I går var vår første dag i en helt ny verden. - Karnevalverden. Ikke det at vi sto blant fjærkledde mennesker fra otta til sene nattetimer, men antall mennesker som er rundt oss, er helt kaos-masse.
Vi startet dagen med hotellfrokost og nettavis (det er alltid deilig med en rolig start på lørdagen). Deretter smurte vi oss inn med det vi hadde av solfaktor (klok av skade nå), og gikk mot stranden. Siden dette var første gang vi spaserte i Rios gater, hadde vi ingen anelse om hvor stranda var, utenom Per-Erik som hadde en magefølelse. Det skulle vise seg at magen til Per-Erik for en gang skyld var en positiv kroppsdel, og Copacabana var å finne kun et lite kvartal fra vårt hotell. Vel fremme betalte vi for to strandstoler, og satte oss til rette. Rundt oss var det fotballsparkende, solende, bølgelekende mennesker i alle kropsfasonger, men nok en gang må vi krype til korset: også på Copacabana finnes det flest normalt bygde mennesker. Er det ikke fint at vi er en slik stor gruppe. Til de av dere som drar til Copacabana for å bade, husk å ta både hepatitt A + B-vaksine før dere drar fra Norge. Vannet er som i havnebassenget i Oslo, og lukter litt råtten fisk, men stranda er helt utrolig.
Dette er sambatrommenes tid, og det kan høres. Feststemte mennesker i alle aldre danser i gatene, og på stranden kommer det små ukulele-trommekvintetter forbi med rytme i blodet og latter i ansiktet. I bakgrunnen høres fangende rytmer om det er live eller om det spys ut fra store høytalere som er plassert midt i gatene med trompetspillende mennesker forran. Selv Air Conditionen på rommet vårt lager sambarytme. Det er vanskelig å ikke være glad (hvertfall de første dagene, vi ser for oss at dette kan ta litt overhånd mot slutten av uka).
I går kveld gikk vi ut, mest for å skjønne hva dette her går i. Slik vi observerte er alle gatekryss langs Copacabanas strandgate avsperret, og det er en liten folkefest i hver gate. Damer på godt over 175 år står til sene nattetimer og vrikker til høyttalerne, og det er rett og slett en helt vill stemning for Nordmenn med litt stive danseben. Ryktene skal ha det til at inne i selve byen er det langt flere folk, langt flere høyttalere, og langt mer fest. Vi vurderer om vi skal ta oss råd til billetter på
Samba Drome, som er selve karnevalsgata, hvis ikke får vi stå på utsiden sammen med resten og lytte.
Nå skal vi teste ut takterrassen på hotellet. Det er rett og slett for varmt til å gjøre noe som helst på dagtid, så vi får ligge å lade opp til i kveld i stede.
I går var vår første dag i en helt ny verden. - Karnevalverden. Ikke det at vi sto blant fjærkledde mennesker fra otta til sene nattetimer, men antall mennesker som er rundt oss, er helt kaos-masse.
Vi startet dagen med hotellfrokost og nettavis (det er alltid deilig med en rolig start på lørdagen). Deretter smurte vi oss inn med det vi hadde av solfaktor (klok av skade nå), og gikk mot stranden. Siden dette var første gang vi spaserte i Rios gater, hadde vi ingen anelse om hvor stranda var, utenom Per-Erik som hadde en magefølelse. Det skulle vise seg at magen til Per-Erik for en gang skyld var en positiv kroppsdel, og Copacabana var å finne kun et lite kvartal fra vårt hotell. Vel fremme betalte vi for to strandstoler, og satte oss til rette. Rundt oss var det fotballsparkende, solende, bølgelekende mennesker i alle kropsfasonger, men nok en gang må vi krype til korset: også på Copacabana finnes det flest normalt bygde mennesker. Er det ikke fint at vi er en slik stor gruppe. Til de av dere som drar til Copacabana for å bade, husk å ta både hepatitt A + B-vaksine før dere drar fra Norge. Vannet er som i havnebassenget i Oslo, og lukter litt råtten fisk, men stranda er helt utrolig.
Dette er sambatrommenes tid, og det kan høres. Feststemte mennesker i alle aldre danser i gatene, og på stranden kommer det små ukulele-trommekvintetter forbi med rytme i blodet og latter i ansiktet. I bakgrunnen høres fangende rytmer om det er live eller om det spys ut fra store høytalere som er plassert midt i gatene med trompetspillende mennesker forran. Selv Air Conditionen på rommet vårt lager sambarytme. Det er vanskelig å ikke være glad (hvertfall de første dagene, vi ser for oss at dette kan ta litt overhånd mot slutten av uka).
I går kveld gikk vi ut, mest for å skjønne hva dette her går i. Slik vi observerte er alle gatekryss langs Copacabanas strandgate avsperret, og det er en liten folkefest i hver gate. Damer på godt over 175 år står til sene nattetimer og vrikker til høyttalerne, og det er rett og slett en helt vill stemning for Nordmenn med litt stive danseben. Ryktene skal ha det til at inne i selve byen er det langt flere folk, langt flere høyttalere, og langt mer fest. Vi vurderer om vi skal ta oss råd til billetter på Samba Drome, som er selve karnevalsgata, hvis ikke får vi stå på utsiden sammen med resten og lytte.
Nå skal vi teste ut takterrassen på hotellet. Det er rett og slett for varmt til å gjøre noe som helst på dagtid, så vi får ligge å lade opp til i kveld i stede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar