Etter ganske nøyaktig 14 dager i Beijing vender vi på oss og toger sørover. Vi tar oss sørover med NSB avdeling Kina, og det skal sies at Kinesere ikke tuller med togkjøring og distanser. 1.346 kilometer fordelt på 20 timer på sovevogn med inntil to ukjente (noe som her kalles soft sleeper).De siste dagene i Beijing har absolutt betalt seg i form av opplevelser. Vi har slukt silke- og klesmarked, Den Himmelske fredsplass, Summer Palace, muren og ikke minst 798-området, kunstnerområdet med gallerier i fleng og utrolig masse å se. Vi har også vært innom ulike matmarkeder der man får kjøpt grillet sauepenis, frityrstekte skorpioner, selvdrepte geitetestikler og annet turistsnadder. Vi har vel ikke sett noen kinesere gumle på medium stekte geitetestikler, men mang en drittøff, pølsetykk tysker som har gnaflet i seg det ene og det andre foran konas kamera mens han har stønnet frem "Sehr gut, sehr gut, Ich liebe sauepenis!!" (kjenner typen?!?)
Utover dette så er det ganske folksomt her, og vi prøver å forstå hva de tenker om oss, noe som virker ganske komplekst. På en måte er vi bare rusk i øynene deres, noe de ikke vil ta i med ildtang. På den andre siden er vi litt skremmende der vi kommer uten et språk eller skrifttegn de forstår, med store kart over områder de ikke kjenner til og store armbevegelser. Vi prøver å forstå frustrasjonen utlendinger i Norge kan føle, men som en gedigen forskjell prøver ikke vi å skaffe oss jobb, og trenger ikke bekymre oss for stort annet enn å komme oss frem, bestille mat og kjøpe billetter til turistatraksjoner. Vi har vanskeligheter med å beherske oss, og føler det utrolig urettferdig når sjåførene prioriterer kinesere i taxikøen fremfor oss. Men det er faktisk bare slik det er, og dette minner oss på at vi må oppføre oss bedre enn dem når vi kommer hjem igjen.
På lørdag var vi i shopping- og bargata Sanlitun, og fant til vår overraskelse Peppes Pizza. Vi vet ikke om denne restauranten er satt opp på lovlig vis, eller om den bare føyer seg inn i rekken over gode kopier som er lette å finne i dette land. Etter uker med varierende kvalitet på vårt kosthold var det uansett fantastisk å sette tennene i en Heavy Heaven igjen. Det var forresten gratisk påfyll av cola (kanskje noe å tenke på, Kjære Norge-Peppes)
Vi føler at vi har spist store deler av Beijing, og begynner for å være helt ærlig å bli ganske mette. Derfor skal det bli fint å sette seg på toget og vende kroppene mot Huangshan (sør-øst for Beijing). Etter å ha snakket med flere reisende vi har møtt i Beijing, dropper vi Shanghai (Kinavettregel nr. 5 - Lytt til erfarne kinafolk), og reiser i høyden til Yellow Mountain for litt fjellvandring.
Det er flere som har bedt oss undersøke litt når vi først er her borte, og her kommer noen av svarene:
Ja, vi har hørt av noen som kjenner noen, som har et hemmelig forhold til noen i gravitasjonsdepartementet i Kina at hvis alle kinesere hopper samtidig vil jorden gå ut av bane.
Vi har peronlig opplevd at hvis alle som bor i, og rundt Beijing går ut på gaten samtidig er det ikke plass til alle (spesielt oss). For å utvide påstanden; hvis det finnes én kinesisk mann ute på gatene i Beijing er personligheten hans for stor til at vi kan være i samme gate (På grunn av ettbarns-regelen i Kina blir alle glade for guttebarn, og dyrker disse fra fødsel til grav. Dette gjør noe med egoet, og av den grunn er det over gjennomsnittet mange ræwhål her).
Ja, kjøttkaker er kinamat i Kina.
Asiatiske snømenn er relativt like norske, problemet er bare å finne annet enn skeive øyne
Utover dette heter det kun kål og sjakk her nede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar