om å bruse med ei fjær

Vi er ankommet Rio, og er streng tatt ikke de eneste som har tatt turen denne helgen. I morgen smeller det til, sambaen er i gang, lettkledde mennesker, drivende varme, god stemning og mer enn Rybakken på anlegget, og dette er bare på hotellrommet. Rundt oss er det allerede godt i gang, men det er altså i morgen den offisielle åpningen av Rio Carnival 2010 er. Åpningssermonien var egentlig i kveld, og feststemte mennesker raver i gatene rundt oss, men vi har valgt å ta det litt piano i starten.

Vi dro fra Buzios i dag tidlig med buss, en fin tur på rundt tre timer. Ved siden av oss satt svensken, men også et hyggelig par fra Australia. Det viste seg at de også hadde booket hotell på Copacabana, så vi delte drosjebil. Vanlig pris fra busstasjon til Copacabana BRL 25,- (NOK 75,-), men med Carnival-påslag ble turen kostende BRL 40,- (NOK 128,-). Godt vi var fire til å dele den regninga.

Vel inne på hotellrommet kunne vi konstatere ren madrass, AC, kjøleskap og fin utsikt mot bakgården. I toppetasjen er det treningssenter, sauna, boblebad og basseng i tillegg til en rekke solsenger. Roomservicen er passe dyr og plasseringen er perfekt.

Dagens eneste utskeielse skjedde på Aipo & Aipim en liten restaurantkjede som både var billig og bra. Som på en hotellbuffet kunne vi ha på det vi ønsket av salat, kjøtt og grønnsaker. På enden av disken ble tallerkenene veid, og vi betalte ut i fra en hektopris. Per-Eriks øyne har visstnok tidligere tilhørt en kjøttetende elefant, så han klarte å føre nesten en kilo mat i kroppen, før håndkleet ble kastet inn og sympatien kom strømmende. Dumme dumme ku!

Pousada Guarnana, Parati

For første gang på reisen er vi oppe i fem stjerner på vår ranking. Dette må ikke forveksles med fem stjerners hotell, men mer vårt totalinntrykk. Guarana Guesthouse ligger i utkanten av Parati, drøye to kilometer fra sentrumskjernen. Dette byr ikke på noen som helst slags problemer, da de låner ut sykler gratis på Guarana og terrenget er paddeflatt. Plassen er drevet av amerikaneren David og hans brasilianske kone, og som en tilleggsopplysning kan vi legge til at det er hennes far som har tegnet og bygget gjestgiveriet, og David og kona som innredet det.
Vi ble tatt i mot av Junior i resepsjonen. Han viste oss rundt, ga oss kart og informasjon og sjekket oss inn på rommet vårt. Vi følte oss velkomne med en gang. På omvisningen møtte vi også David for første gang, og allerede nå fikk vi inntrykk av at han alltid har tid til å prate med, og hjelpe gjestene sine. Hostellet består av trippel- og dobbeltrom, og vi tror også de har ett for fire personer. Rommene er store og praktisk innredet, med eget bad med dusj og varmt vann. Det er takvifte og gulvvifte, ikke AC, og om det finnes noe å utsette på plassen, er det bare det at det kunne bli litt varmt inne på rommet til tider. Det finnes flere fellesområder, med hengekøyer, sofaer og en liten pool til å dyppe seg i. Internett er gratis, men litt ustabilt. Inkludert i prisen er også en veldig bra hjemmelaget frokostbuffet. Vi betalte rundt NOK 400,- for natta, noe som er en relativt vanlig pris i området, kanskje til og med litt under gjennomsnittet.
Vi hadde høye forventninger til stedet, da det får veldig gode anmeldelser på ulike nettsteder, og oppholdet sto så absolutt til forventningene. Vertskapet var veldig hjelpsomme og hyggelige, og David kjørte oss til og med på busstasjonen den dagen vi dro, så vi skulle slippe å ta de litt for dyre taxiene som opererer i Parati. Anbefales på det sterkeste.

