Herlige Vinjerock

Vi har nesten nettopp kommet hjem fra ei uke i fjellheimen, og jammen har vi kost oss. Nå er jo menneskesinnet skapt slik at vi har lettere for å huske slutten av en opplevelse, og heldigvis er det de siste fire dagene som sitter klarest igjen hos oss. De første tre - altså mandag til onsdag før festivalen startet - bærer mest minner om regn, vind og innsiden av lavvoer og DNT-hytta Fondsbu. Vi hadde flaks da vi kom opp og fikk slått leir mens det ennå var tørt, men det drøyde noen dager før Jotunheimen viste seg fra sin beste side. Men, jammen tok den det bra igjen! Fra og med torsdag strålte sola, det ene bandet bedre enn det andre briljerte på scenene, vi var omringet av bortimot 40 gamle og rundt 3000 venner nye og livet var herlig!

Fordi vi kunne kjøre så godt som helt fram til campen, hadde vi med oss godt med utstyr for å kose oss litt ekstra. Det vil si, godt med mat og drikke, samt stoler, luftmadrass til å sove på, fiskeutstyr, tepper og massevis av smågodt. Å kalle det for en skikkelig fjelltur er nok å ta litt i, det var nok mer enn kosetur på fjellet. Vi hadde gledet oss i et år til turen, helt siden fjorårsfestivalen faktisk, og nok en gang ble våre store forventninger oppfylt. Vi fisket ørret som ble bakt og servert i campen, vi fikk oss en liten fjelltur opp til utsikten, vi hang i campen med våre venner, vi fikk oss Fondsburger på Fondsbu og nesene ble solbrente.

Og på torsdag kveld startet konsertene, og det var bandet Mhoo som fikk starte moroa på Veslevinje. Disse fantastiske ungdommene (17-18 år omtrent) var så sjarmerende som det går an og endelig var festivalen i gang. Allerede her fikk vi en liten indikasjon på at Veslevinje kom til å bli litt i minste laget for noen av bandene som skulle spille her inne, og dessverre fikk vi ikke med oss så mye av Navigators og Casiokids grunnet trengselen. Men vi klarte å kose ogg for det. Fredagen var en helt fantastisk musikkdag, med energibombene Howl og Skambankt som to av høydepunktene, sammen med herlige Ila Auto. De fikk faktisk hele salen til å sitte på huk og hviske Grevling i taket. Loved it!

Også på lørdag kom flotte artister på rekke og rad. Blant våre favoritter, kom det islandske reggae-bandet Hjálmar høyt på lista. Det samme gjorde Ralph Myerz og Johnossi. Den kvinnelige delen av BeckBack kunne fortelle til sin kjære at hun bare elsket Tarjei Strøm bittelitt, noe som var helt greit fra hans side. Det absolutte høydepunktet denne kvelden ble allikevel Gåte. Du finner knapt noe bedre setting for et slikt band, og de utnyttet det til det fulle. Herlig herlig herlig!

Vi vil snart komme tilbake med noen flere bilder fra vår supre uke, samt en aldri så liten, ekstremt alvorlig fotokonkurranse.

Helt til slutt et lite favorittsitat fra konsertene. Sveinung Sundli fra Gåte og Los Horribles skulle forklare hvorfor Los Horribles var litt underbemannet på deres konsert: Vi er litt færre en vanlig her i dag, blant annet fordi vi har en 72 år gammel perkusjonist som sluttet i protest fordi han ikke kunne få hyra svart :)

Be a Fan