei
Good bye - Hade
Please - Vær så snill
Picture galleries - Bildegallerier (Look for it under Kategorier, right side)
Movies - Filmer (Look for it under Kategorier, right side)
I Love poop - Jeg elsker bæsj
I want the fridge to stand in the corner - Jeg vil at kjøleskapet skal stå i hjørnet
Thats ridicules - Det er tåpelig

If there anything else you don´t understand, just e-mail us. You can find our adresses on this page up in the right corner.

torsdag 15. oktober 2009

Big in Japan

Klikk på bildet for å forstørre

Vi har nå vært litt over 48 timer i Tokyo, hvorav 18 av de er benyttet på toalettet. Per-Erik spiste noe han ikke burde, og har måtte tjenestegjøre nær toalett de siste timene.

Vi har ikke sett alt for store ansamlinger av mennesker enda, men det vil komme. Prisnivået er noe som er verdt å ta opp. Vi har billig overnatting, så langt billig mat (når man ser på resultatet av matinntaket burde vi kanskje spandere på oss litt dyrere kost) og billig transport. Det er klart at hvis man vil, kan man leve dyrt i Tokyo, men vårt inntrykk i forkant, var at alt er kortbart her. Vi er veldig positivt overrasket!

Vi kommer tilbake med mer når vi har opplevd mer enn innsiden av hotellrom.

God Natt

BeckBack Backpack i Australia

tirsdag 13. oktober 2009

Øyhopping på høyt nivå

Vi er nå på veg mot vår tredje øy på seks uker, fjerde hvis vi teller med mellomlandingen på New Zealand. Så langt har vi opplevd store kontraster fra storby og Australia, til øde sydhavsøyer med selvfisket lunch på Fiji. Vår kommende uke kommer til å bli interessant, og vi gleder oss stort til å se samme antall mennesker som Norges befolkning i ett lyskryss.

Som vi har nevnt tidligere i bloggen har vi ikke vært direkte utsatt for naturkreftene som krisemastrubatørene VG og Dagbladet har blåst opp for dere der hjemme (merk den bråkjekke tonen). Dere skal vite at det er reddharer og pysekatter som er på tur. Vi roter oss ikke opp i noe som naturen brygger til. Med dette forlater vi det tsunamiutsatte Fiji, og beveger oss over til tyfontrendige Tokyo, Japan.

mandag 12. oktober 2009

Mens vi venter..

Vi har nå snart benyttet tre uker av vår reise på Fiji, og Fiji har fra første dag tatt på seg finstasen og vist seg fra sin beste side. Været har vært strålende, vi kommer av hensyn til bitterheten til dere der hjemme ikke inn på antall varme grader, og rød-brunhetsskalaen på våre egne kropper.

Det Fijianske folk er helt unikt. For de som ikke har vært her, lærer man ordet 'bula' første dag man ankommer øya. Dette betyr noe sånn som 'hei' og 'god helse (til deg)', og er et ord som brukes til stadighet. Alle smiler, alle er hyggelige og hjelpsomme. På den ene siden er likestillingen kommet langt ved at sterke kvinner med god utdanning ofte driver hotell og restauranter. På den andre siden jobber andre kvinner frem til de får barn, for så å være husmor resten av livet. Vi har også fått servert historier om at det er lov å gi 'kjærringa en lusing' i gode venners lag, og hvis det er fakta, er det mang en smilende, forslått kvinne på Fiji. Gleden kan man(n) ikke ta fra dem. Et annet viktig minne for oss er samholdet mellom mennesker som hele den vestlige verden har noe å lære av. Øyhoppernes overnattingsutgifter går i hovedsak til å dekke hotellenes utgifter, for så at resten av overskuddet går tilbake til øyenes innbyggere. Dette dekker landsbyenes utgifter til strøm, mat som må kjøpes inn (sukker og mel i hovedsak), skole til barna og offer til kirken. Man kan komme inn i en landsby med $ 5.000,- og de vil se på deg å si: "Vi trenger ikke pengene dine, men kom med oss i skogen, hjelp oss å høste, lag mat med oss og sov i våre hus". Det er i slike sammenhenger man kan gremmes over hvilket system man lever i til daglig.

Vi har opplevd mye, og møtt mange fantastiske mennesker og personligheter. På Fiji kan det sies at desto mer overfladiske turistene rundt deg er, desto mykere er sengen, varmere er dusjen og sandløst er gulvet. Vi har en natt igjen i dette land, og den benytter vi på Sheraton Resort etter nok et finanskrisekupp på hotell.com. Kvelden skal brukes til polering av lettsaltede kropper, trådløst internett og dyp søvn i mykt sengetøy.

God natt..

Favorittbilder fra Fiji

Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra Fiji. Klikk her for å ta en liten titt.

Waya Lailai Eco Resort, Waya Lailai

Waya Lailai er den sydligste øya i Yasawas-øygruppen, og resorten er en mellomting mellom party-øyene i sør, og de rolige øyene lengre nord. Her går voksne gjester og unge backpackere side om side i vannkanten til et av Fijis beste dykkesteder. På resorten er det et eget dykkesenter, hvor det finnes en veldig dyktig instruktør som lystrer navnet Jone, og noen cowboys av noen instruktører. Per-Erik var på tre dykk, der de fanget hai (white tip) med hendene, og tok på alt som rørte seg.

Vi fikk en av de nylig oppsatte hyttene, med egen balkong, dusj (med kaldt vann) og toalett. Strømmen var på fra 18:00 - 00:00 hver kveld, og likt de andre restortene var det hvit sandstrand med hengekøyer idyllisk plassert mellom palmene.

På Waya Lailai er det en matplan som omfatter frokost, lunch, ettermiddagskaffe og middag baket inn i overnattingsprisen, som for oss var NOK 270,- per person per natt. Utover dette finnes det en bar som serverer mineralvann, øl, vin, drinker, sjokolade, potetgull og småkaker. Maten var bra hele tiden, men under oppholdet vårt, hadde kjøkkenet kursing, så de siste dagene gikk maten fra planløst, smakfullt mettende (spaghetti med kjøttdeig kombinert med ris) til fint anrettet fisketaco med lokale grønnsaker.

Som på de andre øyene er det også organiserte aktiviteter. Vi dro på fisketur, besøkte landsbyen og tok en topptur til en av øyas fjelltopper i solnedgang. Alle aktivitetene var veldig bra.

For resortens hjemmeside, klikk her

Oarsmans Bay Lodge, Nacula

Oarsmans Bay Lodge på øya Nacula er omtrent så nord du kommer med kollektivtransporten, Yasawa Flyer, på Fiji. Båtturen tar ca 4,5 timer fra Denarau, men er så absolutt verdt det. Resorten er en så godt som urørt perle, provoserende pent plassert blant turkist hav og vakre småøyer. Vi leste i forkant på internettet at stranden var av de vakreste folk hadde sett, og folk hadde rett.

Midt inne i en bukt med sand så hvit og korallrev som nærmeste nabo har Oarsmans Bay slått rot. De har kapasitet til rundt 40 gjester fordelt på sovesal, vanlige hytter og luksushytter. Dette er en plass som det er lite futt og fart, men desto mer etablerte par og bryllupsreisende. Noe som passet oss konservative og stivbeinte perfekt. Personalet er av en så smilende karakter at vi på et tidspunkt spurte høflig om vi kunne adoptere den 72 år gamle bartenderen. Hun takket høffelig nei. Hele personalet lærer seg navnene til alle gjestene, noe som gir en veldig inkulderende og god følelse. På kveldene setter de seg ned og spiller Fijianske stev på utsemte gitarer uten komplett strengsett, men det gir stemning, stemning og ro.

Prisnivået er helt OK. Vi fikk en billig deal via hostelbookers.com, og endte opp på NOK 350,- per person per natt inklusiv matplanen. Mange folk har tidligere på internettet klaget på maten. Dette slår vi tilbake på, og påstår at maten på Oarsmans Bay Lodge er bra. Hyppigheten der i mot var vi ikke like fornøyd med. Mellom lunch og middag går det 7 timer, og uten mulighet til å kjøpe noe som helst utenom bli dette litt lenge. De serverte riktignok kaffe og kaker hver dag kl 16:00, men det er begrenset hvor mange stykker smørkake man kan ta til seg før det blir pinlig.

Alt i alt er vi meget fornøyd med oppholdet. De har en aktivitetsplan som omfatter; korallrevsnorkling, besøk av 'blue lagoon' (fra filmen med samme navn), landsbybesøk, fisking og grottesnorkling. Vi benyttet oss kun av fiskingen, en litt dyr aktivitet sammenliknet med andre plasser ($ 40 på Orsmans sammenliknet med $ 15 på Waya Lailai), men verdt hver en skilling.

For Resortens egen hjemmeside, klikk her

torsdag 8. oktober 2009

Hjelp, vi er smittet av liggesyken!!

Vi er nå ankommet Oarsmans bay Lodge, på øya Nacula, til et liv vi aldri har opplev tidligere. Allerede før vi landet på Fiji fikk vi høre om Fiji-time, som for oss barn av den stressende hverdag består av å gå for sakte, somle for masse, og nyte livet på en helt annen måte. I starten syntes vi det var å trekke begrepet Fiji-time noe langt da vi satt så godt som alene på en restaurant og måtte vente mer enn en time på mat, men vi har nå skjønt at vi er minoriteten, og at hverdagslivet vi er vant til hjemme gjør at vi får gjennomført masse, men til hvilken pris?

Her på Oarsmans bay har vi pent måtte jenke oss etter de retningslinjer som her finnes, og hør hva vi har å stri med: Frokost klokken 08:00 bestående av frisk frukt og toast. slumring i en hengekøye eller på en strand frem til lunch. Etter lunch er rommene rengjort, og det utvider slumremulighetene til senga på rommet om sola skulle bli for stekende. Vannet er en fargeforløpning fra dyp turkis til lysblått ispedd stimer av blanke fisker med sorte striper, eremittkreps og flyvefisk, og det er koselige 28 grader i vannet.

Hvis vi skulle ønske det, er det også mulig å melde seg på de daglige aktivitetene, men vi er liggesyke, og jobber med å kurere dette. Som et skrivende eksempel er dette innlegget komponert i en hengekøye mellom to palmer i vennkanten med stumpen i vannet.

Sheraton Resort, Denarau

Når man flesker til å bestiller et 5-stjerners Resort, vet man på forhånd at det ikke er noe å sette fingeren på, og der ble vi ikke skuffet. Sheraton Resort ligger i Denarau, vest på hovedøya, og er utviklet til å bli et rikmannsområde med flere hotellkomplekser som de velstående besøker. Det er et paradis, stranden er plettfri, maten er velsmakende og alt er tilpasset de behovene krevende gjester måtte ha.

Sheraton Resort er en av tre komplekser som ligger på rekke og rad. Som gjest har man mulighet til å benytte seg av alle fasaliteter som er blant disse tre. Du vil finne gode restauranter, ulike barer, treningssenter, golfbane, tennisbane, badebasseng, strandstoler i vannkanten og fantastiske strender. Frokostene består av en buffet tilegnet guder, med kokker som tilbereder pannekaker, franske vafler og omelett akkurat slik du måtte behage. En fruktkutter skjærer frisk frukt, og alle standard varmretter finnes i varme beholdere.

Hvis vi overhode skulle hatt noe å trekke på dette oppholdet måtte det være at det trådløse nettet som finnes på rommet er litt tregt, men med en slik setning beviser vi vel bare at vi ikke har store problemer i livet.

torsdag 1. oktober 2009

Tsunami - HVA SA DE???

Det er saann vi folte det da vi fikk de forste meldingene hjemmefra. Vi er ikke berort, og har kun faatt bruddstykker med informasjon.

All informasjon vi naa deler har dagbladet.no som kilde. Vi har ikke satt oss stort inn i saken, da internett er tregt, saa ikke arrester oss for daarlig research, og evt feil. Dette er i forste omgang et lite brev til vaare naermeste om at vi har det fantastisk bra.

Det er Samoa som er angrepet og har til naa 120 omkomne og store materielle odeleggelser. Det hele startet med et undervannsjorskjelv saa stort som 8,0 på Richters skala som igjen utviklet en bolge som skyllet innover Samoa. Det skal vaere Norske paa Oya, men ifolge dagbladet.no skal disse vaere trygge. Samoa ligger ca 1.500 km unna oya vi er paa, Nacula (oy i Yasawas) og Oarsman`s Bay Lodge (Hostel).

Vaare tanker gaar til alle omkomne, deres familier, men ogsaa vaare naermeste hjemme i Norge som har vaert mange timer uten livstegn fra oss. Dette beklager vi, men vi ante virkelig ikke omfanget av dette da vi ikke er i naerheten av internett.