søndag 28. februar 2010

Bydelsvandring i Buenos Aires

I går våknet vi til en melding fra Synnøve som vi møtte i Iguazu. Hun var også i BA, skulle til Palermo (vår bydel), og kanskje vi skulle ta en liten gåtur og litt lunch. Som skrevet, så gjennomført. Vi møtte henne i vårt nabolag, spiste litt lunch og vandret litt rundt i nærområdet. Bildene beskriver nok bedre enn ord hvordan dagen var. På kvelden kjøpte vi Sushi take away, og satt (nok en gang) i hver vår godstol og spiste, tittet på fjernsynsapparatet og smilte til verden og bilhornene på utsiden.

I dag skal vi på søndagsmarked, men først litt stemningsbilder fra gårsdagen..

Hjelp oss å vinne varmepumpe

Bilde: Bauer Design sine sider på Facebook

Vi er begge med i en konkurranse på Facebook om dagen, der premien er ei varmepumpe, som også er ei bilderamme, slik at du kan henge favorittbildet ditt på veggen i tillegg til å holde varmen. Premien har en verdi på nesten 24.000 kroner og vi har skikkelig lyst til å vinne!

Akkurat nå er det Kjersti som leder, så da velger vi å fokusere på henne. Vinneren av konkurransen er den som får flest "liker" på sitt utvalgte bilde. Så hvis dere har lyst til å hjelpe oss til et varmere hjem når vi kommer hjem, gå inn på denne linken og trykk "liker":

Hvis dere ikke er venn med Kjersti på Facebook, kreves det at dere blir fan av Bauer Design, som arrangerer konkurransen for å få lov til å like bildet. Dere kan bli "u-fan" igjen så fort konkurransen er over da :) Og jo flere som blir fan, jo fortere blir konkurransen ferdig (den avsluttes ved 1000 fans), og jo forterere kan vi gå av med seieren.


På forhånd takk til alle snille stemmere der ute!
PS: Per-Erik sitt bilde kan man selvfølgelig også stemme på, HER.

Her er vidunderet i action:

lørdag 27. februar 2010

Vårt første glimt av Buenos Aires

I dag har vi beveget oss ut av den trygge, gode leiligheten vår. Med unntak av litt matvarehandel har vi brukt mye tid inne, i en godstol, i et badekar eller ved et kjøkkenbord.

Per-Erik foreslo nasjonalmuseum, noe som ble applaudert frem høylytt med tramp av resten av flokken, så nasjonalmuseum ble målet. Per-Erik som forslagsmaker fikk også jobben som dagens guide, og kort fortalt så endte vi opp på andre siden av Buenos Aires (for all fremtid BA). Per-Erik er vant til å gå etter nordliggende maurtuer og luktesansen, å gi han et kart er som å gi han ei navigasjonshøne, han går dit høna sparker.

Men turen skulle likevel ikke vise seg å være totalt bortkastet. Etter ni stopp på den grønne metero-linja gikk vi av på stasjonen i nærheten av Av. 9 de Julio. Uvitende om hva som skulle møte oss, gikk vi rett på Obelisco de Buenos Aires, et 67 meters betongtårn bygget i anledning BAs 400-års jubileum i 1936. Dette var ikke en historie dagens guide kunne på stående fot, men selv en ulærd ved å sette pris på et nesten 70 meter høyt tårn midt i ei gate. Området rundt var veldig folksomt, og hadde mange fine kafeer og restauranter. Vi vandret litt rundt, kikket på mennesker og nøt nok en varm dag (men til en forandring med tørr luft).

Hele byturen ble avsluttet med matvarehandel på supermarked (dere aner ikke hvor deilig det er å handle egne råvarer), taxi hjem (på grunn av alt for mange poser) og middag med norsk musikk inntil.

Til alle mødre der hjemme: Vi spiser sunt, i dag var det en eller annen del av ett eller annet dyr (rødt kjøtt), grov potetmos (med soltørkede tomater) laget fra bunn og en grønnsakspanne.

fredag 26. februar 2010

Argentina er inntatt

Vi pleier jo å lage et innlegg hver gang vi reiser til et nytt land, med en passe fancy kartskisse laget av Per-Erik og noen avsluttende ord om hvordan vi har hatt det i landet vi nå forlater. Vel, denne gangen glemte vi det. Men, bedre sent enn enda senere som Kjerstis gamle lærer på ungdomsskolen pleide å si.

