I går var det duket for futt og fart i Hollywood hills avdeling Buzios. De siste dagene har vi bodd på Bella Vista Village, og som navnet tilsier er utsikten ganske god her. I hagen har de bygget opp en grillplass med utsikt over Buzios og omegn, og det var den plassen vi okkuperte.
Tidligere på dagen møtte vi Cassie og Reece i byen og gjorde innkjøp. På handlelisten sto 1,6 kg kjøtt, 18 grove middagspølser, tomater, salat, agurk, kål, majones, grillkull og drikke. Etter beregningene skulle dette holde til seks mennesker. Et dansk par som bor i en av nabohyttene våre meldte seg på middagen, men var ikke tilbake før klokken seks, så det ble et par timer med mental forberedelse og TV-serier før vi tente grillen.Per-Erik den fortsatt solbrente ble utkåret til pølsesnuer og biffsteker, mens Kjersti den søte med masse sukker på grep kniven fatt og skar salat. Alle hadde med andre ord sine oppgaver for kvelden, og det virket på alle seks at det var stas å lage egen mat igjen etter måneder med restaurantmat.
Midt i matlaginga skjedde noe spesielt. Vi nevnte i forrige innlegg at vi fikk klage fra en av de andre gjestene på grunn av bråk. Her er hele historien: Vi satt seks mennesker og pratet og lo på hostelets uteplass, og klokken nærmet seg ti på kvelden (ti er internasjonal stilletid). Ut av nærmeste hytte kom en mann og spurte om vi hadde en øl å selge ham. Vi satt der med hver vår Cola Zero, så vi måtte skuffe ham. Noen minutter senere kom han ut igjen å spurte om vi visste hvor driverne av plassen holdt til. Vi pekte i rett retning og han forsvant. Ned igjen kom kona til eieren med øl-mannen som en hale, og ba oss om å dempe oss. Vi er jo mennesker fra møblerte hjem, så vi beklaget og dempet stemmene. Øl-mannen gikk inn i hytta si, men lot døra være åpen (ville han ikke ha det stille?). Selskapet ble ganske kjapt oppløst og folk forlot fellesområdet. Vi satt litt lenger, og gjorde noen dødsviktige jobber i Mafia Wars, men da vi gikk for å legge oss lå mannen på senga med en laptop. Hele situasjonen ble bare merkelig. Men.. Tilbake til middagen. Mens vi sto og stekte biff kom øl-mannen ned til oss igjen. Han kikket på salaten og luktet på grillen å sa noe sånt som "Åh, jeg får håper det ikke begynner å regne, for da blir jeg så våt. Jeg må ned til byen for å spise middag skjønner dere. Jeg får bare håpe at regnet uteblir, for det er så kjedelig å bli våt på vei til middag." Vi syntes i utgangspunktet at typen var litt i overkant, så for oss ble det uaktuelt å ha ham ved middagsbordet. Backpackere over 50 er ofte en egen rase.
Resten av kvelden var helt perfekt. Biffene var saftige, pølsene var fulle av dritt, slik som pølser skal være, den australske coleslaw'en var kjempegod, og selskapet var veldig hyggelig. Ingen flere klager, bare velstand.
På vei inn på rommet i går kveld møtte vi på disse ivrige karene. Dette var antagelig første del av kveldsskiftet på vei til tua.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar