Siden Kjersti valgte å holde senga i går, i tillegg til at jeg var for aktiv for henne, valgte hun å sende barna ut for å leke. Ryktene skal ha det til at Kuala Lumpur (KL) er en fengende by med god og billig shopping, høye bygg i glass og stål og store muligheter for Perik-mat. KL skuffet ikke.
Rett til høyre for vårt nye hjem for noen dager ligger TV-tårnet. I kula finnes det etter sigende en grei restaurant som servere en buffet til rundt 200 Ringgit (ca NOK 340,-). Siden Kjersti sikkert hadde hatt moro av å være med på en slik heistur lot jeg dette være. Det andre bildet er utsiden av vårt hotell.
Monorail er en av de mest effektive fremkomstmidlene i KL. Vi bor rett ved stasjonen Bukit Nanas, noen stopp fra KL downtown, men bare tre stopp unna Imbi som er stasjonen til det gigantiske shoppingsenteret Berjaya Times Square. Jeg hoppet av der. Kartbildet er mer som en digital scrapbook til meg og min iPod, slik at jeg skal komme meg av på de riktige stoppene neste gang også. Mannen som slappera' var mest trolig ingen turistattraksjon, men han lå nå så fint der.
Berjaya Times Square er som nevnt et kjøpesenter. Et kjøpesenter av amerikansk format. 576 butikker samlet under ett tak i tillegg til ulike kontorlandskap. Av disse er det 20 frisører, 17 minibanker, åtte optikere og 29 skobutikker. Det skal også sies at flere av butikkene hadde flere avdelinger som ikke er talt med. I min naive målestokk er dette ganske enormt. For å toppe det hele har de likegodt puttet Malaysias største innendørs tivoli midt i dette, så det var virkelig noe for en hver smak.
Siden jeg hadde litt Perik-tid valgte jeg bort lokal mat, og jafset litt på KFC. Hvordan får de det så billig? To store kyllingburgere, potetbåter med ost og rømme, stor Pepsi for 13 Ringgit (NOK 22,-)?? Latterlig!
Min gode venninne Maj-Britt fortalte meg en gang om en slags ione-kur for å rense kroppen. For de uerfarne betyr dette at fotbehandleren putter et for meg ukjent middel i ei balje med vann, setter i en maskin sammen med føttene, og venter i en halvtime. For de som henger veldig med i helse, velvære og spa-verden er dette sikkert skikkelig mai 2007 (Maj-Britt fortalte meg om dette i desember 2006, så hun var forut for sin tid), men etter resultatet å dømme var det hvertfall noe som ble trukket ut av kroppen min (advarer mot sterke bilder, så klikk på eget ansvar) KLIKK!
I kjelleren av kjøpesenteret er finnes det et ganske vanlig asiatisk marked. Her kan du kjøpe alt mulig rart hvis du ikke er så nøye på om varene er ekte eller ikke. Jeg forlot markedet med et sort par med Gay Ban (NOK 34,-) og to klokker i gummi (NOK 31,- for begge!). En klokke til meg (hvit) og en god-bedring-gave til Kjersti (rosa). Etterpå tok jeg mine nye briller med til en av optikerne, og spurte om han kunne sette glass med styrke i dem. For 120 Ringgit (NOK 203,-) fikk jeg øyeeksaminasjon, tilpasset glass og bedre syn (så pen Kjersti er i grunn, har ikke sett det så klart før). Det skulle vise seg at jeg har gått fra +1.50 til +0.75 så det er kanskje ikke så rart at de andre brillene mine ikke har gjort samme nytta det siste året. Jeg er nå eier av et par briller som ifølge mine brødre sikkert er skikkelig homsebriller, men siden jeg har Kjersti som så godt skalkeskjul er jeg stolt som en hane.På kvelden i går møtte jeg Alex og Gemma igjen (våre naboer på Fiji). Det var kjempekoselig og treffes, og dra noen gode røverhistorier om hvor stor fisk vi har fått siden vi var sammen sist. Vi bestilte bord til i kveld på NZ Garden, nærmeste nabo til Petronas Twin Towers, så kvelden i kveld kommer til å bli helt sinnssyk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar