Åh som vi elsker mennesker som smiler, mat som smaker, frisk frukt og alt dette til en pris lik null norske kronasjer. Vi er inne i vår andre dag i Hanoi, og er blitt stormforelsket i byen. Vi har i store trekk gått rundt å kikket i gamlebyen, sittet med et iskaldt glass nypresset juice og sett utover Hoan Kiem Lake, smilt til unge og gamle som går smilende forbi mens de prøver å selge oss ei håndvifte med et smil, spist utrolig smakfull og god mat fra noen av de utallige restaurantene som finnes her, sovet på steinhard madrass (noe som er ganske standard i Asia). Rett og slett kost oss glugg ihjel.
I dag har vi vært innom Hoa Lo Fengsel. Et fengsel i utgangspunktet bygget av franske kolonister på slutten av 1800-tallet for vietnamesiske revolusjonære. Fengselet ble brukt som krigsfengsel under Vietnamkrigen, og holdt blant annet John McCain som fange. Ikke overraskende virker som om det skal bli vanskelig å få en god og upartisk forståelse av Vietnamkrigen ved å vandre rundt på minnesmerker og museer i Vietnam. Fengselet fremsto slik vi leste det som om de amerikanske krigsfangene som kom hit hadde et middels trivelig hotellopphold med do og dusj på gangen. På veggene hang det bilder med tekster som (fritt etter hukommelsen) "Se så glade fangene er, her har vi to som planter et tre i luftegården". Det er helt klart at det har vært ganske umenneskelig forhold både som vietnamesisk revolusjonær og som amerikansk krigsfange på Hoa Lo Fengsel.
I morgen skal vi opp tidlig, sitte tre timer på buss til Halong bay og ut på en liten helgetur med Vega Travels. Dette omfatter tre dager i skjærgården av Halong, kajakking, tur i Cat Ba nasjonalpark, bading og kos.
Dette fortjener vi for å pleie potensielle posttraumatiske lidelser etter Kina.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar