Første juledag viste seg å bli annerledes enn vi hadde antatt. Da vi våknet litt utpå, var det solskinn, og vi hadde egentlig bestemt oss for å bare ta en rolig dag ved bassengkanten, uten større utskeielser enn friskpresset appelsinjuice. Det var da hotelltelefonen ringte: Pakken var kommet! Kjersti var så uheldig å legge igjen sin nye favorittkjole og tilhørende bolero-jakke på Ko Tao, og vi gjorde en stor innsats på lille julaften og juledagen for å spore, og forhåpentligvis få sendt dette til oss. Ban's Diving Resort gjorde en storartet innsats i å få sendt pakken fra Ko Tao, via Ko Samui og til oss i Phuket, men vi måtte hente den på busstasjonen i Phuket Town. Ved hjelp av hotellet fikk vi tak i en tuk-tuk til thai-pris (400 Bath). Sjåføren tok oss til busstasjonen, ringte, ordnet og styrte for å finne ut hvor pakken kunne befinne seg, for til slutt å kunne geleide oss til rett skranke. Det finnes ikke ord for hvor hjelpsomme Ban's, Andatel og tuk-tuk-sjåføren var.Etter busstasjonen tok sjåføren oss til kjøpesenteret Central Festival, et vestlig kjøpesenter med air condition og amerikansk julemusikk på platespilleren. Første stopp var på Sushirestauranten Zen, som laget meget velsmakende mat til oss lykkelige gjester. Etter lunch tok vi en runde rundt på senteret, og endte opp på Tops Market, en thailandsk utgave av ULTRA, Meny eller ICA Gourmet. Her har de alt en utsultet langtidsreisende kan drømme om, og vi endte opp med grove rundstykker, grovbrød, røyket laks av ypperste (norsk) klasse, kanel, smør og appelsinjuice. Etter fullendt kjøp, gikk vi ut til vår trofaste sjåfør som hadde brukt ventetiden på å slå av et par røverhistorier med sine kolleger.
På kvelden var det festmåltid i "heimen". Vi bestilte eggerøre, i tillegg til grovt bakeverk, Vossafår og spekeskinke som allerede lå i kjøleskapet på rommet. Til dessert disket Per-Erik opp med Vestlandslefse med smør, sukker og kanel. Kan livet bli bedre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar