Late dager i Thailandsbukta, volum 1

Så kom endelig dagen som Susanne ventet på. Lars ankom øya på lørdag, og brukte de to første dagene på å jobbe en lei jetlag ut av kroppen. Ao Wong Duan-vika er et turistifisert paradis, men fremdeles et paradis. Det kryr av nordiske familier og par på kjærlighetsferie her, og vi føyer oss vel litt inn i rekkene. Det går mye i frukt, sand i trusa og senga, bading, massasje, flammeshow på kveldene og mer eller mindre gastronomiske mat opplevelser.

Slik vi har erfart er Ko Samet en plass der du danner din egen himmel. Uansett hvor du kommer på øya finner du overnatting, uteliv og gode restauranter med ferske sjøretter. Vi var hvertfall ikke utforskende nok til å prøve nabovika.

Lars og Per-Erik leide mopeder en av dagene, og mens damene brunet seg kjørte gutta sørover, nordover, øst- og vestover på øya. Da hele veien (kun en vei på øya) var tilbakelagt, og alle småveier inspisert hadde de vært borte i drøye tre timer. Helt i sør er det en utkikkspost der man kunne se over til nærmeste naboøy, Ko Chang. På vestsiden av øya er det flere fine snorkleplasser, samt flere solnedgangsbenker. Gutta fant også øyas søppelplass der møkkete griser lekte i algete vann, lett akkompagnert av søppelbålene i bakgrunnen. Med så mange turister er det umulig å ha et godt renovasjonssystem slik det er utviklet i dag. Det er egentlig litt trist at all emballasje og konsumeringsavfall ikke kan tas bedre hånd om. Dessverre er det i Thailand som i mange andre land et dårlig utviklet resirkuleringssystem, og mye plast og annet avfall blir brent.

Vi er nå inne i dagen for avreise. Lars og Susanne har allerede steget ombord i "flykningeskipet" som skal ta dem til Kambodsja. Vi takker for noen fine dager sammen, og minner om fisketuren i går kveld da vi dro opp White Snapper, Barakuda og babyhai. Selv velger vi å bli et par dager til for å finne ut hvor vi skal dra videre. Thailand er et land med mange muligheter, og vi søker det enkle: Sol og mer bading.

Ko Samet, lett som en plett.

Vi er ankommet sydenlivet avdeling Thailand, og det er lite som kan gjøre livet mer fullkomment. På onsdag slo vi på stortromma allerede før bussturen ned til Ban Phe. Taxisjåføren vi brukte lurte på om han kunne kjøre oss hele veien i stedet. Vi diskuterte frem en pris, og hadde plutselig privatsjåfør som tok hensyn til vannkjøp og tissepauser. Fergeturen ut til øya tok litt i overkant av en halvtime, og vi hadde en middels første overnatting.

I går morges leide Per-Erik moped, var på paradistokt, og vant jackpot. Midt på østsiden av øya (nærmere bestemt vika med navn Ao Wong Duan) havnet vår lille trio. Kjersti og Susanne fikk sol og solstoler. Per-Erik fikk litt arbeidsro til sine kjære kunder i Norge, bølger og hunder han kan leke med.

I dag tidlig har jentene vært ute å jogget, vi har spist frokost, og savnet Lars som kommer med flyvemaskin i morgen, lørdag. Vi har fått perfekte hytter vegg-i-vegg. Susanne og Lars sover i Manchester United (som er Lars sitt lag) mens Kjersti og Per-Erik sover i Liverpool (som Per-Erik er helt på knærne etter). Vi kommer nok til å få mange fotballdiskusjoner de nærmeste dagene, men som vi sier i fotballverden: "Cup er cup og ballen er rund. Sånn har'e allti´ vært".

Ban Samet Hill, Ko Samet

Et bilde kan si mer enn 1.000 ord sies det. I samme slengen nevner vi at et salgsbilde kan overdrive mer enn en politiker rett før et valg. Da vi første gang sjekket ut Ban Samet Hill via internetten, fikk vi opp et koselig kveldsbilde av et blokkliknende hotell til en relativt rimelig pris helt nord på Ko Samet. Det som møtte oss var et påbegynt oppussingsobjekt som lå i en skitten bakgate som var under hyppig bygging. Rommet var delvis rent, men sengene var uten sengetøy, og av en slik standard at vi valgte å bruke lakenposer, og handklærne var nesten rene. Badet var lite og uten dusjforheng, noe som ikke gjorde noe da dusjen var så dårlig at doringen uansett ikke ble våt. Dette er en urettferdig måte å fremstille på, da hostelet har potensiale til å bli veldig bra med noen små grep. Omgivelsene kan streng tatt Ban Samet ikke lastes for, men det er en del av totalopplevelsen. Forventninger er en annen viktig faktor. Vi dro ut til et øyparadis og tilbragte første natta i ankomsthavna (Nadan Pier) som er veldig traffikert og skitten, noe som ikke sto i stil til det blidet vi hadde skapt av øya.

Alt i alt har ikke dette vært vår beste bo-opplevelse. Et stort pluss er at driveren av stedet er en kjempehyggelig kar og veldig real. Det kommer an på hva man forventer, men for oss var det mer aktuelt å trekke lenger sør på øya.

BeckBack Backpack i Japan

*Sychhhhhh* ... It'a all so quite

God morgen, godt folk av Norge. vi kommer med litt morgenstemning fra Bangkok. Vi ankom Thailand og Bangkok i går kveld, og etter bittelitt frem og tilbake satt vi i taxibil på vei til hotellet. Luksusdyr som vi er valgte vil et hotell nær Ekkamai Eastern Bus Terminal, som vi skal reise fra om et par timer. Hotellet ble Imperial Tara, og de har myk seng. Etter seks uker på lakeninnpakkede steinblokker var det en lykkelig gjeng på to som forsiktig kjente på senga i går kveld, før latteren bredde seg i rommet. Som du ser er ikke utsikten noe å klage på heller.

I dag tar vi buss til Ban Phe, en havnelandsby der ei ferge tar oss videre ut på Ko Samet. Men først skal vi spise frokost, og møte Susanne i hotellobbyen!! Vi gleder oss så masse til å se henne igjen, og for Kjersti er det sikkert godt å få andre feminine innspill enn det Per-Erik klarer å få til.

Dette kjære venner betyr at vi er tre og en halv time på buss og en halv time på båt unna paradis med sol, bading og noe mindre trafikk. Quite fantastic !!!

NgocThao Guesthouse, Ho Chi Minh City

Inne i et smug, etter en indisk restaurant og en gammel dame med skjegg og smil finner du NgocThao Guesthouse. Den lille, smale blokka er drevet av en familie på 11 inkl bestemødre og ei lita jente på ett år. Familien bor på to av rommene pluss et lite anneks, mens de resterende ti rommene er til leie. NgocThao kan friste med gratis WIFI, gratis frokost der du kan velge mellom fire retter pluss frukt og kaffe/te, billig klesvask, i tillegg til sentral beliggenhet i backpacker-området som ligger i Distrikt 1 i HCMC. Et dobbeltrom med bad kostet 160 per natt (november 2009). Rommene er relativt rolige sammenliknet med kaoset på utsiden, rene, med AC og takvifte i tillegg til kjøleskap, TV og et klesskap. De kan også booke utflukter du ønsker å få med deg. Vi var i Mekong Delta og Cu Chi Tunnelene. Les våre opplevelser her.

I umiddelbar nærhet finnes mange gode restauranter/barer og mye shopping. Det florerer av taxier, Xich Los (Sykkeltaxier) som tar deg dit du vil. Det generelle prisnivået i HCMC er noe høyere enn oppe i nord, men fortsatt er det latterlig billig. Vi anbefaler også å ta en tur på Allez Boo, en backpacker-bar med god stemning.

Fellesrommet er familiens stue/spisestue, så til frokost vil du bli underholdt av en morgenfrisk krabat som ser barne-tv. I tillegg til TV og akvarium finnes det to datamaskiner tilgjengelig, samt et kjøleskap med billig drikke. Alt i alt er det god stemning på NgocThao, og familien gjør det de kan for at du skal føle deg vel, og det får de til.

Vi anbefaler at dere å kontakte hotellet for pickup fra flyplassen, da det er vanskelig å finne første gang på egenhånd. Dette er litt dyrere enn vanlig taxi, men verdt det.

Ngoc Thaos bookingside på hostelworld finner du her.

Gooood niiiight Vietnaaaam !!!

Etter tre uker i Vietnam er det på tide å spenne på seg flysetebeltene og vende nesa vestover. Vi har virkelig kost oss i dette fantastiske, dog høylytte landet. Vi har spist vannvittig god mat, sydd oss flotte klær, sett flott natur, besøkt spennende historiske plasser og vandret rundt i gatene og kikket på folk og fe (rotter, katter og bikkjer). I tillegg har vi blitt utrolig dyktige på å krysse gatene her, og det er vanskeligere enn det høres ut. Gatene er stappfulle av biler og for hver bil er det 5 mopeder. Det kjøres fort, gjerne med 3-4 personer per moped og lyskryss og fotgjengerfelt tar man ikke hensyn til, så de første dagene følte vi det var med livet som innsats vi manøvrerte i gatene. Til andre som skal besøke Vietnam kan vi komme med et par tips. Gå sakte, men målbevist ut i veien, vis tydelig hvilken retning du har tenkt deg og prøv å få øyekontakt med føreren av mopeden. Ikke rygg! De sikter på rumpa di og prøver å passere bak deg. Etter en par-tre dager går dette av seg selv.

Neste stopp på turen er Thailand. Vi flyr til Bangkok tirsdag kveld lokal tid og skal sove der ei natt. Onsdag møter vi Susanne (hurra!) på vårt hotell og sammen reiser vi til Ko Samet, som er første øy vi skal gjøre utrygg. Det er mange uker siden vi har sett strender og sol, så nå er bleik(Per-Erik)feite(bare meg) nordmenn klare for litt sommerliv. Vi blir i Thailand fram til 29. Desember. Om vi reiser nordover for å oppleve Chiang Mai, eller om vi strander på øyene i Thailandsbukta hele perioden har vi ennå ikke bestemt oss for. Det eneste vi vet er at vi skal være i Phuket i jula.