Hørte du det? Lyden av to poffa ballonger og lufta som går ut av dem. Det beskriver veldig godt sånn vi følte oss i 5-tida da vi satt på båten hjem fra stranda. Vi har hatt en fantastisk, men veldig slitsom dag.Det begynte med at vi våknet svette og jævlige i et litt for varmt rom. Det er altså så varmt her, og så høy luftfuktighet, at vi går rundt som svette kluter hele tida. Men vi klager ikke på sola! Vi må bare bli litt flinkere til å drikke vann. Anyway, så hadde vi bestemt at vi skulle gå til den mest berømte stranda på øya i dag, Lopes Mendes, en tur som skulle ta rundt 3 timer og som i stor grad gjennomføres i jungel. Utstyrt med strandutstyr og vann trasket vi avgårde i 10-tida. Man KAN ta båt fra landsbyen der alle bor, men man kommer uansett bare til nabostranda og alle må gå minst 20 minutter, da det ikke er båter på Lopes Mendes. (Og som nevnt tidligere, ikke biler på øya.) Vi trengte trimmen og har godt av å spare penger, så vi tok hele turen til fots. Dagens andre svette affære. Tett jungel, godt over 30 grader i skyggen, ei stekende sol midt på himmelen uten en sky i sikte og en luftfuktighet vi aldri har kjent maken til. Per-Erik er overbevist om at han aldri har svettet så mye i hele sitt liv, og det er det ingen som stiller spørsmålstegn ved. Litt av svetten kom innenfra fordi vi faktisk gikk i et godt tempo i ulendt oppoverbakketerreng, men mesteparten var fuktig luft som la seg på kroppene våre og ble til vann. Det mener vi i alle fall!
Etter å ha gått i rundt to timer, inkludert en stopp for å kjøpe mer drikke på en av de andre strendene på veien, kom vi fram til Lopes Mendes (klikk på det øverste bildet for å forstørre). De som mente vi skulle bruke tre timer, må ha trodd vi skulle krabbe til stranda. Og, for ei strand! Den er tre kilometer lang, hvit, med mange nyanser blått i et så klart vann man bare ser på film og nesten ikke mennesker. Det var kanskje 100 mennesker på stranda altså, men fordelt på et slikt område er ikke det så mye. Som sagt, ingen biler og ingen båter, det begrenser antall besøkende, men desto mer herlig for oss som gjorde oss fortjent til paradis (går vel snart inflasjon i det ordet nå). Vi startet dagen med inntak av den eneste maten som kan kjøpes der, to loffskiver med pålegg og potetgull, før vi var klare for dagens store plan. Nemlig surfing. Vi er ikke flinke til å surfe! Man skulle kanskje tro at i alle fall Per-Erik, med sin bakgrunn fra turn og kung fu, skulle bruke sin kroppsbeherskelse til rekordkjapp mestring, men dengang ei. At Kjersti ikke fikk håndballræva si kjapt nok opp på brettet overrasker vel ingen. Vi kom fram til at vi trenger litt profesjonell hjelp, og har planer om å låne brettutleiemannen en time på torsdag eller fredag til å fortelle oss hvordan vi skal få styringa på denne tilsynelatende umulige lekeplanken. Da skal vi også huske å smøre oss grundig på ryggene. Kan dere skjønne at man skal bli så solbrent av å ligge noen timer å plaske på et brett i stekende sol med reflekterende vann på alle kanter da?
Jaja, vi kom fram til at uansett hvor dårlige vi var på brettet, kan vi i alle fall SE proffe ut, så Per-Erik fikk i oppdrag å prøve å se ut som en ekte surfer sammen med det råtøffe brettet vi hadde. DET fikk han til. 
Klokka fem satte altså to ekstremt slitne, solbrente og nok litt dehydrerte BeckBackere seg på båten hjemover (man har lov til å kjøre båt ene veien). Denne dagen har tatt på, og i morra skal vi bare kose oss. Da skal vi nok en gang ut på en Skånnert (fortsatt ikke sjekket hvordan det skrives), som tar oss til én lagune og to strender for svømming, snorkling og sol (eventuelt skygge for solbrente idioter).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar