Ferieplanene er reddet! Languedoc er løsningen.

Languedoc har virkelig bruset med fjærene disse første dagene av reisen. Det har vært et par utrolige dager med fine opplevelser, utsøkt mat og mye informasjon. For å beholde objektiviteten her bør jeg fjerne noen elementer som kanskje slører mine sanser:
Varmen og frodigheten (Enkelte sommerhungrige nordmenn kunne fint feriert inne i en diger sko etter en lang vinter, så lenge akkurat den skoen har en gjennomsnittstemperatur 27/15 grader tidlig i april)
Behjelpeligheten fra kontaktpersonene rundt oss (BeckBack og de fleste andre reiser vanligvis på en måte hvor man er avhengige av å fikse absolutt alt selv, og informasjon om aktiviteter/severdigheter har krevd litt mer "arbeid" enn slik det er på denne turen)
Det faktum at vi har en reiseleder som hjelper oss med alt, kjører oss rundt og setter oss i kontakt med kunnskapsrike og interessante mennesker hver plass vi er (alt dette uten at vi må "betale tilbake" med klam allsang og teite leker ved bassengkanten).
Når jeg ser bort fra det overstående sitter jeg igjen med følgende: Languedoc er et område hvor det er korte avstander mellom ulike aktiviteter som tiltrekker de fleste mennesker i alle aldere. Fra vår base i Béziers kan man spasere til kanalbåtene, ta en kjapp biltur (ca 20-30 minutter med bil) ut til Le Cap-d'Agde og havet med strand for mor og vindsurfing for far, ha gode shoppingmuligheter i umiddelbar nærhet, oppleve fine elvepadlingsturer, fjellturer og/eller klatreturer (ca 50 minutter med bil), besøke fine restauranter tilpasset alles lommebøker, eller rett og slett bare cruise rundt mellom vinslott og markeder. Vinproduksjon og turisme er regionens største inntektskilder, så for de av dere som fortsatt skulle være engstelige for å feriere i Frankrike, hos et "arrogant" vertskap uten språkøre for annet enn fransk, ta det helt med ro, det er ikke den ting du ikke klarer å kommunisere med "I am a boy"-engelsk og moderat gestikulering. For å gjøre ferien i Languedoc litt enklere anbefaler jeg i midlertid å leie bil. Veiene er gode, trafikken og kjørekulturen harmonisk og skiltingen synlig.

Château de Perdiguier
Lørdagen første stopp var på vinslottet Château de Perdiguier, som ligger i landsbyen Maraussan (snaue 15 minutter på utsiden av Béziers). Eierne av slottet har opp gjennom årene vært flinke til å bevare store deler av innredningen, så å komme inn i hoveddelen av slottet var som å gå 100 år tilbake i tid. Selvfølgelig var det visse visuelle unntak som datakabler, trådløse telefoner og flatskjermer, - men å forvente at eiere av flotte vinslott skal gå på tvers med teknologisk utvikling på arbeidsplassen sin for å bevare autensiteten er rett og slett bare selvisk for egenopplevelsen.Vår guide kunne vise oss at de under oppussing for kun få år siden hadde funnet nydelige veggmalerier i et av slottets tårn, noe som nå er restaurert, og som gjør inntrykket av slottet om mulig mer autentisk.
Det blir helt umulig å beskrive så skjønne omgivelser, men jeg gir det et forsøk, som du delvis kan ta med deg til senere innlegg hvor vinslott inngår: Lukk øynene og se for deg de frodigste omgivelsene du kan oppleve på en solskinnsdag etter kraftig natteregn, varmen er intens og brisen forlokkende. Bygningene rundt deg er delvis restaurerte murbygg fra 1600-tallet. I bakgrunn hører du støy fra 46 jakthunder i full los på grunn av at det er et rådyr i kommunen, samt susen fra millioner av små blader som leker i vinden. Mens du vandrer her passerer du en stall med en feiende flott hingst (hesten var sikkert fin den også), rundt på stolper henger det utmerkelser hesten har fortjent. Du beveger deg videre, og legger merke til ei tispe med valper, og hva i all videste verden? Er det ikke et villsvin som ligger der og slapper av? Går den fritt rundt på gårdsplassen om ettermiddagen sier du?? Fant dere en villsvinvalp som dere har gjort tam, og som fungerer som kjæledegge??? Akkurat! Sånn nå kan du lukke opp øynene igjen. Lett å fordøye dette her, ikke sant?!?Vi var veldig heldige, for akkurat denne lørdagen var det en spesiell markedsdag på Château de Perdiguier. Rundt omkring på eiendommen var det satt opp boder, hvor folk solgte alt fra blomster og grønnsaker til duker, via hageredskap og møblement. Dette var som vi kunne forstå blomstermarkedet, en tilstelning som kun skjer én lørdag hver vår. Utover dette markedet finnes det ingen god oversikt over hva som skjer på slottet utover sommersesongen. Fra tid til annen arrangerer de "slottets dag", hvor de selger ulike "hand craft"-produkter, i tillegg til noen vagt annonserte hagekonserter. Slottet er åpent hver dag hele året for vinsmaking/vinkjøp, men om du tilfeldigvis treffer på et arrangement akkurat den dagen du er innom, husk å spille lotto etterpå.Inne i bryggerhuset kunne man få kjøpt sjokolade, uthamrede bruksgjenstander i tinn, kobber og messing, samt et utall skjønnhetsprodukter produsert i lykkelige omstendigheter og totalt uten tilsetningsstoffer.
Innerst inne i bryggerhuset var det også duket for vinsmaking. Château de Perdiguier har en av Frankrikes 360 beste vineksperter bak spakene, som hjalp en stakkars menigmann med å forstå pittelitt mer av hva som inntas, og i hvilken sammenheng den bør det. Klok av skade valgte jeg denne gangen å benytte meg av spyttebakken mellom slagene, noe som viste seg å være en knallsukess! Her burde jeg streng tatt slengt fra meg noen gode anekdoter om vin og finkultur, men mine sterke sider er dessverre øl og ukultur. Hvis du vil lære litt om vin, anbefaler jeg denne vinbloggen.Etter vinsmakingen ble det servert lunch i hagen. Maten var god (grillet sosiss med pommes frites og sterk, fransk sennep), men det som opptok vår oppmerksomhet var nabobordet som bugnet av god mat, leggevann og klaprende løstenner. Uten å kunne et ord fransk var det lett å forstå at de eldre hadde en utrolig god lørdags formiddag.

