Pattaya, (u)mulighetenes by

Vi hadde et par timer til overs før flyavgang Pattaya – Ko Samui, og tenkte vi skulle stikke inn til Pattaya by for å handle med oss et par ting og bare kikke litt. Vi hadde ikke hørt så veldig mye positivt om plassen, men hvem er vi til å forhåndsdømme? Pattaya ligger en halvtimes båttur og en halvtimes biltur fra Ko Samet, og i bilen inn fra kaia fikk vi nok en gang bevist at kommunikasjon ikke alltid er like enkelt:

Sjåfør: Bus station?
Kjersti: Yes, bus station. Is the bus station far away from the centre of Pattaya?
Sjåfør: No centre.
Kjersti: Ok... How far from bus station to airport
Sjåfør: Go airport?
Kjersti: No, no, how many minutes from bus station to airport?
Sjåfør: Tomorrow?
Kjersti: Ok … bus station …

Jaja, vi kom oss da etter hvert inn til sentrum, og vi skjønte fort at engelsk ikke var like viktig her når det gjaldt kommunikasjon, de fleste snakket nemlig flytende sex. Og ja, vi er fullstendig klar over at enkelte har funnet lykken, blitt forelsket, giftet seg, fått barn og levd lykkelig med ei jente fra Thailand, og det er supert for de, vi unner alle å finne lykken! Men, her snakker vi om den åpenlyse sex-industrien som gatene er fulle av. Det er strippeklubber overalt, ”kunstsjappene” som i andre byer selger malerier av Bono og Ronaldo, selger bilder av nakne (små)jenter og det finnes til en hver tid mange jenter til salgs i gatene (noe som betyr at det er mange kjøpere også). Men, kanskje det aller verste, er disse bleikfeite 60+ hvite sleske mennene som leier på bittesmå Thai-jenter på 18-20 max. Ikke kom å si at disse småjentene hele livet har drømt om å finne seg en ekkel, gammel nordmann eller svenske å dele sine beste år med. Om det kun er mennene som utnytter jentene veit ikke vi, det kan godt være at jentas familie trekker litt i trådene for å få en del av pengesekken. Trist er det uansett.

Edit: VG kjører disse sakene i dag, 1. februar 2010:
Jeg er ingen hallik
Kjøper jenter på norsk bar

Be a Fan