Location:Landåslien,Bergen,Norge
De fleste håndballag har et eller annet slags bøtesystem innad i laget, der du straffes om du for eksempel kommer for seint, glemmer igjen ting eller har på mobil under trening. Hos oss har disse pengene nå blitt brukt til å fly oss til London. Hele 16 av jentene hadde faktisk mulighet til å være med på denne turen, noe som må sies å være bra oppmøte. Det som kanskje ikke er fullt så bra er at folk kan glemme og rote så mye at bøtekassa kunne inneholde flere tusen kroner etter endt sesong, da de fleste bøtene er på bare 50 kroner. Men kjekt for oss som ikke surrer, haha!
Onsdag morgen klokka kvart på 7 møtte vi opp på Fastland på Gjøvik klare for å kjøre minibuss til Rygge. Derfra gikk turen med Ryanair til Gatwick. Ingen store problemer å melde om på denne reisa. Ingen av oss hadde med noe overvekt ettersom planen var å kjøpe det meste vi trengte, og så lenge man er klar over at Ryanair er billig, og med det ikke har noe særlig til service eller komfort å snakke om, så er det et helt greit selskap å fly med. Med litt hjelp av Gatwick-expressen og taxi kom vi oss fram til vårt hotell, Holiday Inn Mayfair, sånn ca i 15-tida, kanskje litt før (som nevnt så hadde jeg lagt igjen kontrollen hjemme og bare var med). Etter en kjapp innsjekking på et rom som var langt over standarden jeg hadde forventet på 4-mannsrom i DET området til DEN prisen (20000 kr / 16 jenter / 4 rom / 3 netter), ruslet vårt svært så godt sammensatte rom inn til sentrum og fant oss noe mat, og tok den første av mange shoppingrunder. Vi skal ikke legge skjul på at når 16 jenter reiser til London, så dreier det seg i hovedsak om shopping. Travelt ble det også selvfølgelig, siden vi skulle møte de andre for å stikke på musical litt seinere på kvelden. Noen uker før avreise hadde vi stemt over hvilken musical vi ville se (de er demokratiske til og med i komitéen), og valget falt til slutt på Thriller. Festpyntet og fine ruslet vi bort til teateret og fikk med oss et helt strålende danse- og musikkshow som absolutt var verdt penga (tror jeg da, ettersom jeg ikke helt vet hvor mye det kostet ...) Trøtte som vi var etter den tidlige starten på dagen, så ruslet vi hjem og gikk tidlig til sengs rett etter showet.
Torsdagen møtte oss med litt regn og skyer, uten at det la en demper på stemninga. Vi spiste felles frokost og tok turen til Primark i Oxford Street. For de som ikke kjenner til Primark, er det en gigantisk butikk med forferdelig mye ræl til en latterlig billig penge. Jeg hadde lovet å kjøpe med en iPad2 til en kompis, så jeg ruslet heller ned til Reegent Street og Apple Store der (etter å ha investert i en paraply). Jeg hadde en følelse av at det kunne ta litt tid, så jeg tok ikke med meg noen av de andre jentene. Vel inne i Apple Store fant jeg raskt køen til de som ønsket padde, og stilte meg opp. Det viste seg at hver morgen klokka 7 begynte de første å stille seg opp i kø, selv om butikken ikke åpnet før 9. Jeg var ikke der før kanskje halv 11, men allikevel gikk det relativt kjapt. De tok med seg fem og fem fra køen opp til iPad-avdelinga, ga alle sammen hver sin Apple Store-mann og personlig service helt til du kunne gå derifra med akkurat det du ønsket. Eh, altså, ikke ALT det jeg ønsket meg derfra, det hadde gjort meg til gjeldsslave for livet, men det jeg kom for da. Ja, dere skjønner. Etter kun å ha kjøpt et par småting utover iPad ruslet jeg stolt videre. De andre nærmet seg meg på sin vandring nedover Oxford Street, så jeg bestemte meg for å tjuvstarte på Nike Town og vente på de der. Innen de var framme hadde jeg funnet ikke mindre enn tre par sko (to til meg og gave til flokken) ... Litt seinere på ettermiddagen hadde jeg avtalt å møte Jackie, ei helt super jente vi reiste sammen med i Argentina og Chile. Vi tok noen øl, spiste litt mat og skravlet i mange timer til hun måtte se hjemover og jeg måtte finne de andre for å dra ut på byen. Destinasjonen for kvelden var Funky Buddha som tilfeldigvis lå bare et par hundre meter fra hotellet. Der var vi noen timer og drakk sterke, overprisede drinker, danset litt og kikket på businessmennene som igjen kikket på de smilende blondinene på laget! En artig kveld, selv om noen av de gamle (les: oss) ruslet i seng litt før de yngste.
Fredag morgen begynte rolig ettersom flere var litt slitne etter gårsdagens strabaser. Noen ønsket seg en sightseeing-runde på de røde hop on hop off-bussene og startet dagen med det, mens andre hadde sett Big Ben før og tok en dag til med shopping, noe som de fleste endte opp med å bruke resten av dagen til. Kvelden brukte de fleste til å prøve å pakke riktig for å unngå overvekt, noe som er veldig dyrt på Ryanair. Vi kunne ha 15 kilo innsjekket bagasje og 10 kilo håndbagasje, noe som slettes ikke er lett å få til når man har kjøpt halve London. Rutinert som jeg er, hadde jeg tatt med den lille bagasjevekta vi kjøpte da vi reiste rundt i verden, og jeg tror den var innom samtlige kolli i gruppa. I 9-tida gikk vi sammen for å spise middag til en restaurant de hadde anbefalt i resepsjonen. Dette viste seg å være en helt super tapasrestaurant, med ordentlig spansk tapas, ikke bare kjøttboller og kyllingvinger som mange tapas-restauranter i Norge serverer. Vi fikk både blekksprut, hvitløksscampi, fylt paprika, spansk tortilla, fisk, lam, kylling og veldig mye mer, presentert som i Spania og med samme smak som på tapasbordene i Spania. Enkelte av jentene var nok litt skeptiske til blekksprut, men det visste de jo ikke at de hadde spist før etterpå, og alle overlevde, så da har alle utvidet horisonten litt. En topp avslutning på ei topp reise.
Da var vi vel framme i London, har sjekket inn på hotellet, spist litt, shoppet litt og nå er vi klare for musical. Tipp topp! Fikk ikke tatt noe bedre bilde da, siden vakta kastet deg over alle som forsøkte å knipse. Er ikke lov, og vi bryter jo ikke regler ...
En uke går fort når man har det moro, og jammen nærmer det seg ikke slutten på vår lille rekreasjonsuke her i sydenland. Vi har fått slappet av masse, sovet minst åtte timer hver natt og kost oss glugg ihjel. Men ... 
... vi er mette, da det er all inclusive og vi magler både øyemål og magemål, men ikke næringsvett. Vi er solbrente, da det var litt overskyet et par dager og vi ønsket å ta igjen all solinga de siste dagene med litt hjelp av sololje. Og vi er ørlitt lei av at all informasjon blir gitt på tre språk. Ahora jugamos petanca, now we are playing french boule, wir spielen boccia ... Dø, gidd du å ta det på totning å hæll?
Men, alt i alt har det gått overraskende greit å være på charterjomfruer på Lanzarote. Midt i all kosinga og slappinga og solinga har vi også fått observert en hel del. Vi var jo litt nysgjerrige på dette folkeslaget som kalles charterturister, og visste ikke stort mer om de enn at de høyst sannsylig er fra trøndelag og er fulle fra Gardermoen til Gardermoen. Dette var i alle fall det vi trodde. Det skal sier at vi ikke vet så veldig mye mer om de nå - sånn egentlig - siden vi faktisk ikke har snakket med noen denne uka, men vi kan jo gjette litt ut i fra det vi har observert. Vi lovte dere forskjeller og likheter på backpackere og charterturister - here goes:
- Backpackere er i snitt ca 30 kilo lettere enn chartermenneskene. Vi befinner oss nok et sted midt i mellom der, men vi har sett veldig mange gigantmennesker denne uka.
- Backpackere har som regel litt for vide klær, mens charterturistene har generelt litt for trange klær. Kan ha en sammenheng med første punkt, men det kan vi ikke si sikkert.
- Begge leire er glade i å putte noe godt i glasset, backpackerne fortrinnsvis øl mens chartrerne sverger til fancy drinker med frukt på kanten av glasset og cava.
- På charterferie spiser man ekstremt mye god mat. Det kan man også gjøre på backpackertur, men det har man stort sett ikke råd til, så da prioriterer man ølen vi snakket om i punktet over.
- Backpackere bor stort sett på billige hostell der ingenting er inkludert - unntatt internett. På vårt relativt dyre charterhotell er absolutt alt inkludert - unntatt internett.
- Både charter- og backpackerverden er opptatt av vannaktivitet: Backpackerne surfer, snorkler eller dykker, mens chartermenneskene foretrekker vanngymnastikk.
- Ansiktshår finner vi både her og der. Backpackere er ikke så nøye med barberinga, og har ofte både to- og treukersskjegg. Bart er ganske poppis her i charterland, så der har Per-Erik truffet blink.
- I begge leire florerer tatoveringene. Backpackere sverger til noe "kult", gjerne med surfe- eller skikjøringsbudskap, helst på foten, leggen eller hele armen. Chartertatoveringer har en tendens til å sitte på en pupp, på ei rumpe eller i korsryggen, samt enkelte alternative - som dagens favoritt: store englevinger på ryggen. Sitat Per-Erik: det er litt med englevingetatovering som med fargerik Moods-dress: de bør bare brukes én gang ...
- Og til slutt, jo mer dreven du blir som charterturist kontra backpacker, jo tynnere blir håret og lengre blir puppene.
Bortsett fra et par treningsturer langs strandpromenaden og første dagen på shoppingsenteret, har vi kun forlatt komplekset en gang til. Det var mandagskvelden da Kjersti dro med Per-Erik på casino for å spille bort noen Euro som brant i lomma. Det gikk som det ofte gjør. Vi vant en del først. Så tapte vi alt. Litt flaut å komme tilbake til hotellet i to tønner, men heldigvis hadde vi ikke på oss de dyreste klærne våre.
Nå skal vi stikke tilbake til rommet og pakke koffertene. Vi hadde jo bare med ca dobbelt så mye som vi brukte, noe vi anser som korrekt charteroppførsel. Men, selv om vi nå har vært på vår første felles chartertur, anser vi oss som langt fra utlærte innen faget. Derfor har vi søkt eksperthjelp som skal hjelpe oss og kommende charterturister med tips og triks til en bedre ferie. Stay tuned!
Så, hvordan har det gått med BeckBack på sin første charterferie? Slettes ikke verst, og vi er i stadig utvikling for å bli dyktige charterreisende! 
Vi kom oss til Gardermoen i rett tid, fikk sjekket inn på automatene og fant plassene våre helt uten problemer. 4A og 4B er visst på samme sted på disse charterflyene som på vanlige rutefly. Hvem skulle trodd det? Forskjellen var at her hadde vi betalt littegrann ekstra for å sitte på disse plassene, da de har bedre beinplass en resten av flyet, kommer med teppe, pute, øretelefoner samt mat og drikke. Dette er nok ikke noe vi ville ha brukt penger på om vi hadde betalt hele denne turen selv, men litt ekstra luksus for en gangs skyld er ikke å forakte. Stort mer er det ikke å si om flyturen, siden den ikke skilte seg fra andre flyturer på noen nevneverdig måte. Eneste som kanskje er verdt å kommentere er at det var jeg som sov, ikke Per-Erik.
Vel framme i syden fant vi fort bagasjen vår, gikk ut og fant bussen som skulle ta oss til hotel Riu Paraiso. Her oppdaget vi første aberet med charter. Vi måtte jo vente på resten før vi kunne dra! Nybegynnerfeil. På en så enkel og oversiktlig plass som Puerto del Carmen (jeg har til og med vært her før - opptil flere ganger), trenger man ikke krysse av for transport til og fra flyplassen. Da vi endelig kom oss av gårde, skulle jo selvfølgelig bussen innom alle hotellene på veien mellom flyplassen og vårt hotell. Etter ei laaaaang stund (kanskje 20 min, så så lang var vel strengt tatt ikke den stunda, men den føltes lang i alle fall), kom vi fram til hotellet, fikk levert passene og bagasjen vår i resepsjonen, fikk et sølvfarget armbånd rundt armen og beskjed om å gå å spise. Armbåndet betyr at vi er all inclusive-gjester og over 18, så vi kan spise og drikke så mye vi bare makter. Dette er noe Per-Erik er skikkelig god på, og jeg blir stadig bedre. Mette er vi i alle fall - hele tida.
Selv om vi ikke har vært på ren chartertur før, har vi bodd på all inclusive-hoteller noen ganger og visste at det kunne være lurt å booke plass på stedets a la carte-restauranter tidlig. Erfaringsmessig er det færre mennesker (les: bråkete barn), koseligere atmosfære og bedre mat. Dessuten blir man fort lei buffetmat. Fordelen med den daglige buffeten er vel egentlig bare at du har flere timer på deg til å få spist, samt at det er uendelige mengder med all slags mat der. Her på komplekset er valgene én restaurant som servererer grillmat på kanariøysk vis halve uka og mexicansk mat andre halvdelen av uka, og en annen veldig populær restaurant med asiatisk mat. Grillmaten var veldig god, den asiatiske skal vi sjekke ut i morra og den mexicanske får vi nok også skviset inn en av dagene. Vi har det jo ikke akkurat travelt.
Målet for denne turen var å få slappet av skikkelig, og så langt scorer vi høyt på måloppnåelse på det punktet. Første kvelden sovnet vi henholdsvis klokka 21 (Kjersti) og 21:15 (Per-Erik) og begge sov til ca 8. Det har vært noen hektiske måneder siden vi kom hjem fra vår lange "ferie" i slutten av mai i fjor, og det er på tide å betale tilbake til kroppene for den mishandlinga vi har påført de, med mye stress og lite søvn i lang tid. Etter den lange natta startet vi gårsdagen med en joggetur, før frokostbuffeten ble testet grundig. Siden det var litt overskyet gjorde vi unna det eneste vi hadde planlagt denne uka utover avslapping - shopping!
Resten av uka skal vi bare sole oss og spise enda litt mer mat, mens vi fullfører den etterhvert lange lista vi jobber på over forskjeller OG LIKHETER mellom charterturister og backpackere.
Location:Norge
