Fredag, men ingen gullrekke

Det begynner å bli lenge siden sist vi slang oss ned i sofaen etter endt arbeidsuke, med hjemmelaget mat, smågodt og gullrekke på tv-skjermen. Det er faktisk nesten på grensa til at jeg (Kjersti) savner vår alles kjære "eh... hmm.... fnis"-Skavland. Men, bare nesten. Stas skal det uansett bli neste gang det skjer! (Det med å slenge seg i sofaen altså. Etter arbeid. Sofa har vi - ikke arbeid.) Avsporing er vel ikke det beste ordet å bruke etter siste dagers tragiske hendelse i togverdenen, men dette var nå en gang en slik en.
Anyways, i dag har vi vært på kjøpesenter, og det er moro. Vi var på samme senteret her om dagen også, men hadde noen ærend igjen. Per-Erik hadde lagt av et par plagg han kanskje skulle kjøpe, og vi hadde sett et kjempestort supermarked vegg i vegg der vi hadde planlagt å kjøpe inn neste ukes middag. Dessuten er det artig å vindusshoppe i dette landet - utsillingsdukkene i Venezuela har nemlig enda større "dunker" enn dukkene i Miami, og de er enorme! På vei til senteret tok Robert, eier oss med til et annet kjøpesenter, et litt mer high class et. Vi skulle vente på han der i en halvtime mens han hadde et ærend i nærheten. Her fantes det både Bvulgari, Armani, Rolex og det som verre er. Og Superdry, som er en ganske tøff butikk, spesielt for gutter, og Periks favoritt. Det var faktisk på samme butikken på det andre senteret Per-Erik hadde lagt av noen klær, så vi måtte bare innom her også. "Tilfeldigvis" visste vi at de for øyeblikket opererer med 50 % på hele butikken grunnet påske, og da Per-Erik fant skinnjakka over alle skinnjakker var han bare nødt til å slå til. At den også passer til Kjersti gjør jo heller ikke noe ...

Halvtimen gikk og vi ble kjørt tilbake til det andre senteret, der vi surret rundt noen timer uten å kjøpe noe som helst. Per-Erik hadde jo ikke ei krone igjen etter jakkekjøpet (kun cash ikke sant, pga den dårlige offisielle kursen med kort), og Kjersti brukte opp sin shopping-kvote sist vi var på senteret (fant faktisk TO jeans som var tøffe OG passet fint - helt utrolig). Lunsjen ble, som så ofte før i så veldig mange land, inntatt på Hard Rock Café. Kombinasjonen god musikk, kyllingretter for Kjersti og Cheeseburger for Per-Erik blir som regel en for stor fristelse. Vi klarte nok en gang å unngå browniesen og eplekaka til dessert, så det kroppslige misbruket ble ikke altfor stort.
Etter endt lunsj og rusling storhandlet vi på supermarkedet. 5-6 middager, flere lunsjer, ymse snacks, solkrem, hårfarge og barberhøvler til under 500 kroner er godt kjøpt, mener nå vi. Dermed ble det hjemmelaget middag ála Per-Erik i kveld: biffkjøtt, hjemmelaget potetstappe og grønnsaker. Herlig! Hvorfor de på død og liv hadde plastpakkede griseører og nyfanget hai uten finne i sortimentet sitt må dere ta opp med butikkledelsen, ikke oss.
Her er forresten et helt random bilde av noen litt store meloner.

En liten tur i byen

Det går mye i gatevandring om dagen. I går tok vi til venstre ut av leiligheten, og vandret gatelangs. Målet var Museo Nacional de Bellas Artes, Museo de Arte de Latinoamericano de Buenos Aires og Cementerio de la Recoleta. For oss vanlig dødelige er dette altså Nasjonalgalleriet i Buenos Aires, Museet for Latinamerikansk kunst og til slutt den kjente kirkegården der deriblant Evita ligger gravlagt. Vi klarte en av tre, og det er ikke dårlig bare det!
Museet for Latinamerikansk kunst var en fint, lite museum med to av tre etasjer åpne. Her hang det i tillegg noen bilder av Andy Warhol (han med banana og hermetikkboksen). God stemning.
Videre gikk vi forbi en gigantisk blomst i stål, og en universitetsbygning som vi ikke vet nevneverdig mye om. Men fine ting å se var det.
Det skulle vise seg at Nasjonalgalleriet og kirkegården var stengt. Førstnevnte fordi det var mandag, og sistnevnte fordi vi bukte så lang tid på å ta bilder av hverandre på kafeen vi satt. Vi fikk ihvertfall tatt bilder av vaktholdet på utsiden av de ulike attraksjonene. Vi krysser fingrene for at vi har mer hell med oss ved neste besøk (i morgen).
Her er forresten to helt random bilder av Kjerstis ferdiggrodde meloner.

Mårn du, seiltur sier De?

Vi må innrømme at vi har brukt flere timer på båt den siste uka enn på lenge, og det begynner sånn smått å gå opp for oss at båt faktisk kan være kos og avslapning, ikke bare ølsjenking og 45-åringer som er verdensmestere i alt annet enn å være tro mot sin partner.

I dag tidlig var det duket for nok et sjøslag av den fine typen, og vi vandret ut på kaia til vår båt for dagen Phoenix 2 (vil tro den er gjenfødt). Turoperatørene på Ilha Grande er bevisste på hva kundene vil, så hvis man har lyst på en båttur vil de nok aldri si "beklager vi er gått tomme for båter". Det er bare å forklare hvor lenge du vil være ute, og vise hvor tjukk lommebok du har, så ordner de resten for deg. Turen vår varte i fem og en halv time, og kostet BRL 25,- (ca NOK 80,-). Fin pris for en fin tur.
Første stopp var den blå lagune, som er en av to (den andre er grønn) laguner som er en 'must see'-attraksjon på Ilha Grande. Ekspertene har som regel rett. Dette er det klareste vannet Per-Erik noen gang har snorklet i, med mer enn 50 meter sikt. Fiskene her er godt oppdratte, og kommer logrende til overflaten hver gang en båt stopper opp (kommer båt, kommer mat). Dette gjør sikkert fisken både tam og lat, men på andre siden er det veldig estetisk og moro å bade med spisende fiskestimer rundt kroppen.
Videre gikk turen til Saco Do Céu for lunch. Ingen av oss er helt flytende på denne portugisisken, men vi fant en rett Kjersti tolket til fisk. Det viste seg å være helt rett, men at det var snakk om en fiskerett som kunne mettet hele Brasil sto ingen plass (der fikk du den, Jesus! Èn fisk til å mette 198 739 269 mennesker! In your face!). Fisken var hvertfall helt utrolig god, og vi brukte store deler av måltidet til å minne oss selv på å ta med slike fiskeretter hjem til Norge, og til vårt fremtidige hushold.

Siste stopp på denne båttur var Japariz. Dette var vel ikke all verdens til stopp, men båtturens lekeleder ropte noe skikkelig gøy på portugisisk, alle de Brasilianske passasjerene klappet, lo og hoppet ut i vannet med barnlig glede, så da hoppet Per-Erik like gjerne etter. Kjersti tok på seg jobben som veskepasser, samtidig som hun vinket, smilte og sendte forelskede blikk til sin badende kjæreste (akkurat nå er det Per-Erik som skriver som dere skjønner).
Båten tutet, passasjerene skvatt opp i båten, og vi vendte hjem. Vel hjemme fant vi en bakgårdsrestaurant og spiste deilig pasta, og kylling stroganoff. Etter dette sjekket vi om internetten hadde forandret seg de siste timene, og spaserte rolig hjem til rommet som strålte mot oss med sin fukt og varme.


Her er forresten et helt random bilde av noen litt store meloner.

Fine fine Parati

For en fantastisk helg, i fantastiske Parati, med fantastisk følge. Vi koser oss så grusomt masse i hverandres selskap at det sikkert er på grensa til provoserende. I går var vi bare rolige, verdensvante globetrottere som fant en strand, satt under en parasoll og drakk en light-brus mens andre slikket sol. I den forrige setningen er det kun en delvis sannhet. Vi satt under parasoll (en god stund), da vi var så idiotisk solbrent at vi ikke kunne vært ute i sola, og etterhvert gjorde vi som som de andre, og la oss ned og lot oss steke mer. Badet gjorde vi også, men som avkjølning er vannet bare en umiddelbar løsning. Det er helt latterlig varmt her, så vi er egentlig gjennomvåte om vi er på stranda, i vannet, på rommet eller i butikken.

Sykkel er blitt vårt fremkomstmiddel under dette oppholdet, og det er helt supert. Det tar rundt ti minutter å komme seg fra hostelet til byen, noe som er en fin tur for oss som er topptrente. Byen er fortsatt like sjarmerende, menneskene like smilende, og gatene like smale.
I dag har vi hatt en rolig dag, gjort litt research om Ihla Grande som er vårt neste mål, redigert litt bilder, svettet, spilt litt nettpoker og hørt lydbok. Har også vært en liten tur på butikken og handlet det nødvendigste (Cola Zero og fløtekarameller), og en liten tur og spist. Spisestedet Café do Canal ligger som navnet antyder nær elva, men at de serverer matporsjoner i alen og smørpund var det ingen som hadde fortalt oss. Vi fikk latterlige mengder mat for en liten sum penger, og godt smakte det også.
Resten av kvelden i kveld har vi ligget foran vifta på rommet eller i nærheten av svømmebassenget. Vi har det så grusomt varmt vi. Hvordan står det til i Norge?



Her er forresten et helt random bilde av noen litt store meloner.