Vi er altså i Argentina! Nærmere bestemt i Buenos Aires, i bydelen Palermo, som er litt som Grünerløkka i Oslo. Herlig, med andre ord. Vi skal være her fram til den 5. mars. Fra og med den datoen til og med den 17. er vi på gruppetur med GAP fra Buenos Aires til Santiago i Chile via sørdelen av begge landene. Denne turen har vi fått bekreftet i dag, etter at vi valgte å bytte bort turen vi opprinnelig skulle på til Peru. Vi fikk denne turen og en åttedagers tur på Cuba for samme prisen, så vi klager ikke vi :)

Brasil er altså et tilbakelagt kapittel. Vi tilbrakte rundt fem uker i dette enorme landet. Første dagene var, som mange av dere fikk med dere, en ren treningsleir. Beckback Sixpack var mer eller mindre vellykket, men gjorde sitt til at vi ikke så en døyt av Sao Paulo. Etter det hadde vi fantastiske dager både i Parati, på Ilha Grande og i Buzios, før Rios storslagne karneval var over oss. Siste stopp i Brasil var Foz do Iguazo, og også her ble vi imponert. Brasil var veldig gøy, men ganske mye dyrere enn resten av landene i sør-Amerika, så nå koser vi oss med Argentinas fantastiske priser, herlige biffer og mer behagelige klima. Og i den herlige leiligheten vi har leid. Nevnte vi at vi leid en herlig leilighet?

torsdag 25. februar 2010

Vi lager mat i vårt nye "hjem"

Vi har et hjem vi bor i, vi har et hjem vi bor i. Vi håper og antar at du kan parere oss med følgende kommentar: "jammen, det har da jeg også, dere trenger vel ikke blogge om slikt". Men vi trenger virkelig det! Etter snart et halvt år i en bag med kun en seng å sitte i (nesten uten unntak), er det å ha et hjem masse å blogge om.

I dag tidlig våknet Per-Erik av seg selv i syv-tiden, gikk inn i stua vår, satte seg i en av stolene våre, og leste bok i en liten time. Etter dette tisset han, og gikk og la seg igjen. Dagen startet for andre gang klokken 10:30. Kjersti disket opp med frokost, stekte egg med skinke, ost og oregano med ovnsristede brødskiver under. Til dette nøt vi en funky appelsinjuice tilsatt soyaprodukter. Etter litt ordning i hjemmet vårt, valgte vi å gå ut en tur, for å se på nabolaget. Det kryr av møbelbutikker, kafeer, restauranter og matbutikker i området. Vi kjøpte biff, kjøttdeig og litt mer grønnsaker, og satte oss på en kafé i sola. Kjersti gjorde nyttige ting på internett mens Per-Erik pugget spanskgloser. Han kan nå si: hvor er doen, hvor er banken, fordi jeg fortjener det, og jeg ønsker en stor flaske kald Cola Zero.
Etter dette løp vi opp til hjemmet vårt igjen, hvor Kjersti etter en mental stein-saks-papir-duell med Per-Erik, disket opp med en spaghettirett med kyllingfillet og tomatsaus. Nydelig!

Vi dro en Elling i dag, og kunne egentlig ikke fatte hvorfor man må gå ut hele tiden når man har et hjem å være i. Per-Erik har sittet i en stol og lest mer i boka si, mens Kjersti har hengt over verandarekkverket på jakt etter et trådløst nett på avveie for å høste asparges på FarmVille og knust noen knær i Mafia Wars.
Siden Per-Erik ikke har vist noe særlig interesse for kjelene, lovet han å kokkelere frem en enkel og velsmakende rett til middag. Siden dette er første soloprosjekt på mange måneder, kjørte han trygt løp, og laget biff med ovnsbakte potetbåter med en enkel salat til (sistnevnte komponert av Kjersti). Biffen her nede er rett og slett latterlig god. Kvaliteten på kjøttet og måten den blir oppbevart hos slakterne på for å få det mest mulig mørt er innertier. Man trenger ikke saus med så god biff. Til dessert (som vi enda ikke har orket å starte på) kuttet Kjersti opp frukt, så når oppvaska er unnagjort skal fruktsalaten nytes til John Mayers siste plate.

onsdag 24. februar 2010

Buenos Aires y buena vida

Vi har et godt liv, om du ikke skjønte utenlandsken i overskiften!

De siste tre døgnene har vært veldig hektiske for oss. Lørdag til søndag tilbrakte vi 25 timer på buss fra Rio de Janeiro til Foz do Iguazu i Brasil. Vi kom fram dit tidlig ettermiddag søndag og gjennomførte som nevnt tidligere et hurtigbesøk av den brasilianske siden av dette fantastiske stedet. Etterpå bar det over til Argentina. Nå høres det ganske voldsomt ut, men det skal sies at akkurat i dette området ligger Argentina rett rundt hjørnet. Paraguay også forøvrig, så på et tidspunkt satt vi i en bil på ei bru og kikket på tre forskjellige land samtidig. Artig, men vi så ikke store forskjellene altså ... Etter å ha sjekket inn på det grusomme hostellet vi hadde funnet, tok vi bussen opp til den argentinske delen av fossene. Her hadde vi en rimelig kul dag, med båtkjøring inn i fossene og to drukna rotter som kom ut igjen. Iguazu er virkelig et flott sted, og en av de tøffeste tingene vi har opplevd så langt.¨
Vi skal (nesten) ikke snakke mer om hostellet vi bodde på natt til mandag, men standarden på bussen natta før var i alle fall betraktelig høyere. Og ikke minst, bussen natta etter! Det vil si i natt. Vi dro fra Puerto Iguazu, som det heter på Argentinsk side, rundt halv 4 på ettermiddagen og hadde da 17 timer på buss foran oss. Vi gledet oss som unger! Buss i Argentina og buss i Norge kan ikke sammenlignes. Vi hadde bestilt de beste av de beste billettene vårt utvalgte busselskap Via Bariloche kunne tilby. Det betydde buss-sete som kunne slås helt ned i liggende stilling og fotskammel som kunne vippes opp til en forlengelse av denne senga. Setene var myke, store og deilige og utstyrt med egen videoskjerm. I tillegg fikk vi middag, frokost og kaffe. Vi hadde kjøpt oss hver vår pose med sukrede godsaker til turen og koste oss glugg i hjel. Det eneste som manglet var at det trådløse nettet som egentlig var der hadde fungert, men vi var strålende fornøyd med denne nesten 500 kroners investeringa.

I 9-tida i dag tidlig kom vi fram til Buenos Aires. Her er det veldig populært å leie fullt møblerte leiligheter på ukes- og månedsbasis i stedet for hotell og hostel. Og prisen er søren meg ikke noe å klage på heller. Vi har gledet oss stort til disse dagene her, for vi har ikke laget mat selv eller hatt stort kjøleskap eller stue eller sofa eller mer enn 15 kvadrat på evigheter, og nå skal vi da endelig ha alt dette og mer til for under 300 kroner natta. Luksus! Når da i tillegg vi ser fram til å lage mat selv og det omtrent er gratis på butikken, ser dette ut til å bli herlige dager. Vi skal selvfølgelig ut og spise den fantastiske argentinske biffen, men først skal vi kokkelere selv et par dager.
Første kvelden i "våre" ca 50 kvadrat er over oss nå. Vi har nettopp fullført vårt første totalt selvlagde måltid på seks måneder, sitter i hver vår godstol med et glass vin og føler vel egentlig ikke at livet kan bli mye bedre. Er det for mye å be om litt regnvær i morgen?
Vi lovte å ta bilde av det forrige hostellet vi bodde på, men fikk aldri somlet oss til det. Per-Erik ville likevel prøve med en enkel illustrasjon å formidle hvordan vi oppfattet Hostel sweet Hostel.

mandag 22. februar 2010

Halvveis til Buenos Aires

Vi er ankommet Iguazu Falls! 25 timer på buss høres sikkert ikke ut som et barneskirenn (er det ikke det det heter i idretten om dagen), men prøv bussene i sør-Amerika, de er helt utrolige! Vi ankom Foz do Iguazu, på tidlig ettermiddag i dag. I utgangspuntet et par timer for sent, så vi måtte vurdere sterkt om vi rakk å se den brasilianske siden av Iguazu Falls. Det skulle vise seg at det var flere nordmenn på bussen vår, og Synnøve fra Sykkylven ble med å spleise på taxi inn i parken, så da gikk transporten litt raskere, og vi rakk en liten snartur innom for et par bilder om ikke annet. Vel inne i taxien inngikk vi en liten røveravtale med taxisjåføren, som bestod i å kjøre oss til parken, vente på oss med all bagasjen i bilen mens vi fotograferte og vandret i høy luftfuktighet, kjørte oss gjennom grensekontrollen, for så å sette oss av på argentinsk side. Dette var virkelig verdt pengene. For rundt NOK 400,- (delt på tre), pluss NOK 120,- per person (inngang i nasjonalparken), fikk vi en overlegen oppvisning av hvilke krefter vann har i fritt fall. Fossene er helt nydelige, i tillegg til et fint dyreliv.
Vi er nå kommet over på argentinsk side, og til byen Puerto Iguazu, som er knøttliten (kun 32.000 innbyggere), men har alt vi trenger for de neste timene. I morgen tidlig skal vi ut i fossene igjen, men ved hjelp av båt, for så å sette oss på en ny buss som tar oss videre til Buenos Aires og denne leiligheten. Vi skal også ta noen bilder av hølet vi bor på i natt. Vi valgte å bruke Per-Eriks metode (banke på dører og håpe på det beste). Haha! Det er så dårlig, illeluktende og skittent at det bikker over til hysterisk morsomt. På tide å krype ned i lakenposene! God morgen til dere..