En super helg på Beitostølen

Etter konstante arbeidshelger (jaja, litt bryllup og fest har det også vært) siden vi kom tilbake til Norge i slutten av mai, var det godt med en helg med avslapping og natur i fokus. Vi dro etter jobb fredag opp til Beitostølen der Takstolfabrikken har en utrolig fin leilighet helt i sentrum, med matbutikk i kjelleren og kort vei til skiannlegg og Peppes.Det var familien Beck som inviterte til kalas med svigerbarn som selvskrevne gjester. På fredagskvelden satt mor og far Beck klar ved kjøkkenbordet, Rannei og Marius lå på sofaen i andre etasje mens Kristian og Monica sto ved kjøkkenbenken. Elggryte med ovnsbakte poteter, brokkoli og rødvin. God start på en fin helg.
Vi fant fort ut at det samlede sykdomsbildet på gruppen var for stort til at vi kunne gå Besseggen som først planlagt, så lørdag ettermiddag dro vi avgårde for å bestige Bitihorn som ligger 1.607 moh. Etter 'boka' skal turen ta tre timer, vi brukte tre timer og to minutter, så vi har et ørlite forbedringspotensiale. Turen oppover er seig for utrente ben, med relativt heftig stigning, men som på mange andre turer, så er utsikten fra toppen helt fenomenal. Det som møtte oss på toppen var litt sur vind, vanvittig sikt, sterke høstfarger, god solbærtoddy fra medbragt termos og den tradisjonelle Kvikk Lunsjen.
Etter en slitsom men nydelig tur med lemenjakt (Lemmus lemmus) og sure bein dro vi til en velfortjent dusj i en over gjennomsnittet flott leilighet. På kvelden overspiste vi oss på Peppes Pizza, for så å avslutte kvelden med GT og Totensangen fremført på iPad og Android. Vakkert!

Vinjerocks Fotokonkurranse

Etter en relativt smal og pubertalsk (men saklig) diskusjon om hva som er best av Nikon og Cannon, tråkket Oda Hveem og Per-Erik Bjørnback opp på Thomas Dybdahlkonsert med hverandres kamera (det vil si at Oda brukte Kjersti sitt kamera da Perik sitt lå igjen hjemme). Målet var å se hvem som kunne ta det beste bilde med motstanderen sitt kamera. Alt dette ble avgjort høyst anonymt via en 'liker bildet'-duell på Facebook.

Per-Erik gikk av med seieren, men litt ufortjent da vinnerbildet var tatt med Kjerstis Nikon D80 som han i og for seg kjenner godt til fra før av.

Oda som den storsinnede personen hun er hadde følgende kommentar:
"… Hehe. Uansett ein verdig vinner! Så konklusjonen blir at det er augeblikket og settingen det kjem an på, og hverken kamera eller fotograf :p"

De siste feriedagene, i Skien

Det har vært en hektisk sommer for BeckBacks. Men helt på tampen før voksenlivet sto på trammen og banket på fikk vi noen fine dager. Først på Vinjerock og så noen dager i Skien.Som alltid er besøkslista lang og dagene litt for korte i Ibsens by. Vi bodde på gjesterom, møtte igjen de nærmeste, så på flere husprosjekter som er på forskjellige stadier, møtte tante- og onkelunger i ulik størrelse, kikket på potensielle stasjonsvogner (voksenpoeng) og spadde frem Per-Eriks gamle Mini 1000 fra 1971. Alt i alt en fin tur.
Noe utenom det vanlige som skjedde var en liten tur til Skien Fritidspark, som har positivt masse å tilby til hvermansen. Her finnes Badeland, ispark (vinterstid), ulike sandsportaktiviteter, tennisbane, klatreland (Himalayapark) og Frisbeegolf. BeckBack ble introdusert til sistnevnte av Jan Tore, Elin og Helene (ett år, og blodig fan fra sportsvogn som syntes det var skikkelig klappemoro at vi voksne kastet fargerike plater ut i luften med et over gjennomsnittet stort engasjement). Dette syntes vi var så morsomt at vi dagen etter tok en ny runde inn i skogen og kunne konkludere med følgende: Både Beck og Back har et stort forbedringspotensiale i Frisbeegolf, og at det i våre dager finnes en hobby for alle.For Skiensfolk som ennå ikke har en hobby, har lyst til å bevege på seg uten å brenne alt for mange kalorier anbefaler vi å klikke inn på Skien Frisbeeklubb sine hjemmesider.

