Siste reise, Norge kaller!

Vi er klare for avreise. Vi har hatt noen utrolige dager, så følg med for flere oppdateringer utover uka.

Location:Portiragnes,Frankrike

Ferieplanene er reddet! Languedoc er løsningen.

Languedoc har virkelig bruset med fjærene disse første dagene av reisen. Det har vært et par utrolige dager med fine opplevelser, utsøkt mat og mye informasjon. For å beholde objektiviteten her bør jeg fjerne noen elementer som kanskje slører mine sanser:
Varmen og frodigheten (Enkelte sommerhungrige nordmenn kunne fint feriert inne i en diger sko etter en lang vinter, så lenge akkurat den skoen har en gjennomsnittstemperatur 27/15 grader tidlig i april)
Behjelpeligheten fra kontaktpersonene rundt oss (BeckBack og de fleste andre reiser vanligvis på en måte hvor man er avhengige av å fikse absolutt alt selv, og informasjon om aktiviteter/severdigheter har krevd litt mer "arbeid" enn slik det er på denne turen)
Det faktum at vi har en reiseleder som hjelper oss med alt, kjører oss rundt og setter oss i kontakt med kunnskapsrike og interessante mennesker hver plass vi er (alt dette uten at vi må "betale tilbake" med klam allsang og teite leker ved bassengkanten).
Når jeg ser bort fra det overstående sitter jeg igjen med følgende: Languedoc er et område hvor det er korte avstander mellom ulike aktiviteter som tiltrekker de fleste mennesker i alle aldere. Fra vår base i Béziers kan man spasere til kanalbåtene, ta en kjapp biltur (ca 20-30 minutter med bil) ut til Le Cap-d'Agde og havet med strand for mor og vindsurfing for far, ha gode shoppingmuligheter i umiddelbar nærhet, oppleve fine elvepadlingsturer, fjellturer og/eller klatreturer (ca 50 minutter med bil), besøke fine restauranter tilpasset alles lommebøker, eller rett og slett bare cruise rundt mellom vinslott og markeder. Vinproduksjon og turisme er regionens største inntektskilder, så for de av dere som fortsatt skulle være engstelige for å feriere i Frankrike, hos et "arrogant" vertskap uten språkøre for annet enn fransk, ta det helt med ro, det er ikke den ting du ikke klarer å kommunisere med "I am a boy"-engelsk og moderat gestikulering. For å gjøre ferien i Languedoc litt enklere anbefaler jeg i midlertid å leie bil. Veiene er gode, trafikken og kjørekulturen harmonisk og skiltingen synlig.