Béziers
Vi lever i en hektisk verden med mange omveltninger, så hvorfor skal vår tur skille seg ut. Etter planen skulle vi lørdag ettermiddag ha byvandring i Béziers, samt besøke Musée Régional d’Art Contemporain à Sérignan (museet for samtidskunst). Dette ble erstattet med båttur i sola, noe som var svært kjærkomment for vinterstive pressefolk.
The Canal du Midi ble bygget av Pierre-Paul Riquet og hans 12.000 hjelpere som stort sett var bønder i Béziers og områdene rundt. Det tok dem 14 år å bygge den, men dessverre var dette litt for sent: Riquet døde fattig, seks mnd før kanalen sto ferdig, men hans gode ettermæle lever i beste velgående også i dag. Den 240 km lange kanalen har etter ryktene å dømme verdens første fungerende slusesystem, og sto ferdig i 1681.
I disse dager er kanalen synonym med "slow travelling". Båtene som går på kanalen har ikke lov til å overstige 8 km/t, og utleietilbudet er stort. Jeg gjorde en kjapp sjekk, og kom frem til at man kan leie husbåter fra € 700,- per uke og fra € 420,- per helg (april 2011). Sesongen varer fra midten av april til slutten av oktober. Ønsker du å booke i høysesongen (juni/juli/august) anbefales det å kontakte dem tidlig på våren, for å sikre seg en båt før resten av Europa gjør det. De har båter tilpasset alt fra to til ti personer.
Båten jeg kikket på hadde to lugarer med plass til 2-3 personer i hver, et innvendig kjøkken med "stor" spiseplass, to toaletter kombinert med dusj, et utedekk med sykkelstativ (syklene inngår i leien), en "fly bridge", samt muligheter for å styre båten inne i salongen. Konseptet er enkelt. Er du fylt 18 år, og har bilsertifikat kan du leie. Du putrer rundt på kanalen, vinker til folk, ser et skilt med "vin og mat denne veien", stopper der du måtte ønske, tar deg en sykkeltur for å proviantere, lager mat, leser en bok, sover hvor du vil. Rett og slett ren nytelse. Vår guide anbefalte den delen av kanalen som ligger mellom Béziers og Homps for en helgetur, da dette skal være den vakreste delen av kanalen.

For mer informasjon om leie av båter, klikk her, eller send en mail til rdf@rivedefrance.com

Etter båtturen ble vi fraktet tilbake til vårt hotell for natten, noe jeg beskriver i en egen sak senere. Etter kort tid pause ble vi igjen plukket opp for kveldens måltid. Kveldens restaurant var La MAISON de Petit Pierre, med chef Pierre Auge, som kom på andreplass i Top chef 2010. Han hadde ikke glemt sine kunster, og vi kunne se dagen dale til stemningsfullt gitarspill, god stemning, koselig selskap og nydelig mat (nok en gang). For alle som vet å verdsette god mat, sving innom Petit Pierre neste gang du er i nabolaget. Nyter du ikke dette, er du over gjennomsnittet surmaga!

Be a Fan