Det har vært noen hektiske turistdager i BeckBackleiren. Likt som i Hanoi er det "flere reisekontorer enn det er folk" i Ho Chi Minh City (HCMC), men vi har erfart at prisen vi fikk på hotellet er tilsvarende de prisene som var antatt i Lonely Planet.
Først ut var Mekong Delta som ligger rundt 110 km sør-vest (eller sydvest som man skrev i gamledager) for HCMC. Området regnes som det frodigste i Vietnam, og hovedvekten av all frukt- og grønnsaksproduksjon foregår her. Det 39.000 kvadratkilometer store området er utløpet av Mekongelvens lange ferd fra Tibet gjennom Kina, Myanmar, Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam. Mekongelven fører med seg 475 kubikkkilometer vann per år, og store deler av Mekong delta er under vann i regntiden. Vietnam er verdens nest største riseksportør (etter Thailand) med rundt 6 millioner tonn ris hvert år, og en stor brorpart av dette dyrkes i deltaet. Turen vi var på startet tidlig om morgenen med busstur på rundt 3 timer for å komme til elven. På veien stoppet vi tilfeldigvis innom en souvernirbutikk der handikappede mennesker produserte alle de tingene man ellers finner på markedene rundt om i Vietnam, bare til en hårreisende pris. Fra elvekanten fikk vi en 20 minutters båttur rundt på det flytende markedet som er i deltaet. Fra båter kan man få kjøpt alt fra pologensere til vannmeloner via ris og kokosgodterier. Videre ble vi kjørt i land til et "autentisk" marked der de viste oss hvordan å lage rispapir, kokosgodterier, puffet ris i tillegg til tilfeldig salg av silkemorgenkåper og forfalskede Rolex. Etter en rundtur ble vi shippet ut på en øy for lunch og sykkeltur. Lunchen var smakfull, og syklene ble droppet til fordel for hengekøyer og restaurantens kjeledegge, en Pytonslange på rundt 2 meter. På slutten av turen ble vi satt i land ved et marked som virket interessant, men da var tiden nesten brukt opp og vi måtte komme oss tilbake til bussen for en 4 times tur til HCMC.
Det er kanskje ikke så vanskelig skjønne på presentasjonen at vi ikke var helt tilfreds med denne turen. 7 timer på buss for 3 timer med køgåing i litt for stor gruppe med en fremdriftsbevisst guide ble det ikke rare opplevelsen av. Det å besøke Mekong Delta med guide i håp om å få en bit av det autentiske, blir som om å bli tatt til Kristiansand Dyrepark for å se på det autentiske dyrelivet på en afrikans savanne. Close but no cigar. Ifølge Lonely Planet er det noen få hostels i området, og hvis vi kunne velge på nytt hadde vi dratt ut på egenhånd for et par dager og vandret omkring.
En interessant detalj er maktstriden mellom Mekonglandene. Kina bygger i disse dager (2009) en rekke demninger for hydroelektrisk utnyttelse av elven langs dets øvre løp. Landene langs det nedre løp frykter at denne reguleringen vil få skjebnesvangre følger lenger sør, ikke minst at de sesongmessige nyttige og nødvendige oversvømmelsene uteblir. (Kilde: Wikipedia)
Cu Chi-Tunnelene
I går var vi i Cu Chi-tunnelene, et tunnelnettverk nord-vest for HCMC, som ble benyttet av Viet Cong (Vietnams motstandsstyrke) under Vietnamkrigen. Nettverket består av rundt 200 km med tunnel, som motstandsstyrkene brukte som fluktruter under angrep fra den amerikanske hæren. Tunnelene er konstruert i tre etasjer hvor første tunneletasje ligger tre meter dypt, andre etasje seks meter og tredje etasje åtte til ti meter under bakkenivå. Øverste nivå ble benyttet under angrep for å unnslippe fienden, flykte under dem, komme opp og angripe dem i ryggen. De to andre etasjene ble benyttet under bombeangrep. Vi vandret 140 meter i den øverste tunnelen som var 120 cm høy og 60 cm bred. Det er mange historier som skal ha det til at soldatene levde i disse tunnelene, og det kan vi og guiden bekrefte er umulig. Etter kun få minutter var vi gjennomsvette og mangelen på luft var merkbar. I tillegg var det en skytebane der man kan betale god overpris for kuler og krutt til eldgamle krigsvåpen.
Turen til Cu Chi-tunnelene er verdt hele fem-dollarlappen. Også her vil man oppleve at historien er farget, men det er også lett å forstå hvor umulige forhold det har vært i Cu Chi-området i krigsårene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar