Fridag i Siem Reap

I dag hadde vi ikke planlangt de store utfluktene. Vi skal opp klokka halv fem i morgen for å rekke soloppgangen på Angkor Vat, så i dag tok vi det rolig og bare surret litt rundt i området. Vi tok en av hostellet vårt sine gratis tuk tuker inn til Psar Chaa-området, og startet med en stor lunsj på Khmer Kitchen Restaurant. Kjersti spiste fantastiske vårruller i rispapir til forrett og en khmer curry til hovedrett. Mannfolket i gruppa er som mannfolk flest ganske storspist, så han kjørte på med to hovedretter: ei gresskar- og kokosnøttsuppe og en ovnsbakt søtpotetrett med egg, grønnsaker og kylling. Alt smakte helt fortreffelig, og ifølge Lonely Planet skal også Mick Jagger ha kost seg med maten på denne plassen, så vi er godt selskap. Maten i området er veldig billig, og du betaler sjelden mer enn tre dollar for en hovedrett. Stas!

Etter herremåltidet tok vi turen inn i et av markedene. Vi hadde egentlig ingen store planer om å kjøpe noe (denne gangen heller), vi har jo nok å bære på allerede, men som vanlig ble fristelsene for store både for Becker og Backer. Det som skiller markedene her i fra mange andre markeder vi har vært på Asia, er at det i hovedsak er lokalt håndverk de selger. Man kan selvfølgelig få kjøpt billige kopier av sekker, vesker, solbriller og klær her også, men det var mange flere boder som solgte spennende lokale varer. Ikke minst silkestoffer i alle varianter. Kjersti hadde ennå julegave til gode fra Per-Erik, så det ble ikke mindre enn fire nye skjerf og sjal på frøkna, i tillegg til at gutten fikk seg ny bomullsharembukse. Etter dette kom vi over en bod som solgte vesker og lommebøker lagd av resirkulerte plastsekker, og vi falt pladask. Per-Erik kjøpte seg ei tøff PC-veske (eller man-bag om du vil), mens Kjersti fant ei strandveske og ei stor lommebok med plass til både telefon og pass (i tillegg til alt man ellers har i lommeboka da). Jaja, da ble den ekstra kilo eller to til med bagasje på oss denne gangen også.

Vel hjemme på hostellet smalt sikringen for oss da vi satte nøkkeldingsen inn i elektrisitetsdingsen på rommet (jepp, det er det tekniske geniet Kjersti som skriver dette), og rommet gikk i svart. To av de ansatte kom løpende med ny nøkkel til oss, og vi fikk nytt rom for natta på under to minutter. Vel inne på det nye rommet viste det seg at internettilgangen her var mye bedre, så vi flyttet like greit for godt (hvertfall frem til vi reiser videre). Alt er såre vel her i Siem Reap!

Om Khmer-dans og norske vafler

I Phnom Penh ble vi gjort oppmerksomme på et interessant hotell i Siem Reap. Ifølge historiefortelleren er det ei dame fra Norge som har flyttet til Siem Reap, og startet opp et hotell med rettferdighet i fokus. Soria Moria er navnet, og for dem som reiser til Kambodsja på litt større budsjett enn vi gjør, anbefaler vi å bo her. Ikke fordi vi har noe å utsette på Golden Mango Inn, tvert om er dette en av de bedre plassene vi har bodd, men fordi Soria Moria er en så god plass på grunn av det synlige standpunktet de har tatt for å gi tilbake til dem som trenger det (Se hjemmesiden deres for mer info, og hvordan du kan være med å støtte).

Som nevnt fikk vi anbefalt å dra til Soria Moria siden det var fredag kveld. Hver fredag kommer det barn og ungdommer fra et av barnesentrene som hotellet støtter, og underholder i restauranten med tradisjonell Khmer-dans og musikk. Vi syntes dette var et fint tiltak. Barna og ungdommene har en fast konsertdag som de må øve og forberede seg frem mot, og hotellet kan putte underholdningen inn i sitt markedsføringsprogram.

Restauranten var smikkfull, og til underholdningen kunne man velge mellom to ulike tre-retters pakker. Kjersti spiste kylling i sitrongress-saus, mens den trauste Per-Erik veltet i seg nok et lass med kjøttboller i brun saus og potetmos. Til forrett delte vi brød med aioli og grønnsalat, og til dessert hjemmelagde, norske vafler. Det er lite som skal til for å gjøre oss blanke i øynene, men å servere vafler da gitt. Soria Moria visste å spille på de rette knappene til å hvertfall få Per-Erik hodestups forelsket i seg.

Etter at maten var spist, magene stinne, regninga betalt og tuk tuken praiet, bar det hjem til hotellet, rommet og hver vår enkeltseng. Ingenting er fullkomment (sa reven).

Hotel Cara, Phnom Penh

I Phnom Penh finnes det mange overnattingssteder i alle prisklasser. Vi skulle bare være tre netter, og med et så kort opphold liker vi best å ha overnattinga klar på forhånd. Da slipper vi å kaste bort tid på å vandre gatelangs og lete etter det billigste og beste alternativet. Denne gangen valgte vi å bestille oss hotell fra hotels.com, selv om vi kunne fått hostel til halve prisen. Dog et dobbeltrom på fint og rent hotell, inkludert frokost og gratis trådløst (og stabilt, raskt) nett til 200 kroner natta, kan knapt kalles noe upris.

Hotellet ligger litt utenfor hovedsentrumskjernen, men det er ikke lange spaserturen. I tillegg har hotellet flere tuk tuk-sjåfører sittende klare for å ta gjestene dit de måte ønske det, så vi følte ikke at beliggenheten var noe problem. Rommet vi bodde på var ikke spesielt stort, men hadde dobbeltseng, air condition, tv, kjøleskap, internett, klesskap, vannkoker og kaffe/te, safe og en veldig god dusj med deilig varmt vann. Rommet hadde ikke vinduer, noe som nok egentlig var en fordel, for vi lest i enkelte vurderinger av dette stedet på tripadvisor, at det kunne være litt bråk fra et par nattklubber i nærheten. Vi hørte ikke en lyd. Det er også noen som har klaget på internettlinja, men det kan vi ikke forstå, for den fungerte veldig bra for oss (og vi bruker MYE internett). Frokosten inntas i den japanske restauranten som ligger i samme bygg, og har inngang også fra hotellet. Det er buffetfrokost med flere typiske asiatiske retter, toast, skinke, syltetøy, frukt, kaffe, te, juice og valgfri variant av egg lagd på bestilling. Mye god mat med andre ord. Både kaffen og toasten var tilsatt i overkant mye sukker etter vår smak, men alt i alt en god frokost. Vi prøvde ikke resten av maten i restauranten, men det så i alle fall ut som en fin plass.

Hotel Cara har en veldig fin lobby, smilende og hjelpsomme medarbeidere og god service. Du kan velge om du vil ha skiftet sengetøy og håndklær hver dag, eller spare miljøet og bruke det en gang til. (Hvor skitten blir senga etter ei natt egentlig?) Vi bestilte for øvrig også bussturen vår til Siem Reap gjennom hotellet. Vi er godt fornøyde med oppholdet, og har ingen problemer med å anbefale dette hotellet til andre som skal til byen. Ønsker du et litt billigere alternativ med mulighet for kjøttkaker, se her.

For hotellets hjemmeside, klikk her.

Templer, schmempler

Da har vi tatt turen fra hovedstaden Phnom Penh til tempelforstaden Siem Reap. Det er her man bor når man skal besøke templene i Angkor (blant annet det mest kjente, Angkor Vat). Turen fra Phnom Penh kan tas med båt på Mekong-elva eller man kan kjøpe billett hos en av de veldig mange turbussene som operere på denne strekningen. Vi har jo allerede kjørt båt på Mekong-elva, så vi valgte buss denne gangen. Båtturen koster også rundt 35 dollar per person, så det var en del penger å spare på å ta buss. Vi fikk anbefalt Mekong Express, som ifølge våre kilder skulle være det mest seriøse selskapet, og det var også det selskapet som hotellet vårt samarbeidet med. Billettene kostet 11 dollar stykket, noe som må sies å være en hyggelig pris for 6 timers busstur. Inkludert var også vann og frokost. Vi ble hentet i minibuss på hotellet bare to minutter etter det oppgitte tidspunktet og kjørt til deres kontor, der turbussen ventet. Der ble bagasjen vår samlet inn, merket og vi fikk en kvitteringslapp vi måtte passe på, før ”bussvertinnene” geleidet oss til våre plassnummerte seter. Veldig trygt og bra. På minuttet halv ni startet bussen opp og vi var på vei mot ny by og nye opplevelser (de har fire daglige avganger: 7:30, 8:30, 12:30 og 14:25). Halvveis på turen stoppet de en halvtimes tid, og vi benyttet pausen til å kjøpe oss litt mat og frukt og benytte toalettet. Det er do på bussen også, men vi har fortsatt litt traumer etter enkelte reiser i Kina, så vi holdt oss til vi kom til restauranten. Etter pausen viste de Eddy Murphy-film på bussen, så tida gikk fort. Vel framme på deres busstasjon i Siem Reap ble vi hentet av hostellet vi skal bo på, Golden Mango Inn, så denne reisa har virkelig gått smertefritt fra begynnelse til slutt.

Velkommen inn til kjøttkaker og apekatter

Etter en relativt hektisk onsdag, med intensive sightseeing-timer, bestemte vi oss for motsatt innfallsvinkel til torsdagen. Denne dagen var avsatt til avslapping og rekreasjon. Planen var å finne oss et fancy hotell med svømmebasseng, der vi kunne låne oss ei solseng og dyppe svette, varme kropper i poolen. Vi fikk et tips fra anasunivers og litt til om at dette var mulig å gjennomføre på Hotel Cambodiana. I tillegg hadde vi mottatt en e-mail fra Thor Eivind om at en nordmann og hans kambodsjanske kone hadde et gjestehus med restaurant i byen, ”Velkommen inn”, der vi kunne få tak i Asias beste kjøttkaker, så denne dagen hadde strålende utsikter.

Og strålende ble det. Sola sto høyt på himmelen, gradestokken lå godt over 30 grader, hotellet var fancy, poolen var deilig og sololja fra Thailand luktet fortsatt kokosnøtt. I firetida forsvant sola bak hotelltaket og vi var sultne på kjøttkaker. Velkommen inn var lett å finne, og vi ble mottatt av smilende ansatte som så absolutt kunne anbefale kjøttkakene. Fisken også for så vidt, men av en eller annen grunn var vi ikke like interessert i den. Kjøttkakene VAR herlige for øvrig, og middagen ble inntatt med apekatter lekende rundt oss, og elefanter passerende på veien. I tillegg var det spennende å kikke over gata og gjette hvem av jentene i baren der som faktisk var jenter.

Det viste seg at det var mange nordmenn som bodde på Velkommen Inn. De leier ut fem rom: ett stort til 40 dollar, ett til 30 dollar og tre til 20. Vi ble sittende hele kvelden sammen med eieren Odd Edvin, en kompis av han som hadde vært der i snart fire uker og ekteparet Lauvsnes, som var på 6 måneders reise med tre barn. En utrolig hyggelig kveld, og deilig å snakke litt norsk igjen, selv om det var med sør- og vestlendinger ;)

Om ideologi, folkemord og 36 plussgrader

Vi vet dere fryser, men vi lover at enkelte nordmenn fungerer dårlig i 36 plussgrader også. Da vi ankom hotellet i går ettermiddag, stupte vi inn på rommet for rekreasjon (søvn) og avkjøling. På vei til hotellet fortalte vi taxisjåføren at det var omtrent 50 graders forskjell fra Norge til Kambodsja om dagen. Han kikket på oss, og prøvde å bestemme seg for hvilken planet vi kom fra. Det gikk flere timer før vi våget oss ut, og fant Kambodsjas utgave av Viken II, Titanic. Der spiste Per-Erik vannbøffel for første, men langt fra siste gang i sitt liv. Kjempegodt!

I dag har vi hatt den o' store turistdagen her i Phnom Penh. Vi avtalte allerede i går kveld med en tuk-tuk-sjåfør at han kunne møte oss i dag, og ta oss til The Killing Fields, Tuol Sleng Genocide Museum, National Museum og Russian Market.

The Killing Fields er et område rundt 15 kilometer på utsiden av Phnom Penh der Røde Khmer drepte det de så på som deres motstandere for deres politiske styresett. Motstanderne kunne være buddhististiske munker, vestlig utdannede intellektuelle, personer som lot til å være intelligente (f.eks. personer med briller), personer med fysiske handikap og etniske minoriteter. I etterkant har man funnet massegraver med skjeletter av tusenvis av mennesker, inkludert kvinner og barn. For å hedre levningene etter de drepte er det i senere tid reist et bygg der skjeletter og klesrester er plassert. Det var helt uvirkelig å være på en slik plass. Det er helt utrolig at slike grusomheter har skjedd i så nær fortid. Samtidig er det vanskelig for oss som utenforstående å klare å sette oss inn i alt dette, da det er så fjernt de livene vi lever i trygge Norge i dag.

Videre gikk turen til Tuol Sleng Genocide Museum, fengselet Røde Khmer brukte til å torturere og avhøre de menneskene de så på som en trussel. Av det vi så har forholdene vært grusomme, og det var ikke lagt noe imellom for å dempe dette. I flere av rommene var det bilder av grovt mishandlede og drepte fanger, i tillegg til plansjer som forklarte og illustrerte grusomhetene som pågikk i dette bygningskomplekset og i Kambodsja i perioden 1976 - 1979.

National Museum var etter vår mening mest imponerende fra utsiden, selv om det på innsiden var en fin samling av statuer og skulpturer. Bygningen er vakkert plassert i det travle sentrum av byen. Det var fint å få med seg, men vi skal tross alt opp til Siem Reap og Angkor Vat så vi får nok vår dose spektakulære byggverk og skulpturer der.

Etter en lang lunch på kafe med air condition (har vi nevnt hvor varmt vi har det?) tok vi turen til The Russian Market. Dette skulle vise seg å være et sjarmerende lite marked med stort sett akkurat de samme varene som er å finne på andre markeder rundt om i Asia. Den største og viktigste forskjellen er at lydnivået er lavt, og at tjas og mas er borte. Det kan virke som om selgerne på det russiske markedet har skjønt at de skremmer bort enkelte kunder ved å trøkke varer opp i ansiktet deres og rope høyt at dette er varen du har savnet hele livet. Vi endte opp med tilsammen fem stk undertøy, to stk singlet og en sommerkjole (på deling).

Nå er vi tilbake på hotellrommet, og har vært her noen timer. Siden dere der hjemme klager over kulda, drister vi oss til det motsatte. Det er umulig å bevege seg ute i Phnom Penh om dagen. Det er alt for varmt her. I morgen blir det basseng og solseng i stedet.

For de som vil lese mer om Pol Pot og hans Røde Khmer: klikk her.

Ajajaj.. nytt land nye muligheter, Kambodsja

Etter syv netter i Kuala Lumpur er vi nå på farten igjen. Neste stopp er Kambodsja. Rutemessig kunne vi besøkt dette landet mellom Vietnam og Thailand, slik mange andre velger å gjøre. Men, siden vi skulle møte Susanne og Lars i begynnelsen av desember valgte vi å heller bruke mer tid i Vietnam, for så å heller å ta Kambodsja på nyåret. Det er nytt år, og vi er på vei!

Kuala Lumpur har vært et finfint avbrekk fra det stereotypiske Asia. Der har det som nevnt vært fine bygg, rene gater og prislapper på tingene vi kjøpt. Men som opplevelsessted har de vi har snakket med sagt at man streng tatt ikke trenger mer enn to til tre dager for å få med seg byen. Det går for det meste i spektakulære bygg og kjøpesenter. Hvis man kan si at sykdom passer bra, så er det vel ingen plass (med unntak av hjemme) som gjør seg bedre til dårlig form enn et fem-stjerners hotell. Vi har sett rommet mye fra innsiden, men likevel føler vi at vi har fått med oss det Kuala Lumpur har å by turistene på. Det var tross alt det som var målet.

Vi har nå landet i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh, og skal være der et par dager. Videre går turen med buss eller båt til Siem Riep og Angkor Vat. Er det noen som har noen forslag til ting å gjøre (tiden er begrenset til syv netter), så er det bare å kontakte oss på mail, på facebookgruppa BeckBack Backpack eller rett og slett ved å legge igjen en kommentar her på bloggen.