Hjelp, jeg er på egenhånd!

Det har vært mange planer for kvelden, men modifikasjoner må til. Jeg har meldt meg forsiktig av kveldens bespisning (noe jeg sikkert vil angre på) til fordel for arbeidsro på rommet. Plan to var imidlertid å bare bestille noe lettvint til romdøra, og blåse verden en lang marsj. Da jeg ikke kunne finne telefonnummeret til resepsjonen på rommet valgte jeg like gjerne å dra på hotellrestauranten (det ville blitt alt for kleint selv for meg å gå til resepsjonen for å bestille med meg mat derfra opp på rommet).

Vel fremme på restauranten skulle det vise seg at de engelske menyene først blir produsert neste uke (la oss si det slik), og med en kelner som var like stødig på engelsk som jeg er på fransk, ble omverden vitne til improteater av værste sort. Jeg fant ut at den dyrelyden som kunne kommuniseres styrkemessig lavest var lett, flørtende rauting.
For de av dere som ikke vet det, betyr lett flørtende rauting omtrent dette: "God kveld min herr-godeste mann, fint vær ja, takk takk. Varmerekord sier de? Jaja, også så tidlig i april. De kan si hva de vil om global oppvarming, men isolert sett har det ikke plaget meg i helgen. Ja hva å spise.?. Vet du, jeg tror jeg går for en medium stekt biff på størrelse med nevøen min. Og forresten, øynene mine er her oppe, slutt å stirre på mannebrystene mine umiddelbart!"

Jeg ante virkelig ikke dette, jeg! Langt mindre at det fulgte med et glass rødvin som en hvilken som helst happy meal. Jeg må ha arvet språkøret til sofaputa hjemme, Serr Azz!

For spesielt interesserte: Den beste biffen siden Argentina! Kudos!

Be a Fan