For hostellets hjemmeside, klikk her.

Favorittbilder fra Hong Kong

Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra Hong Kong. Klikk her for å ta en liten titt.

Om frisørtimer og avlyste fjellturer

Dere har kanskje fått med dere at det har vært litt værkaos i Peru og i nærheten av Machu Picchu. Alt vil bli bygget opp igjen, men vi skulle egentlig dit nå allerede i begynnelsen av mars, og det ble litt i tidligste laget. Vi har nå fått den informasjonen vi trenger fra GAP (turarrangør) og Kilroy (vårt reiseselskap) i forhold til våre rettigheter og har bestemt oss for å avlyse Peru-turen. Vi får ta det igjen seinere. Vi må da bytte til en annen tur fra GAP(de har veldig mange, så det skal gå greit), og får tilbakebetalt mellomlegget om den nye turen er billigere. I tillegg hjelper Kilroy oss med nye flybilletter for den summen vi allerede hadde kjøpt for, da det ikke lenger er noen grunn til å fly til Lima i Peru. Det ser ut som alt ordner seg på best mulig måte for oss, vi må bare finne ut hvor vi har lyst til å reise i stedet. Luksusproblem egentlig det da. Akkurat nå heller vi mot en tur som går mellom Buenos Aires i Argentina og Santiago i Chile, og kanskje også en rundtur på Cuba, men ingenting er bestemt.

Mye viktigere enn dette, er at Per-Erik har i dag klipt seg kort! Han har vært hos Kjersti-frisøren og ga henne full bevegelsesfrihet fra nakken og opp. Hihi, det klarte ikke hun å si nei til, for å si det sånn. Problemet var at den ekstremt billige klippemaskina Per-Erik hadde kjøpt på en eller annen Nille sluttet å fungere relativt tidlig, og vi kun hadde ei lita neglesaks til klipping. Redningen ble Kjerstis epilator (hårnapper, se julefilmen), som også har et klippehode man kan sette på. Sveisen ble til litt sånn etterhvert, men vi er begge enige om at resultatet ble over all forventning. Nå kan endelig den grønne capsen han har bodd i de siste månedene få hvile. Kjerstis betaling ble en time på den lokale internettcafeen forøvrig. Billig hos frisøren her i Sør-Amerika.

Dette er den siste dagen vår her i Buzios, hvor vi virkelig har storkost oss. I morgen tar vi buss til Rio og karnevalet er rett rundt hjørnet. Vi har booket oss et litt mer standsmessig hotell for vår uke i Rio, så det er nærliggende å tro at vi endelig får ok internett igjen. Treningsrom er det også, så vi får holdt vedlike formen vi skaffet oss i São Paulo.
I går kveld tok vi farvel med Reece og Cassie for denne gang, men vi kommer nok til å treffe på de i Rio. De har dessuten tenkt å reise til Norge og bo der noen måneder, så ølen vi tok på Brigitta´s guesthouse var kun for på gjensyn.
Og dette er visstnok en ganske populær lek blant biller i Brasil.

om felles bespisning og smarte kaniner

I går var det duket for futt og fart i Hollywood hills avdeling Buzios. De siste dagene har vi bodd på Bella Vista Village, og som navnet tilsier er utsikten ganske god her. I hagen har de bygget opp en grillplass med utsikt over Buzios og omegn, og det var den plassen vi okkuperte.
Tidligere på dagen møtte vi Cassie og Reece i byen og gjorde innkjøp. På handlelisten sto 1,6 kg kjøtt, 18 grove middagspølser, tomater, salat, agurk, kål, majones, grillkull og drikke. Etter beregningene skulle dette holde til seks mennesker. Et dansk par som bor i en av nabohyttene våre meldte seg på middagen, men var ikke tilbake før klokken seks, så det ble et par timer med mental forberedelse og TV-serier før vi tente grillen.

Per-Erik den fortsatt solbrente ble utkåret til pølsesnuer og biffsteker, mens Kjersti den søte med masse sukker på grep kniven fatt og skar salat. Alle hadde med andre ord sine oppgaver for kvelden, og det virket på alle seks at det var stas å lage egen mat igjen etter måneder med restaurantmat.
Midt i matlaginga skjedde noe spesielt. Vi nevnte i forrige innlegg at vi fikk klage fra en av de andre gjestene på grunn av bråk. Her er hele historien: Vi satt seks mennesker og pratet og lo på hostelets uteplass, og klokken nærmet seg ti på kvelden (ti er internasjonal stilletid). Ut av nærmeste hytte kom en mann og spurte om vi hadde en øl å selge ham. Vi satt der med hver vår Cola Zero, så vi måtte skuffe ham. Noen minutter senere kom han ut igjen å spurte om vi visste hvor driverne av plassen holdt til. Vi pekte i rett retning og han forsvant. Ned igjen kom kona til eieren med øl-mannen som en hale, og ba oss om å dempe oss. Vi er jo mennesker fra møblerte hjem, så vi beklaget og dempet stemmene. Øl-mannen gikk inn i hytta si, men lot døra være åpen (ville han ikke ha det stille?). Selskapet ble ganske kjapt oppløst og folk forlot fellesområdet. Vi satt litt lenger, og gjorde noen dødsviktige jobber i Mafia Wars, men da vi gikk for å legge oss lå mannen på senga med en laptop. Hele situasjonen ble bare merkelig. Men.. Tilbake til middagen. Mens vi sto og stekte biff kom øl-mannen ned til oss igjen. Han kikket på salaten og luktet på grillen å sa noe sånt som "Åh, jeg får håper det ikke begynner å regne, for da blir jeg så våt. Jeg må ned til byen for å spise middag skjønner dere. Jeg får bare håpe at regnet uteblir, for det er så kjedelig å bli våt på vei til middag." Vi syntes i utgangspunktet at typen var litt i overkant, så for oss ble det uaktuelt å ha ham ved middagsbordet. Backpackere over 50 er ofte en egen rase.
Resten av kvelden var helt perfekt. Biffene var saftige, pølsene var fulle av dritt, slik som pølser skal være, den australske coleslaw'en var kjempegod, og selskapet var veldig hyggelig. Ingen flere klager, bare velstand.
På vei inn på rommet i går kveld møtte vi på disse ivrige karene. Dette var antagelig første del av kveldsskiftet på vei til tua.

Favorittbilder fra Kambodsja

Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra Kambodsja. Klikk her for å ta en liten titt.

Stille før stormen

Det er litt stille fra oss om dagen, mye på grunn av meget treige internettlinjer. Ikke det at vi driver med så mye som er verdt å rapportere om heller, men her er nå et lite livstegn.

Vi er som nevnt i Buzios, en liten halvøy ca 3 timers busstur fra Rio de Janeiro. Her lader vi opp til den store karnevalsopplevelsen med litt strand, mye mat og godt selskap. Vi har møtt et par fra Australia og et fra Danmark her på hostellet, så i morgen blir det grillparty og øl i hagen der vi bor. Det blir koselig.
I dag har vi vært et par timer på stranda, spist nydelig fisk, spist nydelig is og Per-Erik har vært på Kjerstis spanskskole. Han har nå lært seg å si ja, nei og "det er bedre med en fugl i hånda enn ti på taket", så dette kommer til å gå lett som bare det. Ellers har vi sittet noen timer nå på kvelden i felleshagen og skravlet med våre nye venner. Faktisk skravlet så høyt at vi fikk klage fra en litt eldre svenske som bodde i nærmeste hytte, så vi føler oss skikkelig unge og rebelske.
Ord og navn kan ofte være barnslig morsomme, slik som på denne båten. Det skulle vise seg å være flere av dem, både II, III og IV. Godt det ikke er Honda som importerer disse båtene til Norge.