Oval weekend på Beitostølen

Vi har bytte bolig for helgen, og heldige som vi var sto det en leilighet og ventet på oss på Beitostølen i går kveld. Det er flokketid, og vi nyter hvert minutt!
I dag tidlig (vel, alt er relativt: Ett hår i suppa er relativt mye, ett hår på hodet er relativt lite) tok Per-Erik heisen ned i første etasje og tuslet inn på Prix i joggebukse. Dette sier mye om både korte avstander og feriefølelse (det er andre gang i livet Per-Erik oppholder seg på utsiden av huset i joggebukse). Etter litt proviantering kunne han diske opp med stekte egg, villmarksbacon (vi er jo tross alt på fjellet selv om vi befinner oss midt i et leilighetskompleks) og tomatbønner (helt utrolig at han ikke har laget det tidligere. Det er jo på boks!). Frokosten ble fortært med panoramautsikt mot hytteheimen og skianlegget som ligger kun en liten Flo-pasning unna (haha, spøk med sport!).
Litt utpå fant vi frem snøbrett og nedoverski og fikk fikset oss et halvdagspass i bakken. Egentlig en helt grei start på en fantastisk helg. Ikke for aktivt, ikke for passivt. Det må kanskje nevnes at bakken(e) i sentrum av Beitostølen ikke er nevneverdig lange, ei heller spesielt bratte. Med andre ord ble det noen gode runder med cruising før vi svingte oss inn på Aasgaard Stogo, midt i bakken for litt forfriskninger, goood stemning og eksotisk postmoderne musikk vi alle kunne tekstene på (vel hvertfall 50% av flokken. Per-Erik kan jo ikke en eneste tekst!).
Nuh er det tacokveld på fjellet og "The Voice" på dumboksen. Vi krysser fingre for alle kjente og hilser hjem. Vi har det helt topp!

Ferietid med tilmålt nettilgang. DAE-edition

Vi befinner oss ombord i Brilliance of the seas, som er et av Royal Carribean Cruise Line sine mellomstore cruiseskip. En dag vi er på nett som ikke koster en million skal vi finne ut nøyaktig hvor stort det er, hvor mange passasjerer det er plass til og hvor mange egg som går med til hver frokost, men akkurat nå er "mellomstort" all info dere får. Dog det ser faktisk litt større ut enn mellomstort. Vi er uansett i skrivende øyeblikk på vei fra Muscat i Oman til Abu Dhabi i De forente arabiske emirater (her bør vi vel google hvor man putter inn stor bokstav i landnavnet, men det får også bli en annen gang).
Vi landet i Dubai tidlig mandag morgen, og hadde ingen store planer før vi skulle være på båten ca. klokka 1500. Etter litt kaffe og en liten brainstorming samt lesing i iPad-versjonen av Lonely Planet, kom vi fram til at vi skulle stikke inn til sentrum og til verdens største kjøpesenter, The Dubai Mall. Ved siden av verdens største kjøpesenter, som forøvrig inneholder ikke mindre enn 1200 butikker, står verdens høyeste bygning, Burj Khalifa eller At The Top som utsiktsplatået kalles. Burj Khalifa er 828 meter høy og innehar også en hel rekke andre verdensrekorder, som verdens høyeste menneskeskapte punkt, den bygningen med flest etasjer, den bygningen med flest etasjer som er i bruk og mye, mye mer. Dette er fritt etter hukommelsen fra en eller annen guidetekst jeg ikke klarer å finne igjen, men jeg tror det er sånn ca. riktig.
Etter å ha satt fra oss koffertene på flyplassen tok vi metroen inn til sentrum. Dette er enkelt og billig og den går oppe i lufta, så det er en fin måte å få med seg litt kjapp sightseeing på. Dubai Mall fant vi og det bugner jo av butikker der, så vi kunne lett ha gått amok, men klarte å holde oss til vindusshopping. Inne i kjøpesenteret kan man også kjøpe billetter til å komme seg opp i Burj Khalifa, men til vår store fortvilelse var det utsolgt til langt ut i januar, så kun om vi var villig til å betale nesten 1000 kroner for drop in-billetter fikk vi komme opp. Heldigvis skulle vi jo på cruise og der er det alltid en haug med guidede turer, så vi antok vi kunne melde oss på en Dubai-gruppetur siste dagen, der et besøk At The Top inngikk. Det kunne vi og det har vi gjort, så på søndag bærer det opp i høyden for BeckBack og kameraene. Hele turen tar seks timer, så vi antar vi får med oss mye annet spennende også. Et kjøpesenter i Dubai er jo ikke et kjøpesenter i Dubai uten noe litt ektraordinært, så midt inne i Dubai Mall er det et stor akvarietank som rommer 10 millioner liter vann og har glasstunell og et ganske stort akvarie med masse spennende. Per-Erik er ekstremt glad i fisk, så dette var himmelrike for han, og Kjersti har stått en halv meter unna en 10-12 haier med skikkelig dårlig tannstilling, så det var greit med spenning for henne også.

Etter litt mat på en av kjøpesenterets utekafeer i sola med verdens høyeste bygning skinnende i bakgrunnen, dro vi tilbake til flyplassen og tok videre taxi til havna for å borde vårt flytende hotell. Vi møtte ingen problemer på veien og ca. klokka 15.30 var vi på plass på lugaren. Den er akkurat maken som den vi hadde på Liberty of the Seas i mai 2010, altså billigste type uten balkong. Det er begrenset hvor mye tid man bruker inne på lugaren uansett, så vi synes det er greit å spare pengene til andre ting. Vi tok oss en liten rundtur på båten, kjøpte klistremerket som gir oss ubegrenset med Cola Light hele uka og gikk igjennom om det var noen utflukter vi hadde lyst til å melde oss på. Det er det jo alltid, men de er ofte veldig overpriset, så vi bestemte oss for å stort sett klare oss på egenhånd. Med unntak av første og siste dagen. Siste dagen, som nevnt på tur rundt i Dubai, og første dagen i Fujairah ble vi med på en tur til ei privat strand. Helt ok, men litt kort tid. I Muscat gikk vi bare i land på egenhånd og tok oss inn til sentrum og det store markedet, eller "souk", som det heter. Der kunne vi få kjøpt både gull, røkelse og myrra og veldig mye mer. Vi bruke alle Oman-pengene våre på diverse skjerf og sjal til Kjersti. Heldigvis hadde vi ikke tatt ut så mye …
Ombord på båten er det mye stas å finne på også. Det er flere basseng med solstoler. Det er vannsklier og leker for barna. Klatrevegg, basketbane, løpebane, treningssenter, internettkafe, spa, bibliotek, mange barer og restauranter (det er alltid mat og drikke å få) og sikkert enda flere ting som vi ikke har fått med oss. Til middagen sitter vi på bord med veldig fine folk. Viveka og Christer fra Sverige og Ida og Erik fra Norge. Det er helt topp og stemningen er veldig god. I dag har vi vært på båten hele tida og det har vært deilig med en rolig dag. I morgen skal vi rusle litt rundt i Abu Dhabi på dagen, før nyttårsmiddagen finner sted senere på kvelden. Søndag er vi som sagt noen ganger i Dubai og mandag er det ubønnhørlig slutt på ferien for denne gang. Det er utrolig hvor fort tida går når man koser seg.

Du.. by the way, vi tar en liten ferie, vi!

Endelig! 25. desember 2011!! Ferietid!!! Dette har vi gledet oss til lenge, og vi føler selv at det er få som fortjener dette mer enn oss akkurat nå. Som vi har nevnt tidligere har høsten vært ekstremt hektisk for både Beck og Back. Beck har hatt en god treningsperiode, og bruker mye tid mellom to målstenger for Gjøvik HK (noe Back synes er skikkelig tøft). Back på sin side har brukt de fleste våkne timene i døgnet foran en dataskjerm enten på jobb eller hjemme.
Julen frem til nå har vært veldig avslappende. I går (selveste julekvelden) var vi i Totenvika og feiret sammen med hele Beck-familien inklusivt det nye utskuddet på familietreet, Oskar (9 uker i dag). Det var kjempekoselig, samtidig som vi fikk en positiv overraskelse i dag da vi kjørte til Gardermoen. Fra Totenvika til Gardermoen brukte vi i underkant av en time nå som den nye E6 er klar fra Minnesund. Ja, dette er litt regionale trafikknyheter, men for de ekstra interesserte kan vi også meddele at alle inn- og utfartsårer i Oslo fløt jevnt hele morgenperioden i dag.