Château de Perdiguier
Lørdagen første stopp var på vinslottet Château de Perdiguier, som ligger i landsbyen Maraussan (snaue 15 minutter på utsiden av Béziers). Eierne av slottet har opp gjennom årene vært flinke til å bevare store deler av innredningen, så å komme inn i hoveddelen av slottet var som å gå 100 år tilbake i tid. Selvfølgelig var det visse visuelle unntak som datakabler, trådløse telefoner og flatskjermer, - men å forvente at eiere av flotte vinslott skal gå på tvers med teknologisk utvikling på arbeidsplassen sin for å bevare autensiteten er rett og slett bare selvisk for egenopplevelsen.Vår guide kunne vise oss at de under oppussing for kun få år siden hadde funnet nydelige veggmalerier i et av slottets tårn, noe som nå er restaurert, og som gjør inntrykket av slottet om mulig mer autentisk.
Det blir helt umulig å beskrive så skjønne omgivelser, men jeg gir det et forsøk, som du delvis kan ta med deg til senere innlegg hvor vinslott inngår: Lukk øynene og se for deg de frodigste omgivelsene du kan oppleve på en solskinnsdag etter kraftig natteregn, varmen er intens og brisen forlokkende. Bygningene rundt deg er delvis restaurerte murbygg fra 1600-tallet. I bakgrunn hører du støy fra 46 jakthunder i full los på grunn av at det er et rådyr i kommunen, samt susen fra millioner av små blader som leker i vinden. Mens du vandrer her passerer du en stall med en feiende flott hingst (hesten var sikkert fin den også), rundt på stolper henger det utmerkelser hesten har fortjent. Du beveger deg videre, og legger merke til ei tispe med valper, og hva i all videste verden? Er det ikke et villsvin som ligger der og slapper av? Går den fritt rundt på gårdsplassen om ettermiddagen sier du?? Fant dere en villsvinvalp som dere har gjort tam, og som fungerer som kjæledegge??? Akkurat! Sånn nå kan du lukke opp øynene igjen. Lett å fordøye dette her, ikke sant?!?Vi var veldig heldige, for akkurat denne lørdagen var det en spesiell markedsdag på Château de Perdiguier. Rundt omkring på eiendommen var det satt opp boder, hvor folk solgte alt fra blomster og grønnsaker til duker, via hageredskap og møblement. Dette var som vi kunne forstå blomstermarkedet, en tilstelning som kun skjer én lørdag hver vår. Utover dette markedet finnes det ingen god oversikt over hva som skjer på slottet utover sommersesongen. Fra tid til annen arrangerer de "slottets dag", hvor de selger ulike "hand craft"-produkter, i tillegg til noen vagt annonserte hagekonserter. Slottet er åpent hver dag hele året for vinsmaking/vinkjøp, men om du tilfeldigvis treffer på et arrangement akkurat den dagen du er innom, husk å spille lotto etterpå.Inne i bryggerhuset kunne man få kjøpt sjokolade, uthamrede bruksgjenstander i tinn, kobber og messing, samt et utall skjønnhetsprodukter produsert i lykkelige omstendigheter og totalt uten tilsetningsstoffer.
Innerst inne i bryggerhuset var det også duket for vinsmaking. Château de Perdiguier har en av Frankrikes 360 beste vineksperter bak spakene, som hjalp en stakkars menigmann med å forstå pittelitt mer av hva som inntas, og i hvilken sammenheng den bør det. Klok av skade valgte jeg denne gangen å benytte meg av spyttebakken mellom slagene, noe som viste seg å være en knallsukess! Her burde jeg streng tatt slengt fra meg noen gode anekdoter om vin og finkultur, men mine sterke sider er dessverre øl og ukultur. Hvis du vil lære litt om vin, anbefaler jeg denne vinbloggen.Etter vinsmakingen ble det servert lunch i hagen. Maten var god (grillet sosiss med pommes frites og sterk, fransk sennep), men det som opptok vår oppmerksomhet var nabobordet som bugnet av god mat, leggevann og klaprende løstenner. Uten å kunne et ord fransk var det lett å forstå at de eldre hadde en utrolig god lørdags formiddag.

Béziers
Vi lever i en hektisk verden med mange omveltninger, så hvorfor skal vår tur skille seg ut. Etter planen skulle vi lørdag ettermiddag ha byvandring i Béziers, samt besøke Musée Régional d’Art Contemporain à Sérignan (museet for samtidskunst). Dette ble erstattet med båttur i sola, noe som var svært kjærkomment for vinterstive pressefolk.
The Canal du Midi ble bygget av Pierre-Paul Riquet og hans 12.000 hjelpere som stort sett var bønder i Béziers og områdene rundt. Det tok dem 14 år å bygge den, men dessverre var dette litt for sent: Riquet døde fattig, seks mnd før kanalen sto ferdig, men hans gode ettermæle lever i beste velgående også i dag. Den 240 km lange kanalen har etter ryktene å dømme verdens første fungerende slusesystem, og sto ferdig i 1681.
I disse dager er kanalen synonym med "slow travelling". Båtene som går på kanalen har ikke lov til å overstige 8 km/t, og utleietilbudet er stort. Jeg gjorde en kjapp sjekk, og kom frem til at man kan leie husbåter fra € 700,- per uke og fra € 420,- per helg (april 2011). Sesongen varer fra midten av april til slutten av oktober. Ønsker du å booke i høysesongen (juni/juli/august) anbefales det å kontakte dem tidlig på våren, for å sikre seg en båt før resten av Europa gjør det. De har båter tilpasset alt fra to til ti personer.
Båten jeg kikket på hadde to lugarer med plass til 2-3 personer i hver, et innvendig kjøkken med "stor" spiseplass, to toaletter kombinert med dusj, et utedekk med sykkelstativ (syklene inngår i leien), en "fly bridge", samt muligheter for å styre båten inne i salongen. Konseptet er enkelt. Er du fylt 18 år, og har bilsertifikat kan du leie. Du putrer rundt på kanalen, vinker til folk, ser et skilt med "vin og mat denne veien", stopper der du måtte ønske, tar deg en sykkeltur for å proviantere, lager mat, leser en bok, sover hvor du vil. Rett og slett ren nytelse. Vår guide anbefalte den delen av kanalen som ligger mellom Béziers og Homps for en helgetur, da dette skal være den vakreste delen av kanalen.

For mer informasjon om leie av båter, klikk her, eller send en mail til rdf@rivedefrance.com

Etter båtturen ble vi fraktet tilbake til vårt hotell for natten, noe jeg beskriver i en egen sak senere. Etter kort tid pause ble vi igjen plukket opp for kveldens måltid. Kveldens restaurant var La MAISON de Petit Pierre, med chef Pierre Auge, som kom på andreplass i Top chef 2010. Han hadde ikke glemt sine kunster, og vi kunne se dagen dale til stemningsfullt gitarspill, god stemning, koselig selskap og nydelig mat (nok en gang). For alle som vet å verdsette god mat, sving innom Petit Pierre neste gang du er i nabolaget. Nyter du ikke dette, er du over gjennomsnittet surmaga!

Hjelp, jeg er på egenhånd!

Det har vært mange planer for kvelden, men modifikasjoner må til. Jeg har meldt meg forsiktig av kveldens bespisning (noe jeg sikkert vil angre på) til fordel for arbeidsro på rommet. Plan to var imidlertid å bare bestille noe lettvint til romdøra, og blåse verden en lang marsj. Da jeg ikke kunne finne telefonnummeret til resepsjonen på rommet valgte jeg like gjerne å dra på hotellrestauranten (det ville blitt alt for kleint selv for meg å gå til resepsjonen for å bestille med meg mat derfra opp på rommet).

Vel fremme på restauranten skulle det vise seg at de engelske menyene først blir produsert neste uke (la oss si det slik), og med en kelner som var like stødig på engelsk som jeg er på fransk, ble omverden vitne til improteater av værste sort. Jeg fant ut at den dyrelyden som kunne kommuniseres styrkemessig lavest var lett, flørtende rauting.
For de av dere som ikke vet det, betyr lett flørtende rauting omtrent dette: "God kveld min herr-godeste mann, fint vær ja, takk takk. Varmerekord sier de? Jaja, også så tidlig i april. De kan si hva de vil om global oppvarming, men isolert sett har det ikke plaget meg i helgen. Ja hva å spise.?. Vet du, jeg tror jeg går for en medium stekt biff på størrelse med nevøen min. Og forresten, øynene mine er her oppe, slutt å stirre på mannebrystene mine umiddelbart!"

Jeg ante virkelig ikke dette, jeg! Langt mindre at det fulgte med et glass rødvin som en hvilken som helst happy meal. Jeg må ha arvet språkøret til sofaputa hjemme, Serr Azz!

For spesielt interesserte: Den beste biffen siden Argentina! Kudos!

Cap d'Agde i medvind og motlys

Dagens siste promenade er snart gjennomført. For å være helt ærlig tar det på å være presserepresentant for konsernet BeckBack Backpack. Men det er litt av en avslutning. Glam-faktoren er virkelig til stede, og havna minner mye om St. Tropez. Forskjellen er at familiene er også på plass. For å bruke en god gammel språkreferanse så virker det som en yrende smeltedigel fra alle samfunnslag (beklager det må ha vært mye Aftenposten i det siste glasset)
Det er kanskje vanskelig å forestille seg at dette er arbeid, but it's a shitty job, and someone have to do it!

Location:Allée Bella Vista,Agde,Frankrike

Chateau or not Chateau

Hektisk liv! Vi har nettopp forlatt ei fantastisk karismatisk norsk dame som lever ut drømmen i Frankrike.

Etter nok en runde med vinsmaking og botaniske hager er det nå tid for lunch på restauranten Mira-Mar i Valras-Plage. Østers til folket!!

Location:Valras-Plage,Frankrike

Starten på et eventyr

Klokken 02:30 ble jeg revet ut av min nesten tre timer lange skjønnhetssøvn, det var dags at starte dagen. Første etappe var med bil fra Lillo til Rygge. Som vanlig (heldigvis) feilberegnet jeg i riktig retning tidsmessig, så snaue 2,5 timer senere sto bilen parkert, og jeg satt godt tilfreds med pølsefrokost i hånda.

Reisefølget mitt hadde en forsoving på skuldrene, så selve innsjekkingen gikk effektivt. Heldigvis er Rygge en liten, oversiktlig og hendig flyplass, så det at vi sjekket inn i siste liten påvirket hverken sikkerhetssjekken (sjokk) eller ombordstigningen.

Ved første betraktning kunne ombordstigningskøen like gjerne vært en charterkø til Magaluf på midt 90-tall, med høylytte karer og lite tilfredse gamle damer. Dagens fremkomstmiddel kom fra Ryanair, et rimelig selskap som tar deg fra Rygge til Béziers fra NOK 1.300,- T/R (april 2011). En annen fordel med Ryanair er at du setter mer pris på ferien etter en liten tur med flyene deres. Sikkerheten er i høysetet, men komforten kan diskuteres.
En ting som må nevnes allerede i første innlegg er at jeg, Per-Erik (Her!) er på reisefot uten flokken min denne gangen. For de mest ihuga leserne av bloggen er dette gammelt nytt, men for meg er dette veldig spesielt! Kjersti og hennes lister, organisatoriske sans og hyggelige vesen er hjemme, og jeg er overlatt til meg selv med mine sterke sider; pakkeforbi, organisatorisk tilbake(be)stående og sterkt nedsatte konsentrasjonsevner. For å være helt ærlig er dette litt skummelt. Plutselig har jeg ansvar for egen transport, men opplevelsene, de kan ingen ta fra meg!

Det første som bør nevnes til ferierende fintfolk som skal til Béziers, er at rullebanen på flyplassen er lovlig stutt! Når du begynner å skimte gule striper og asfalt er det bare å holde seg fast, for vi går fra drittfort til bom stille på få meter. Sjokket vårt ble riktignok dempet av en lystig trompetfanfare umiddelbart etter landingsbraket, men for folk som har respekt for flyvemaskiner, er dette turens første tips!
For sommerhungrige normenn, kan det nevnes at 30 glovarme grader møtte oss i flytrappa. Vi ble møtt av representanter fra det Franske Turistråd, som hadde følgende plan for dagen:


Vinipolis, Florensac
Vinipolis er for vanlig dødlige et vinsenter hvor kunder på den ene siden kan teste vin, og kjøpe flasker/kartonger. På den andre siden huser de Bistrot d'Alex, et brasseri med selveste Alexsandre Fabre som kan smykke seg med intet mindre enn 16 år på rad i Michelin-guiden. Her kan gjestene teste viner og finne informasjon om hva de nipper til på de mange interaktive skrankene, for så å ta med seg navnet på favorittvinen inn i restauranten, og få komponert en fantastisk matopplevelse skreddersydd til vinvalg. For å gjøre det hele komplett bytter de menyen hver dag. For en tre-retters er prisen € 19 og prisen på vinflaskene ligger på rundt € 5. For en kar som er vel bereist i pølser og burgere var valget vanskelig, men etter gode anbefalinger gikk jeg for gåselever, hare med spinatgrateng og en "av en annen verden" sjokoladekake! Er du i området, er dette et pliktbesøk både for lommebok og mage! Bistroen er åpen tirsdag til lørdag i lunchtiden, samt sent lørdag.
Kontaktinformasjon
Les Vignerons de Florensac
5 avenue des Vendanges
34510 Florensac

Pézenas
Pézenas er en liten by som fint kunne blitt beskrevet av alle plussordene som man finner i Startour sine sommerkataloger fra sent 80-tall. Sjarmerende, Picturesque, autentisk, full av stemning, "her ser det ut som om tiden har stått stille", men så absolutt ikke plassen for deg som søker "futt og fart".
Den lille byen har 8.000 innbyggere, og en historisk sentrumskjerne ikke ulike gamlebyen i Tallinn. Byens store gjesteborger er Molière en ikke ubetydelig, fransk dramatiker, som delvis hospiterte i byen mens han jobbet på sine stykker. Dette er noe Pézenas har grepet fatt i som Skien i Ibsen og Havanna i Hemingway. For meg var dette en fin stopp på veien, men jeg tror at potensialet i byen er større en det den faktisk fremstår som i dag. Det er mange fine bygninger her, folkene smiler og det finnes flere kafeer men typisk franske aluminiumsbord med tilhørende stoler. En veldig positiv ting med byen er at de har tilrettelagt for ulike kunstnere, som får tildelt sine egne småbutikker i gamlebyen mot en (i første omgang) symbolsk sum. Her er det med andre ord muligheter for å finne unike "skatter". En plass som traff meg midt i hjertet var et lite galleri som bar navnet Galerie d'Art Le Beffroi, som var drevet av en figurativ far, og hans nonfigurative, fargerike datter.
Skulle vår og Pézenas veier krysses på et senere tidspunkt vil det være helt naturlig å svippe innom en tur, noe jeg anbefaler alle andre også. Aller mest for å oppleve den gamle arkitekturen og de fargerike kunstnerne i området. Har du 14 dager til rådighet, prioriter litt mer enn kun denne byen.

La Chapelle de Bébian
Kun tre kilometer unna Pézenas ligger vinslottet La Chapelle de Bébian. Eiendommen ble grunnlagt av Marcus Poblicius ca 100 e.kr. Eiendommen har i dag et middels stort vinområde (i fransk målestokk), og produserer rundt 120.000 flasker vin i året. Noe som er unikt (for Languedoc-området) med La Chapelle de Bébian er at de lagrer store mengder av ferdigtappede vinflasker, for så å selge dem mange år senere. Dette gjør at dem til et eksklusivt vinmerke, som dessverre ikke kan kjøpes i Norge per i dag.
Slottet består av et hovedhus med representasjonsbolig for inviterte gjester, lokaler for vinproduksjon, en potensielt fantastisk hage med svømmebasseng, en egen kirke (pusses opp sommeren 2011). Alt dette omkranset av vinranker, friske grønnfarger og middelalderske murer og søyler.
La Chapelle de Bébian er per i dag litt slitt i kantene, og det er estimert at det vil koste rundt € 3.000.000 for å nå "drømmen" om et perfekt vinslott. Eieren av slottet er for oss anonym, men det hevdes at han/henne er en av verdens 360 rikeste mennesker. Etter en kjapp diskusjon på Skype med Kjersti har vi kommet frem til at dette må være Anne Holt! Hvis vi skal tro vår mann på slottet, er dette en sum som er ubetydelig, men unødvendig da det per i dag fremstår som et fantastisk område med mye sjel, god vin og flotte arbeids- og boforhold.
Vår misjon for besøket var omvisning, og ikke minst dagens andre runde vinsmaking. Jeg er for en lekmann å regne i helgens kretser, men vinen var god, daglig leder sjarmerende (med pulsklokke) og stemningen fantastisk!
Det skal her nevnes at slottet vil fra juni til september arrangere ukentlige konserter (hver torsdag), hvor 'hvermannsen' kan lytte til lett taffelmusikk, nippe til god vin og forsyne seg av fristende fingermat.
Vi er nå ankommet vårt hotell for natten. Middagen er fortært og en lykkelig Per-Erik ligger på senga klar for etterlengtet søvn.

Nevnte jeg at det er 30 grader her?