*Sychhhhhh* ... It'a all so quite

God morgen, godt folk av Norge. vi kommer med litt morgenstemning fra Bangkok. Vi ankom Thailand og Bangkok i går kveld, og etter bittelitt frem og tilbake satt vi i taxibil på vei til hotellet. Luksusdyr som vi er valgte vil et hotell nær Ekkamai Eastern Bus Terminal, som vi skal reise fra om et par timer. Hotellet ble Imperial Tara, og de har myk seng. Etter seks uker på lakeninnpakkede steinblokker var det en lykkelig gjeng på to som forsiktig kjente på senga i går kveld, før latteren bredde seg i rommet. Som du ser er ikke utsikten noe å klage på heller.

I dag tar vi buss til Ban Phe, en havnelandsby der ei ferge tar oss videre ut på Ko Samet. Men først skal vi spise frokost, og møte Susanne i hotellobbyen!! Vi gleder oss så masse til å se henne igjen, og for Kjersti er det sikkert godt å få andre feminine innspill enn det Per-Erik klarer å få til.

Dette kjære venner betyr at vi er tre og en halv time på buss og en halv time på båt unna paradis med sol, bading og noe mindre trafikk. Quite fantastic !!!

NgocThao Guesthouse, Ho Chi Minh City

Inne i et smug, etter en indisk restaurant og en gammel dame med skjegg og smil finner du NgocThao Guesthouse. Den lille, smale blokka er drevet av en familie på 11 inkl bestemødre og ei lita jente på ett år. Familien bor på to av rommene pluss et lite anneks, mens de resterende ti rommene er til leie. NgocThao kan friste med gratis WIFI, gratis frokost der du kan velge mellom fire retter pluss frukt og kaffe/te, billig klesvask, i tillegg til sentral beliggenhet i backpacker-området som ligger i Distrikt 1 i HCMC. Et dobbeltrom med bad kostet 160 per natt (november 2009). Rommene er relativt rolige sammenliknet med kaoset på utsiden, rene, med AC og takvifte i tillegg til kjøleskap, TV og et klesskap. De kan også booke utflukter du ønsker å få med deg. Vi var i Mekong Delta og Cu Chi Tunnelene. Les våre opplevelser her.

I umiddelbar nærhet finnes mange gode restauranter/barer og mye shopping. Det florerer av taxier, Xich Los (Sykkeltaxier) som tar deg dit du vil. Det generelle prisnivået i HCMC er noe høyere enn oppe i nord, men fortsatt er det latterlig billig. Vi anbefaler også å ta en tur på Allez Boo, en backpacker-bar med god stemning.

Fellesrommet er familiens stue/spisestue, så til frokost vil du bli underholdt av en morgenfrisk krabat som ser barne-tv. I tillegg til TV og akvarium finnes det to datamaskiner tilgjengelig, samt et kjøleskap med billig drikke. Alt i alt er det god stemning på NgocThao, og familien gjør det de kan for at du skal føle deg vel, og det får de til.

Vi anbefaler at dere å kontakte hotellet for pickup fra flyplassen, da det er vanskelig å finne første gang på egenhånd. Dette er litt dyrere enn vanlig taxi, men verdt det.

Ngoc Thaos bookingside på hostelworld finner du her.

Gooood niiiight Vietnaaaam !!!

Etter tre uker i Vietnam er det på tide å spenne på seg flysetebeltene og vende nesa vestover. Vi har virkelig kost oss i dette fantastiske, dog høylytte landet. Vi har spist vannvittig god mat, sydd oss flotte klær, sett flott natur, besøkt spennende historiske plasser og vandret rundt i gatene og kikket på folk og fe (rotter, katter og bikkjer). I tillegg har vi blitt utrolig dyktige på å krysse gatene her, og det er vanskeligere enn det høres ut. Gatene er stappfulle av biler og for hver bil er det 5 mopeder. Det kjøres fort, gjerne med 3-4 personer per moped og lyskryss og fotgjengerfelt tar man ikke hensyn til, så de første dagene følte vi det var med livet som innsats vi manøvrerte i gatene. Til andre som skal besøke Vietnam kan vi komme med et par tips. Gå sakte, men målbevist ut i veien, vis tydelig hvilken retning du har tenkt deg og prøv å få øyekontakt med føreren av mopeden. Ikke rygg! De sikter på rumpa di og prøver å passere bak deg. Etter en par-tre dager går dette av seg selv.

Neste stopp på turen er Thailand. Vi flyr til Bangkok tirsdag kveld lokal tid og skal sove der ei natt. Onsdag møter vi Susanne (hurra!) på vårt hotell og sammen reiser vi til Ko Samet, som er første øy vi skal gjøre utrygg. Det er mange uker siden vi har sett strender og sol, så nå er bleik(Per-Erik)feite(bare meg) nordmenn klare for litt sommerliv. Vi blir i Thailand fram til 29. Desember. Om vi reiser nordover for å oppleve Chiang Mai, eller om vi strander på øyene i Thailandsbukta hele perioden har vi ennå ikke bestemt oss for. Det eneste vi vet er at vi skal være i Phuket i jula.

Om elveutløp og krigstunneler

Det har vært noen hektiske turistdager i BeckBackleiren. Likt som i Hanoi er det "flere reisekontorer enn det er folk" i Ho Chi Minh City (HCMC), men vi har erfart at prisen vi fikk på hotellet er tilsvarende de prisene som var antatt i Lonely Planet.

Først ut var Mekong Delta som ligger rundt 110 km sør-vest (eller sydvest som man skrev i gamledager) for HCMC. Området regnes som det frodigste i Vietnam, og hovedvekten av all frukt- og grønnsaksproduksjon foregår her. Det 39.000 kvadratkilometer store området er utløpet av Mekongelvens lange ferd fra Tibet gjennom Kina, Myanmar, Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam. Mekongelven fører med seg 475 kubikkkilometer vann per år, og store deler av Mekong delta er under vann i regntiden. Vietnam er verdens nest største riseksportør (etter Thailand) med rundt 6 millioner tonn ris hvert år, og en stor brorpart av dette dyrkes i deltaet. Turen vi var på startet tidlig om morgenen med busstur på rundt 3 timer for å komme til elven. På veien stoppet vi tilfeldigvis innom en souvernirbutikk der handikappede mennesker produserte alle de tingene man ellers finner på markedene rundt om i Vietnam, bare til en hårreisende pris. Fra elvekanten fikk vi en 20 minutters båttur rundt på det flytende markedet som er i deltaet. Fra båter kan man få kjøpt alt fra pologensere til vannmeloner via ris og kokosgodterier. Videre ble vi kjørt i land til et "autentisk" marked der de viste oss hvordan å lage rispapir, kokosgodterier, puffet ris i tillegg til tilfeldig salg av silkemorgenkåper og forfalskede Rolex. Etter en rundtur ble vi shippet ut på en øy for lunch og sykkeltur. Lunchen var smakfull, og syklene ble droppet til fordel for hengekøyer og restaurantens kjeledegge, en Pytonslange på rundt 2 meter. På slutten av turen ble vi satt i land ved et marked som virket interessant, men da var tiden nesten brukt opp og vi måtte komme oss tilbake til bussen for en 4 times tur til HCMC.

Det er kanskje ikke så vanskelig skjønne på presentasjonen at vi ikke var helt tilfreds med denne turen. 7 timer på buss for 3 timer med køgåing i litt for stor gruppe med en fremdriftsbevisst guide ble det ikke rare opplevelsen av. Det å besøke Mekong Delta med guide i håp om å få en bit av det autentiske, blir som om å bli tatt til Kristiansand Dyrepark for å se på det autentiske dyrelivet på en afrikans savanne. Close but no cigar. Ifølge Lonely Planet er det noen få hostels i området, og hvis vi kunne velge på nytt hadde vi dratt ut på egenhånd for et par dager og vandret omkring.

En interessant detalj er maktstriden mellom Mekonglandene. Kina bygger i disse dager (2009) en rekke demninger for hydroelektrisk utnyttelse av elven langs dets øvre løp. Landene langs det nedre løp frykter at denne reguleringen vil få skjebnesvangre følger lenger sør, ikke minst at de sesongmessige nyttige og nødvendige oversvømmelsene uteblir. (Kilde: Wikipedia)




Cu Chi-Tunnelene

I går var vi i Cu Chi-tunnelene, et tunnelnettverk nord-vest for HCMC, som ble benyttet av Viet Cong (Vietnams motstandsstyrke) under Vietnamkrigen. Nettverket består av rundt 200 km med tunnel, som motstandsstyrkene brukte som fluktruter under angrep fra den amerikanske hæren. Tunnelene er konstruert i tre etasjer hvor første tunneletasje ligger tre meter dypt, andre etasje seks meter og tredje etasje åtte til ti meter under bakkenivå. Øverste nivå ble benyttet under angrep for å unnslippe fienden, flykte under dem, komme opp og angripe dem i ryggen. De to andre etasjene ble benyttet under bombeangrep. Vi vandret 140 meter i den øverste tunnelen som var 120 cm høy og 60 cm bred. Det er mange historier som skal ha det til at soldatene levde i disse tunnelene, og det kan vi og guiden bekrefte er umulig. Etter kun få minutter var vi gjennomsvette og mangelen på luft var merkbar. I tillegg var det en skytebane der man kan betale god overpris for kuler og krutt til eldgamle krigsvåpen.

Turen til Cu Chi-tunnelene er verdt hele fem-dollarlappen. Også her vil man oppleve at historien er farget, men det er også lett å forstå hvor umulige forhold det har vært i Cu Chi-området i krigsårene.