Endelig har vi pakket kofferter igjen, og sitter i skrivende stund i Berlin, og venter på kveldsflyet til De Arabiske Emirater og Dubai! I Dubai skal vi kun bruke en liten dag før vi skal ut på et cruise som tar oss til Fujairah, Muscat, Abu Dhabi for så å ende opp igjen i Dubai. Båten vi skal gjeste er Royal Caribbean sin "Brilliance of the seas". En litt mindre båt enn den vi var på i mai 2010, men til Per-Eriks store glede er det mest trolig fortsatt stor buffé med tomatbønner og havregrøt, så da kan størrelse være størrelse.
På grunn av vår manko på fritid bestemte vi oss for å "lese oss opp" på turen ned. Et lite skudd for baugen var at det (tro det eller ei) var 1. juledag også på Gardermoen, noe som betyr stengte butikker og ingen reisebøker på oss. En liten fordel er at Lonely Planet har et godt utvalg av .pdf-bøker på sine hjemmesider. For en liten sum penge (ca USD 9, desember 2011) kunne vi kjøpe de avsnittene vi ønsket, og laste dem ned på vår kjære iPad. Enkelt? Enkelt!

Nå er det kun kort tid til de stenger Starbucks'en vi sitter på, så vi får flytte oss videre mot ferien. Vi holder dere oppdatert så fort vi har nett som ikke koster 300 kameler i minuttet.

Dagens sitat fra Kjersti, fritt tolket av Per-Erik (da er det kanskje ikke lenger et sitat, men samma det):
"Nå har vi veldig lang tid i Berlin, så alt vi gjør må vi gjøre veeeeldig sakte". En logisk ting å si, men dette er en setning som aldri har vært tatt i bruk hos BeckBack de siste månedene. Feriemodusen er på plass!

P.S. Marius, husker du å ta inn posten når du bor hos oss?
P.S. P.S. Tusen takk for alle gavene vi har fått. Vi gleder oss til å komme hjem og ta dem i bruk.

BeckBack til topps i ny fotokonkurranse

Skien Fritidspark hadde tidlig i høst en liten fotokonkurranse, hvor de ønsket bilder tatt av fritidsparkens besøkende. Beck og Back hadde den ære å være med modell Jan Tore (og Helene) og Elin (ikke avbildet i denne sammenhengen) på frisbeegolf i fritidsparken sist sommer. Det var i den sammenhengen at bildet ble tatt.

Det som er det morsomme her er at premien er et gavekort på Curling for inntil ti personer. Vi lover å ta turen ned til Skien, løse inn gavekortet og "skrive hjem om det".

Gamle helter ruster ikke

Bloggen ble nevnt i Nettavisen i dag, da Kjersti stakk seg litt fram igjen. Slikt blir det nye besøkende av. Velkommen skal dere være!

HER kan dere lese saken om comeback-Beck.

To utslitte på solkysten

La oss starte på toppen av reisen. Det dere har fått frem til nå har jo bare vært drastiske bruddstykker av en avslappende helhet. Vi er nå inne i vår syvende dag i Spania, hvor størsteparten av tiden har vært hygge, ro og avslapning, men la oss starte med toppen:

Mai og juni har vært ekstraordinære i det BeckBackske hjem. Kjersti har i tillegg til jobben på Torkehagen hatt en hektisk start på oppkjøring med Gjøvik HK, med treningsøkter så godt som hver dag (egentrening må man jo også ha). Per-Erik har hatt en liten eksplosjon på jobben, noe som er hyggelig og hektisk. Et av hovedprosjektene de siste ukene har vært Sommerslagere, et sommershow med blant annet Trond Nagell Dahl og Knut Anders Sørum som starter 28. juli. Profilhuset har hatt hele designprosessen, noe som har vært helt tipp topp. I tillegg til dette har både Beck og Back jobbet mye med Urbane Totninger (Norges sannsynligvis største sommershow i 2011), så de siste seks ukene har det vært flere 16-timers arbeidsdager enn vanlig. Dette har lite med reising å gjøre, men mer om tilstanden til de reisende. Før vi sier takk for i dag og hopper inn i slaraffenlivet anbefaler vi alle å kjøpe billetter både til Urbane Totninger og Sommerslagere. Urbane er inne i sin siste spilleuke, så sitt ikke på gjerdet!

Mandag for en uke siden satt vi oss på flyet til Malaga med litt snufs i nesa og tunnellsyn, klarere enn noen gang for ferie. Det skulle i midlertid vise seg at Kjersti nok en gang var den sterkeste, og fikk med seg sol allerede andre dagen, mens Per-Erik den sjuklingen heller ønsket å ligge inne i feberrus.

På flyplassen i Malaga fant vi bilutleiefirmarepresentanten, som viste oss til en shuttle-buss som tok oss til bilutleiefirmaet Centauro. Noen uker i forkant gikk vi inn på eleiebil.no, en søkemotor for de ulike bilutleiefirmaene som hjelper deg å finne de billigste alternativene etter dine spesifikasjoner for landet du skal til. Her fikk vi en Fiat 500 til ca 1.100,- + ektraforsikring for 11 dager (juni 2011), noe vi var veldig fornøyd med.
Fra flyplassen kjørte vi mot Marbella, og fant (nesten) uten problemer avkjørselen til stranda i Fuengirola hvor vi traff Kristian, Monica, Steinar og Nancy som allerede hadde vært på plass i åtte dager. De hadde funnet den beste stranden, de beste solstolene, og de mest smakfulle restaurantene. Akkurat hva vi trengte nå: en ferie der vi bare kunne lene oss på andres erfaringer, uten så mye som et Google-søk.

Denne ferien tilbringer vi i en leilighet vi har fått låne, med nok soverom og bad til at vi kunne blitt uvenner uten å avbryte ferien. Leiligheten ligger på "toppen av" Calahonda som er midt mellom flyplassen og Marbella, eller rettere sagt midt i smørøyet. På området har vi: Panoramautsikt over havet, badebasseng, minibank, matbutikk (med ferske rundstykker hver morgen), en á la carte-restaurant og en forrykende nattklubb (vi ikke tør gå innom på grunn av en høylytt utskeielse vi hadde kun få måneder før denne bloggen så dagens lys). Det siste er en sannhet med modifikasjoner, hittil har vi ikke hatt overskudd til den slags.Kun en kort gåtur, (men enda kjappere biltur), unna komplekset vi bor på kryr det av restauranter, og første kvelden ble vi introdusert for en kinesisk restaurant som verdt å merke seg helt frem til neste kveld (mellomtiden her var som nevnt fylt av solseng og feber, så det hopper vi glatt over). På tirsdag kveld tok de avtroppende turistene oss med på La Mandrágora, en middels dyr, litt penere restaurant med mat av en annen verden.
Per-Erik spiste lune oster til forrett, stekt andebryst med tilbehør til hovedrett og pasjonsfrukt-pannacotta til dessert, mens Kjersti flesket til med hvitløksreker til forrett og biff til hovedrett. Dette er en restaurant vi skal tilbake til før vi kommer til Norge. For de av dere som tror at Per-Erik er proppet full av medikamenter på bildet over, så stemmer det. Hans kropp var under behandling av Dr. Paracett og Fru. Ibux.

De neste dagene har vi allerede beskrevet med både tap og funn av lommebok samt litt shopping. Utover dette har vi hatt et par dager ved bassenget, noen dager på stranda og mange timer sammenhengende søvn med avskrudde telefoner og mail-forbud før på kveldene. Det var akkurat det vi trengte nå. Litt etter litt har vi gjennomført en individuell evolusjon, og spesielt Per-Erik, (den sjuklingen), har utviklet seg fra ape til menneske på urovekkende kort tid, selv om ansiktshårene hans sier noe annet.
Som noen stalltips til de som er i nabolaget på et tidspunkt:
Fuengirola har en utrolig land strand inndelt i soner, hvor man kan velge å vrake mellom futt & fart, ikke fullt så futt & fart og shit, her var det mye folk, med fy katta hvor stille og behagelig det er her. Vi har valgt den siste varianten, og sonen til Paco, som er en knakende kjekk kar. Sonen til Paco heter Playa Gutierrez "Los Boliches", og har kort avstand til alt fra oppblåsbare stranddyr med "nice price for you amigo" via kald drikke til restauranter i vannkanten som tilbyr nøyaktig det samme som naborestauranten. Vi betaler € 9 for to solsenger med gigamegatjukk madrass og en superhendig parasoll (juni 2011). Prisen er markedsregulert, men maken til Paco og hans hjelpsomhet kan ikke betales med hverken Euro eller dinarer.
På stranda er det en del selgere som kan tilby "very good price for you my friend"-, "best quality in the whole univers"- og "drittbillig, billig dritt"-klokker og vesker (dette er sitat fra selgerne selv. Ja, de kan noe norsk og alt dette sier de ofte om det samme produktet, så vi er litt usikre på hvilke innsalgsord vi skal tro mest på). Tidligere gikk politiet etter selgerne, men i følge "word of the beach", så har de nye EU-reglementene gjort det slik at politiet nå går etter kundene. Dette betyr at du kan få en klekkelig bot for å kjøpe "drittbillig, billig dritt", og det er etter vår skarve kunnskap ikke i tråd med "kjøp billig, selg dyrt"-prinsippet.
I kveld har vi nok en gang tatt med oss take away til terrassen, hvor vi sitter fordypet i bøker og nettpoker. Dagens mat er den spanske spesialiteten sushi fra den pene, men dessverre folketomme restauranten Thai Chi som ligger nede i Calahonda. Servitøren var så søt da vi fikk maten: "I really hope you like the food, then you come back tomorrow, yes?" Vi er å treffe på Thai Chi i morgen etter solnedgang, for denne maten vil vi ha mer av.

En mye bedre dag i syden

Etter nesten et døgn som identitetsløs utlending, har jeg fått tilbake papirer som bekrefter hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Jeg begynte dagen med å prøve diverse telefonnummer til det norske konsulatet i Malaga. Da jeg ikke kom i gjennom på noen av de, fant vi ut at det var like greit å bare stikke dit og se om jeg kunne få nytt pass på dagen slik at jeg fikk hentet ut anmeldelsen fra i går og forsåvidt også kommet meg hjem når den tid kommer. Konsulatet ligger i utkanten av Fuengirola rett utenfor Malaga, og ved hjelp av Google Maps var det kjempeenkelt å finne. I det vi går opp trappa til kontoret til den hyggelige konsuldama, ringer et spansk nummer på telefonen min. Jeg rakk ikke ta den, men ringer tilbake og kommer til H&M på La Cañada. Det viser seg at de hadde funnet lommeboka mi under noen klær og jeg kunne bare komme dit og hente den når jeg måtte ønske. Jippi!! Jeg får henne til å sjekke om passet mitt fortsatt var der, og det kunne hun bekrefte. Så da takket vi konsuldama for hjelpen vi ikke trengte allikevel og kjørte tilbake til kjøpesenteret.

På senteret var det tydeligvis første dagen av et megasalg, så det var bortimot kav umulig å få parkert, på tross av en gigantisk parkeringsplass. Men, etter litt om og men fant vi plass og kom oss til H&M. Der var det om mulig enda mer kaos, grunnet veldig lave priser, men ekspeditrisa fra i går kjente meg igjen, fikk meg først i køen og fant fram lommeboka mi. Veldig hjelpsom og super service! At de faktisk tok seg bryet med å ringe meg midt i salgkaoset er virkelig topp!

Pengene var som ventet borte, men alle kort og pass var på plass, så da får det ikke hjelpe at jeg er ca 1300 kroner fattigere. Når vi da i tillegg er kunder i den fantastiske lokalbanken vår, og kjenner mange som jobber der, fikk vi til og med åpnet igjen de sperrede Visa-kortene, så da slipper Per-Erik å betale for resten av ferien, og jeg slipper å styre med å få nye kort. Takk til Mina og resten av banken. Tommel opp!
Etterpå måtte vi feire med en Cola Zero og litt mer shopping - det var jo tross alt salg! Humøret sted betraktelig og fredagen ble en adskillig bedre dag enn torsdagen. Nå sitter vi i stua og koser oss med taco-fredag og film, og gleder oss til en lang dag på stranda i morgen. Vi håper også at resten av ferien blir litt mindre begivenhetsrik enn den har vært til nå. Vi trenger egentlig bare sol vi altså. Per-Erik så forøvrig ikke noe til gasella på kjøpesenteret i dag.