Etter tre uker i Kina er vi nå på jakt etter litt mat som ikke kakler på tallerkenen eller bjeffer fra kjøkkenet. Vi gjør halvomvending og tar en tur til Vietnam, der vi har hørt rykter om at bikkje hvertfall står på menyen slik at vi kan velge bort.Uten å bli arrestert, kan vi kanskje si at Kina er et egenrådig og komplekst land. Dette er noe de viser tydelig. Har de bruk for deg eller pengene dine er de hyggelige, hvis ikke ofrer de deg ikke mye. Dette synet hadde vi sikkert endret ved å bli mer integrert i samfunnet, lært oss språk og kultur, men vi er nå engang bare turister. Det er sikkert beintøft å vokse opp i det kinesiske samfunnet, men det inntrykket vi sitter igjen med er at fremmedfrykt og hat er godt forankret hos de fleste, hvertfall de som vi møtte på. Det skal sies at vi kanskje ble litt kyniske etterhvert, og avfeide potensielt hyggelige mennesker, men etter å har blitt forsøkt lurt konstant i tre uker på alt, er terskelen lav for å stoppe allerede før de innledende samtalene.
Etter Beijing toget vi ned til Huangshan, og vandret en liten dag i Yellow Mouantains. Huangshan er en koselig, liten by med ca 150.000 innbyggere, noe som er for landsby å regne i kinesisk målestokk. Vi bodde på Huangshan Old Street Youth Hostel, et meget hyggelig hostel med rene rom, bar/restaurant med både vestlig og kinesisk mat, gratis internett og over gjennomsnittet god engelskkunnskap blant de ansatte. I resepsjonen hjalp de til med utflukter, og tok vare på bagasjen vår mens vi gikk i fjellet.
Hvis du skal tilbringe litt tid i Kina og kan reise litt rundt, er Yellow Mouantains en fin opplevelse å få med. Det er organisert slik at alle kan oppleve det nesten uansett helsetilstand. Gondoler kan ta deg opp fjellsidene om du ikke ønsker å gå selv, og fjellformasjonene er helt utrolige. De har bygget opp godt "vegnett" rundt i området, i tillegg til noen hoteller for dem som ønsker å bruke mer tid på toppene.
De siste dagene tilbragte vi i Nanning, etter en reativt grisete transportetappe på rundt 33 timer med tog og venting. Det inntrykket vi fikk av Nanning var at her gjør man ikke annet enn å vente på å reise til Vietnam. Byen ligger ca tre timer fra grensen, og det finnes bussforbindelser som går flere ganger daglig. Nanning kan tilby et slags provinsmuseum, en dyrehage og et fjell, men vi opplevde ingen av delene. Vi sjekket inn på Lotusland Hostel, priset oss lykkelige for rent sengetøy (etter litt uggent togsengetøy), og ble der.
Vi er nå på vei mot Hanoi, Vietnam, og skal bruke de neste dagene til å gjøre oss kjent med hva vi skal gjøre de neste tre ukene.
Og en siste ting om Kina: Det heter bare putt her borte!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar