Om kjøttboller og kjendiser

For en dag, for et liv. I dag har virkelig alle lagt alle kluter til for at BeckBack skulle seile i medvind.

Lykken startet allerede i går kveld da Kjersti fant billige flybilletter til Ho Chi Minh. Vi må krype til korset og tilstå at sovebussene fra Hanoi til Ho Chi Minh er laget etter asiatiske mål, og vi er ikke der nede. Vi er kjempene fra Norden. Etter forrige busstur som resulterte i akutt leddgikt og slite knær hos begge de involverte, fristet det ikke veldig å legge seg til igjen. Det viste seg at Jetstar hadde latterlig billige flyreiser innenlands i Vietnam. Som vi nevnte tidligere i bloggen kan man få kjøpt åpne bussbilletter for en slikk og ingenting fra Hanoi til Ho Chi Minh. Vi antok at disse pengene var blåst, men dengang ei. Per-Erik marsjerte inn på et reisebyrå og klarte med sin overnaturlige sjarm å selge billettene tilbake til busselskapet. Dog for en pris langt unna hva vi betalte, men mer enn hva vi hadde sittet igjen med om vi hadde resirkulert dem (noe vi egentlig også har gjort nå).

I dag var også dagen for siste prøverunde på klær og sko, og skredderne har gjort jobben. Vi er kjempefornøyde med alt, og gleder oss til fotoshoot (hva gjør vi ikke for dere der hjemme, - eller egentlig mest for oss selv), der vi skal vise frem våre nye gevanter.

Rett utenfor skredderen skjer noe rart (under følger en subjektiv historie fremført av Per-Erik Bjørnback):
Kjersti og jeg var nettopp på vei ut fra tøymakeriet da et ungt par kom oss i møte. Huden var lys, og engelsken upåklagelig, så vi valgte å passiare med dem. Det skulle vise seg at jenta var fra Bergen, og gutten øst for østafjells. Han kikket en ekstra gang eller to på Kjersti før han utbrøt: "Gud bevares, har ikke jeg sett dem før. Muligens på fjernsynet. Nei så tøvete av meg, det kan da ikke stemme" Kjersti som er blyg av natur sa profesjonelt og medievant at "Joda, det kan nok stemme, hvis de er meget sportsinteressert". "Nei hold mine tøyler" sa gutten "de har jo stått i mål!! Nei, så merkverdig å møte dem på en sti, slik utenfor allfarvei." Hans kjære vendte seg mot ham og sa bistert: "Der fikk du endelig betalt for alle timene du har investert foran dumboksen!!"
Jeg er sammen med en kjendis, JEG ER FAEN-MEG SAMMEN MED EN KJENDIS. Også i Hoi An, erre mulig?!? Jeg skulle tro at dette gir meg rett til krone, jeg har jo trekt ett eller annet vinnerlodd!!

Turen gikk videre til Ganesh for nok et gastronomisk måltid bestående av kylling, lam, blomkål og potet.

Det som følger er kanskje noe banebrytende, men nå er det skjedd. Kjersti har kjørt moped. Vi valgte å se litt mer av våre omgivelser i dag. Da veiene var tørre og kjøreforholdene gode her i Hoi An, valgte vi å leie moped. Vi kjørte ut på naboøya Cam Nam for intensiv opplæring av Kjersti. Etter 30 sekunder teori (her er brems, her er gass) og drøye 150 meter kjøretrening alene på en mindre trafikert vei, bar det ut i trafikken. Per-Erik bakpå og Kjersti ved styret. Vi hadde en super tur på småveier, mellom vinkende barn, logrende hunder og rismarker med svømmende ender.

Klokken seks hadde vi middagsavtale. Vi har spist spesialbestilt mat i dag. På restauranten Hai San er det en svenske som er sjef. Han lager kjøttboller i brun saus med potetmos, tyttebærsyltetøy og sylteagurk på bestilling. Når man er i Norge er det lett å gå flere uker uten å spise trad-mat, men hvis du ikke har tilgang på slik kost melder savnet seg ganske fort. For at vi ikke skal tråkke noen på tærne skal det sies at svenske-kjøttbollene ikke rakk hverken Mor-Vika eller Mor-Skien sine kjøttkaker til sausenebbet, men fytti som vi koste oss.

Kvelden ble avsluttet på Tam Tam Cafe der vi testet biljardkunnskapene. Kjersti har utdypet dette mer i sin tankeboks.

Be a Fan