Vi er nå landet i Ho Chi Minh City (HCMC), eller Saigon som denne sør-vietnamesiske by het frem til 1976. Byen er Vietnams største med 6 117 251 innbyggere (Ifølge wikipedia. Hvordan klarte de å finne den siste personen?) hvis man tar med bykjernen og det politiske forvaltningsområdet som streker seg utover byens grenser. Etter 2 dager i byen kan vi konstatere med øyemål at det også finnes en moped og en desibel per innbygger her.Flyturen ned er et kapittel for seg. Vi kjøpte billigbilletter på Jetstar, som er et ikke-statlig flyselskap. Vi kunne i forkant lese at disse flyene veldig ofte er forsinket. Grunnen er såre enkel (hvis man lever i et korrupt land): Staten nedprioriterer ikke-statlige foretak, som konkurrerer med de statlige. Dette gjør at Jetstar får dårligere slots på flyplassene og blir ofte holdt igjen. Konklusjonen er at staten ønsker dem som konkurrent til det statlige Vietnam Airlines, men som en dårlig konkurrent. Dette var grunn god nok til å bruke Jetstar syntes vi. Vi fløy fra Da Nang til HCMC, en drøy times flytur, men en stor halvtimes forsinkelse før vi fikk lette.
Vi reiste nedover etter været vi da, og vær har vi fått. I går (onsdag), regnet det ned og opp igjen. Med andre ord en perfekt dag for å la seg bli tråkket på, eller massasje som andre kaller det. Vi fant et bakgårdsspa med navnet Reyna Beauty Salon som kunne fikse deg fra topp til tå. Kjersti støpte negler og fikk pedikyr (NOK 15,- for det siste), mens Per-Erik drakk te, kjemmet apostlenes hester og fikk ryggmassasje.
I dag har det vært en litt rolig dag, - startet sent og sluttet tidlig. Været er veldig ulumskt, og når det først regner, så regner det "katter og bikkjer". Vi var en tur på HCMC War Remnants Museum. Et museum som viste en krigs grusomheter med store bokstaver. Museumet består av gamle krigsmaskiner (tanks, helikopter etc), et stort krigsarkiv og et eksplisitt bildegalleri med relativt fargede kommentarer under. På samme måte som i Hanoi er det vanskelig å tro at den ene siden gjorde kun de politisk korrekte handlingen mens fienden kun var rovdyr. Uansett var det et forferdelig syn med grusom bildedokumentasjon av ihjelsprengte barn, slakting av voksne og andre bilder kun fantasien kan sette begrensninger for. Torturmetoder ble beskrevet i detalj, og flere av de besøkende avbrøt rundturen på grunn av sterkt materiale.
For å veie litt opp for grusomhetene, kjøpte vi oss lavprisdykkermasker til Thailand (under en uke til vi bytter land igjen!!), og spiste sushi på TOKYO Deli. Mer enn noen gang tidligere fikk vi følge maten mens den ble laget, og kokken kunne sin sushi.
I kveld var Per-Erik en liten luftetur alene på jakt etter vann og Pepsi Max. I løpet av en liten halvtime gående i HCMC, District 1 ble han tilbudt hasj seks ganger (Blir man tatt som kjøper eller selger av narkotika er bøtene store. Blir man tatt i å smugle inn til Vietnam kommer man i beste fall i fengsel hvis ikke bare skutt). Det som er litt fiffig med denne varen er at selgeren kommer kjørende på moped, mumler 'Pot' til deg for så å kjøre rolig videre etter du har avslått tilbudet. Overraskelsen var stor da en mann kommer kjørende, stopper opp og sier 'lady' for så å peke på den oversminkede 17åringen som satt bakpå. Utrolig trist, men også en litt komisk situasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar