søndag 27. september 2009

Vi har ikke sett paradis, men antar at dette er forværelset

Sheraton Resort ligger vakkert til på Denarau, vest på Fiji. Vi slasker oss blant fiffen, ankom med hver vår North Face-bag blant kofferter med hjul, vi er barnløse blant barnefamilier, og unge blant middelaldrende. Vår nærmeste nabo er en palme, og sengetøyet er rent og strukket over en seng av mykeste kvalitet. Til backpacere å være er vi godt malplassert, men vi nyter det.

Frokosten er gratis, og den fortæres i stor skala for å hyre lengst mulig utover dagen. Lunchen består av brødskiver på balkongen, og middagene er så langt inntatt på Denarau marina der utvalget er større, og prisnivået noe lavere.

Dette er enormt, råflott, og så vanvittig fortjent. Med all planlegging, fiksing og diverse jobber av ymse slag, er dette gulrota vi har lengtet etter i første omgang. Total avslapping og utenkelige luksus, varmt vann og strålende sol.

Vi sender de varmeste tanker fra solsengene våre til de forblåste åsene hjemme i Norge

Neste stopp, Fiji

Vi har nå vendt nesa om mulig lenger vekk fra Norge. Fiji er øygruppa Beckback har erobret med taktfast masj. Første stopp var Nadi, der vi bodde på Nomads Skylodge Resort. Per-Erik hadde en liten utflukt, og kunne konstaterer at det ikke fantes grunner til å bruke mer tid enn nødvendig i det umiddelbare nærområdet. Vi gjorde en fantastisk booking i Sydney via hotell.com, der vi fikk et ocean view-rom på Sheraton Resort så godt som innenfor våre budsjettrammer. Fantastisk!!
Vi kommer tilbake med mer info så fort vi er på nett igjen.

Freeman Lodge, Melbourne

Freeman Lodge ligger i 153 Hoddle Street, Richmond i Melbourne. Dette ligger ca 20 minutter gange fra sentrum eller $ 14 med Taxi fra busstasjonen (per 12. september 2009). Hostelet har vært der i en årrekke, men de siste fem årene har det skiftet eier, og nå er det Bob og hans kone som driver stedet. Det virker som om alle gjestene stifter et ganske nært kjennskap til Bob, da han driver plassen, er svært hjelpsom og i tillegg ikke redd for å slå av en prat. Freeman Lodge er mer bygget opp som et privathus med 16 utleierom, der gjestene benytter samme kjøkken som Bob. Rommene bærer preg av at mange har bodd her tidligere, med bøker i hyllene, og backpacker i veggene. Standaren er helt fin. Rent men sjarmerende slitt. Rommet vi fikk hadde egen vask og kjøleskap, en dobbeltseng og en enkeltseng. Fellesarealet består av bakgård/veranda, TVstue med internettkrok og huskatt, fullt uttyrt kjøkken med gratis toast og syltetøy hver morgen. Toasten kan fordøyes i en koselig spisestue med rundbord, og sittegruppe med kassegitar i hjørnet. I bokhyllene bugner det av reisebøker, info om aktiviteter i Melbourne og generelt i Australia og dets naboland. Alt bunnet inn i Bobs mange nips og pyntegjenstander.

Området rundt Freeman Lodge er veldig bra. Rett i nærheten ligger Bridge Road, en shoppinggate på konstant salg og fine frokost- og lunchkafeer.

Prismessig var Hostelet ideelt for oss, og positivt var også hjertevarmen til Bob (en mann med mange historier), Toalett og bad er egne rom (ikke felles med mange avlukker), disse er slitt, men fullt brukbare. Noe negativt var gatestøyen vi hørte fra rommet, noe vi kanskje hadde unngått hvis vi hadde bodd i andre etasje.

For hostelets egen hjemmeside, klikk her

søndag 20. september 2009

Favorittbilder fra Australia

Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra Australia. Klikk her for å ta en liten titt.

Fish & Chips

Casino er stas! Vi har jo begge lekt oss en del med poker på Facebook med lekepenger. Og jeg (Kjersti) har også spilt sånn smått på pengespill på nettet, men jammen er det mye tøffere å spille på skikkelig casino. I går kosa vi oss i Darling Harbour i Sydney med middag, øl og hvitvin, og etterpå rusla vi bort til casinoet i Star City. Etter å ha gått 7 runder rundt alle pokerbordene og fundert på om jeg skulle tørre å sette meg ned på ett av de, hoppet jeg i det. Kjøpte meg inn på de billigste bordene, og prøvde å late som jeg var dreven i gamet. Det avslørte seg rimelig kjapt at jeg ikke var ... Når man spiller på nettet så skjer jo alt automatisk, du får liksom ikke gjort "tekniske feil". Når man spiller live må man kunne disse reglene! Huff, litt pinlig et par ganger, men det kom seg raskt. Vanskeligere var det å skjule pulsstigningen når det dukket opp godkort på hånda. Jeg følte hjertet skulle hoppe ut av meg som på tegnefilm et par ganger (og det var over par i 10, lurer på hvordan jeg ville sett ut på AA på hånda)!

Moroa varte i nesten 3 timer, da tapte jeg siste rest. Men, fy søren så moro!! Enda godt vi er på et litt strikt budsjett, ellers kunne det fort ha blitt en dyr hobby for unge frøken Beck :) Gleder meg allerede til vi skal til Vegas. Har satt av en liten slump med moropenger til det også!

Kos og klem fra oss, som fra og med i morra er ytterligere 2 tidssoner østover på Fiji, noe som betyr at vi ligger 10 timer foran dere der hjemme.

torsdag 17. september 2009

Adjø Australia - Fiji, her kommer vi

Da kan vi straks krysse av første landet på lista, og er det noe jeg liker så er det å krysse ut på lister … Australia har egentlig vært en veldig god start, på tross av at vi ikke hadde planlagt noe som helst her. Vi hadde planlagt så mye på resten av turen og alle andre landene vi skal innom, at vi nesten glemte det første landet vi skulle til :) Men, det er en ganske fin måte å reise på det også. Ingen forventninger, ingen planer, bare ta det som det kommer. Deilig. Så hva har vi egentlig opplevd og gjort i dette landet? Ikke stort, når sant skal sies. Men, vi har kost oss masse. Spist god mat, sovet godt, gått mye, vært turister, lekt innfødte og opplevd to veldig fine byer. Tre uker er kort tid i Australia, men lenge nok i storbyen for oss bondeknøler. Nå lengter vi etter strand og sol og litt lavere støynivå. Og jammen meg er det vi skal reise til også. Fiji er nemlig neste stopp på veien. Avreise er mandag, bare en siste helg i Sydney før vi sitter på Air Pacific sin 747-maskin på vei enda lenger øst.

Vi koser oss i bøtter og spann på tur. Ingen krangling, ingen sjukdom – og tro det eller ei: VI HAR TRENT!! Joggetur både mandag og tirsdag på team beckback. I dag er det torsdag, og det gjør litt vondt ennå… Men, jeg har hørt at det skal bli bedre etter hvert :)


Kos og klem til alle der hjemme

fredag 11. september 2009

Wake Up! Hostel, Sydney

Siste bilde er fra YHA, Sydney Central

Wake Up! Hostel ligger i 509 Pitt Street, Sydney. Sentralt i backpackerområdet i Sydney. Nærmeste nabo er Sydney Central Station, og "vegg i vegg" med Sydneys Chinatown. Fra flyplassen koster det $40 med taxi og $14 med Shuttlebuss (Priser per 2.9-2009 og nattakst på taxi).

Wake Up! ble kåret til Årets Hostel i sin størrelsesorden 2005, er rent, pent og godt utstyrt med det som skulle trenges. I lobbyen er det både internettkafe og WIFI, turistskranke som også kan bistå jobbsøkende, - i tillegg til resepsjon med nesten uten unntak hyggelige og hjelpsomme medarbeidere.

Hostelet tilbyr både sovesaler (8 og 10 personers) og dobbeltrom med toalett og dusj på gangen. Rommet vi fikk var rent, lyst og stille. Alle gjester får utlevert nøkkelkort som må benyttes til utgangsdør, heis og rom. En ordning som er sikker, selv om vi måtte krangle litt for å få godkjent kortene i heisen (bagateller).

I første etasje finner man kjøkken med store kjøleskap og hyller, og TV stue med store flatskjermer og puter til å ligge på. I kjelleren finnes bar med ulik underholdning 7 dager i uken, i tillegg til billig mat (ca $ 6) hver kveld. Underholdningen besto av live band, quiz, temafester og mye mer. Det er også mulig å kjøpe frokost og lunch på hostellet, men vi fant et rimeligere alternativ med lysere og triveligere atmosfære på hjørnet av kvartalet (YHA, Sydney central, se bilde over).

Alt i alt er vi storfornøyd med Wake Up!, men synes at til den prisen vi betalte for rommet (kr 500 per døgn) kunne vi fått tilbud om skifte av sengetøy. Vi benyttet oss ikke av fellesturene de arrangerte (Coastal beach walk og City orientation tour med guide), men fikk inntrykk av at dette er et godt, gratis tilbud.

For hostelets egen hjemmeside, klikk her

tirsdag 8. september 2009

Lørdagskveld er konsertkveld


Lørdag morgen kommer vi til å våkne opp i Melbourne etter en nattlig ferd med buss fra Sydney. For de musikkinteresserte kan vi friste med konserter (se poster) sammen med Shane og hans venner på lørdagskvelden. Vi kan vel med hånd på hjerte si at vi ikke kjenner til noen til bandene fra før.

søndag 6. september 2009

Bursdag i Sydney

Nå ble jeg jo feiret med brask og bram før avreise til det store utland, så det er kanskje ikke noe å gjøre noe stort nummer ut av, men på lørdag ble jeg altså 30. Dagen begynte med at vi våknet tidlig, noe vi har gjort helt siden vi kom hit. Det er veldig deilig faktisk å være A-mennesker. Spørs hvor lenge det varer da … Vi spiste en kjempefrokost på hjørnet (masse toast, eggerøre, bacon, pølser, tomat, potetgreier, frukt, juice, syltetøy og kaffe for drøye 40 kroner), før vi ruslet opp på gullsmeden for å tilpasse den fiiiiine forlovelsesringen jeg fikk dagen før!! Litt av en bursdags-surprise :)
Så satte vi oss på en takløs turistbuss og tok en runde rundt i byen i sola, veldig deilig. Hoppet av i Darling harbour, en veldig koselig del av Sydney. Der spiste vi Subway-lunsj på bryggekanten. På dette stedet ligger også verdens største kinolerret, og vi fikk oppleve en 3D-film der – sprøtt! Etter det så ruslet vi rundt i havna og kikket etter en restaurant der vi skulle spise bursdagsmiddag seinere på kvelden. Vi endte opp med Meat & Wine company, etter at vi hadde smugkikket på de enorme biffene folk satt og spiste. Fikk ikke bord før kvart på ti, men det er lov til å spise sein middag på bursdagen!
Etter å ha slappet av litt og surret litt rundt på internett tok vi taxi til restauranten. Der spiste vi deilig 3-retters. Desserten er faktisk noe av det beste jeg har smakt i hele mitt liv! Servitøren sa etter hovedretten: I know you have been through alot, but I have to ask: Would you like to see the dessert meny? Hihi, sjølsagt! Vi avsluttet kvelden med en drink på en bar i nærheten. Perfekt! Jeg glemte jo at jenter har lov til å fylle 29 mange ganger, men jeg tenker jeg blir 30 en del år framover i stedet jeg, for det var egentlig veldig veldig stas :)
Hele denne dagen er for øvrig sponset av våre gode venners bursdags-/reisepenger!

Australia

Endelig er vi på tur. Endelig er vi i Australia. Endelig, endelig, endelig!!
Vi har brukt så mye tid på å planlegge at vi helt har glemt vår første stopp. Det er litt deilig også. Sydney er den første byen vi kommer til. Her har vi planlagt å bruke ca en uke. Videre reiser vi sørover mot Melbourne til venner og ukjente. Følg med for mer..

Den store dagen

Etter uker og måneder med nedtelling, en vennesamling som går inn i historiebøkene og timevis med planlegging var endelig dagen der.
Vi møtte opp på Gardermoen klokken 06:00 med hvert vårt par med foreldre klare for det som skulle vise seg å bli den lengste flymaskinturen vi hittil hadde opplevd. Flyturen fra Oslo til London gikk smertefritt. Vi ankom det første utlandet med høye kneløft og kjekk sigarføring. En time å vente til vi skulle sette oss inn i boeng 747en som skulle ta oss til Singapore for bensinfylling, og videre til Sydney. Greit skuring, totalt 21 timer og 50 minutter inklusiv stopp. Et lite skudd for baugen var at vi ikke hadde seter ved siden av hverandre, noe som er merkverdig da vi hadde samme referansenummer og hadde betalt billettene sammen. Heldigvis fikk byttet med en hyggelig dame rett før takeoff .

Vel fremme i Singapore mens vi satt å ventet på å slippe inn i flyet igjen, ble vi kjent med Eirik og Andreas. Eirik studere til daglig ved universitetet i Ås, og kunne fortelle at han skulle bli naturforvalter en gang i fremtiden. Han skulle backpacke i Australia i to måneder, og besøke en kompis med hippivogn. Andreas kom fra Groningen i Nederland, og skulle bruke de neste syv månedene på reise. Meget hyggelige fyrer begge to.

Cirka halvveis ut i siste flytur fikk vi beskjed av kapteinen om at det var oppstått et lite teknisk problem, og vi var nødt til å lande på Perth lufthavn. Det ble senere opplys at flyet hadde en liten bensinlekkasje, men det var absolutt ingen grunn til å uroe seg av den grunn. Flypersonalet taklet situasjonen eksemplarisk, og vi fikk utdelt litt ekstra å bite i. For en mer utdypende forklaring av hva som skjedde klikk her (engelsk).

Klokken 23:30 landet vi endelig, 4 timer for sent i Sydney. Der fikk vi opplyst at vi var australske nyhetskjendiser allerede før vi hadde satt våre bein på øya. Noe vi tok med naivt godt mot. Vi var blitt så til de grader hjernevasket av godt instruert flypersonell at vi gjennomgikk krisen lesende og sovende. Veien gikk videre til Wake Up!! hostel og senga.

Et lite tips til reisende som vi fikk av vår flystuert Huck: Hvis man skal reise en lenger strekning med et større fly (f.eks. boeng 747), lønner det seg å reservere de bakerste setene i flyet. Disse er sjeldent reservert, og det er store muligheter for å kunne ligge seg gjennom flyturen.