Southern Hoi An Hotel & Villas (Phuong Nam Hotel på lokalt)

Litt utenfor Hoi Ans sentrumskjerne, midt inni ingenting egentlig, ligger dette hotellet som vi tilbrakte fem netter på. Hotellet er helt fint det, relativt nyoppusset virker det som, og har veldig hyggelige, hjelpsomme ansatte. I tillegg har de et flott bassengområde ved restauranten, og hadde det være finere vær ville det vært hyppig brukt av oss. Vi bodde på dobbeltrom med bad og det kostet 180 kroner natta. Inkludert var da frokostbuffet wi-fi, shuttle-buss til og fra sentrum og ei flaske vann hver om dagen. Slettes ikke noe å si på den prisen. Bussen gikk hver halve time, men om det ikke skulle passe timeplanen, tar det rundt et kvarter å spasere inn til sentrum. Hoi An er kjent for sine mange skreddere, og de fleste hotellene har ”sin egen” skredderbutikk de har avtale med. Vi valgte å ikke bruke vårt hotells skredder, da slike samarbeid handler mer om prosenter av salg enn kvalitet.

Phuong Nam (som er navnet det er lurt å si til taxi-sjåfører) er et finfint budsjetthotell, men noen trekk får de. Sengene var harde som stein, dog enorme. I tillegg var lufta på rommet vårt veldig fuktig og klam uansett hvordan vi stilte air-conditionen, noe som gjorde at (de litt for tynne) lakenene våre ble våte og kalde. Restauranten i komplekset hadde et godt utvalg, men prisene var veldig høye til Vietnam å være, så vi valgte som regel å spise inne i byen.

For hotellets egen hjemmeside, klikk her

Folk skaper klær

Som vi har nevnt tidligere har vi vært i Hoi An og sydd oss klær. Som vi har lovet, kommer vi her tilbake med bilder av klærne. For å gå i detalj fikk vi sydd følgende:

Kjersti:
Lang aftenkjole i lys lilla chiffon
Stroppeløs cocktailkjole i blå silke
Halterneck cocktailkjole i sort chiffon
A-linjet skjørt i blomstrete bomull
Harembukse i rød lin
Pumps med åpen tå i sort skinn
Pumps i lilla sateng
Sandaler med stropper i sort skinn
Sandaler med stropper i flettet sølv

Per-Erik:
Vest i gråstripete ull med egne smådetaljer
Bukse i grå kashmir/bomull med egne smådetaljer
Harembukse i brun lin
Munkeveske i grønn lin
Sorte skinnsko
Brune Skinnsko
Sandaler i sort skinn

Vi benyttet oss av Kimmy Custom Tailor, en ikke alt for profilert plass i det skredderhavet vi var, men prisen var god og servicen upåklagelig. Det er et faktum at det er lettere å slenge sammen en herredress enn å kokkelere frem en smokingkjole, men både selger og skreddere gjorde sitt også etter 4 prøving for å få alle detaljer på plass.

Etter at vi ankom Ho Chi Minh har vi også klippet oss, og kan på det sterkeste anbefale Colorhaus Hair Studio. For mer detaljer, gå inn på Kjerstis blogg

For å se bilder av klærne våre, klikk her. Trykk høyre piltast for å se neste bilde.

Hanoi Legend, Hanoi

Midt i gamlebyen i Hanoi ved siden av alle de andre backpacker-hotellene rett overfor en plass som selger ferskpresset juice og piratkopierte TVserier ligger Hanoi Legend.

Vi ankom hotellet etter tre uker i Kina, og var litt skeptiske til menneskeheten ettersom vi hadde blitt mye lurt den siste tiden. Dette utstrålte vi muligens så mye at resepsjonisten sa: "Det kan hende dere er blitt mye lurt, og vil muligens bli lurt i gatene i Hanoi også, men på dette hotellet lurer vi dere ikke på penger, kvalitet eller noe annet". Det stemmer hos Hanoi Legend. Det er et rent hotell med trådløs internett og frokost inkludert i prisen. Sengene er asia-harde og støyen på utsiden av balkongdøren er det ikke mye å gjøre med. Vi er godt fornøyd med oppholdet. Hotellet tilbyr også de mest vanligste turene som arrangeres ut fra Hanoi. Vi sjekket aldri prisen, da vi hadde lest at prisene som oftest er noe høyere på hotellene. Vi valgte heller å bruke Vega Travel til dette.

I umiddelbar nærhet ligger et sydende folkeliv. Hoan Kiem Lake som er et av Hanois turistmål ligger i nær gangavstand, i tillegg til postkontor, Water Puppet Show, internasjonal kino med engelsk undertekst, samt et utall restauranter og barer. Restauranttilbudet er stort, og man får kjøpt alt fra hamburgere til trad vietnamesisk mat over alt. Vi anbefaler å spise på Litle Hanoi 1 og New Day Restaurant som begge ligger i umiddelbar nærhet til hotellet

For link til hotellets bookingsider, klikk her