Noen flere bilder fra Vinjerock 2010

Herlige Vinjerock

Vi har nesten nettopp kommet hjem fra ei uke i fjellheimen, og jammen har vi kost oss. Nå er jo menneskesinnet skapt slik at vi har lettere for å huske slutten av en opplevelse, og heldigvis er det de siste fire dagene som sitter klarest igjen hos oss. De første tre - altså mandag til onsdag før festivalen startet - bærer mest minner om regn, vind og innsiden av lavvoer og DNT-hytta Fondsbu. Vi hadde flaks da vi kom opp og fikk slått leir mens det ennå var tørt, men det drøyde noen dager før Jotunheimen viste seg fra sin beste side. Men, jammen tok den det bra igjen! Fra og med torsdag strålte sola, det ene bandet bedre enn det andre briljerte på scenene, vi var omringet av bortimot 40 gamle og rundt 3000 venner nye og livet var herlig!

Fordi vi kunne kjøre så godt som helt fram til campen, hadde vi med oss godt med utstyr for å kose oss litt ekstra. Det vil si, godt med mat og drikke, samt stoler, luftmadrass til å sove på, fiskeutstyr, tepper og massevis av smågodt. Å kalle det for en skikkelig fjelltur er nok å ta litt i, det var nok mer enn kosetur på fjellet. Vi hadde gledet oss i et år til turen, helt siden fjorårsfestivalen faktisk, og nok en gang ble våre store forventninger oppfylt. Vi fisket ørret som ble bakt og servert i campen, vi fikk oss en liten fjelltur opp til utsikten, vi hang i campen med våre venner, vi fikk oss Fondsburger på Fondsbu og nesene ble solbrente.

Og på torsdag kveld startet konsertene, og det var bandet Mhoo som fikk starte moroa på Veslevinje. Disse fantastiske ungdommene (17-18 år omtrent) var så sjarmerende som det går an og endelig var festivalen i gang. Allerede her fikk vi en liten indikasjon på at Veslevinje kom til å bli litt i minste laget for noen av bandene som skulle spille her inne, og dessverre fikk vi ikke med oss så mye av Navigators og Casiokids grunnet trengselen. Men vi klarte å kose ogg for det. Fredagen var en helt fantastisk musikkdag, med energibombene Howl og Skambankt som to av høydepunktene, sammen med herlige Ila Auto. De fikk faktisk hele salen til å sitte på huk og hviske Grevling i taket. Loved it!

Også på lørdag kom flotte artister på rekke og rad. Blant våre favoritter, kom det islandske reggae-bandet Hjálmar høyt på lista. Det samme gjorde Ralph Myerz og Johnossi. Den kvinnelige delen av BeckBack kunne fortelle til sin kjære at hun bare elsket Tarjei Strøm bittelitt, noe som var helt greit fra hans side. Det absolutte høydepunktet denne kvelden ble allikevel Gåte. Du finner knapt noe bedre setting for et slikt band, og de utnyttet det til det fulle. Herlig herlig herlig!

Vi vil snart komme tilbake med noen flere bilder fra vår supre uke, samt en aldri så liten, ekstremt alvorlig fotokonkurranse.

Helt til slutt et lite favorittsitat fra konsertene. Sveinung Sundli fra Gåte og Los Horribles skulle forklare hvorfor Los Horribles var litt underbemannet på deres konsert: Vi er litt færre en vanlig her i dag, blant annet fordi vi har en 72 år gammel perkusjonist som sluttet i protest fordi han ikke kunne få hyra svart :)

Korttur til Eidsbugarden

Etter noen uker med litt hit og dit, Skien, Larvik, Toten, Trondheim, Oslo og Gjøvik har vi klart å fikse et par ting: Begge har fått seg jobb, leiligheten er så godt som tom for esker og alle skap er fulle, vi har skjenket mennesker fulle og sjauet stillas, og truffet mange (men ikke alle) av de fantastiske menneskene vi forlot i september 2009. Livet vårt har kommet i gjenge igjen, som gamle mennesker pleier å si.
Som en liten uoverraskende overraskelse har vi fått hver vår billett til Vinjerock, som starter opp neste uke. Vi var der også i fjor, og nøt natur, godt drikke og gode venners lag (herrejemini, det kan virke som om tektforfatteren har blitt 80 år og har begynt å like gult syltetøy når man ser hvordan ting formuleres her). Vår lille kolonne starter fra Lillo på mandag, og retunerer slitne, våte og proppfulle av nye inntrykk på søndag. En liten reise sammenliknet med hva vi har stått i med de siste månedene, men vel så trivelig og eksotisk. For å "sitere" Bo Kasper og hans orkester fra Vinkerock 2009: "Hvis man blir invitert til en musikkfestival i Sverige er det somregel på en parkeringsplass, men her spiller vi til solnedgang bak fjell og innsjøer". Det er et ganske godt "sitat" (selvfølgelig tatt fritt fra hukommelsen).
Over ser dere noen bilder fra i fjor, og vi kan ikke love at det ikke kommer noen flere når vi kommer tilbake.