Buenos Aires, et oppsamlingsheat

Vi har vært litt blogge-sløve noen dager. Vi kan si at vi ble grepet av fredagsfølelsen, og glemte å meddele dere der hjemme hva som skjer. For å starte med slutten har vi kommet frem til Bariloche i Patagonia (etter 24 timer på buss), som er den sørlige delen av Andesfjellene på argentinsk side, og vi har startet vår GAP-tur.

De siste dagene i BA ble en blanding av finkultur og byliv. Vi opplevde Nasjonalgalleriet som hadde en god blanding av religiøse ikoner, europeisk kunst og en stor avdeling med latinamerikansk kunst. Inngangen var gratis (bare vær obs på at det er stengt på mandager).
Vi hadde hørt at Cementerio de la Recoleta skulle være spektakulært til gravplass å være, men ord kan vanskelig beskrive hva vi opplevde. De største storhetene (og ofte deres avdøde familier) lå tett i tett med ikke mindre enn hvert sitt mausoleum. Det tok litt tid til å venne seg til alle kistene som lå opp i dagen, og løvehjertet Per-Erik kunne fort slå fast at han aldri kommer til å jobbe som vaskehjelp på et mausoleum. Vi burde sikkert skrevet noe storslått om vårt møte med Evitas grav, men totalinntrykket av kirkegården var så mektig at det var vanskelig la seg imponere av enkeltgraver.
For å lære mer om Evita eller Eva Perón om du vil (ingen av oss har sett filmen , og Per-Erik kan bekrefte overfor sin ungdomsskolelærer Liv Sneltvedt Lund at han sov i hennes Evita-time) valgte vi å ta turen innom Evita-museumet. Her fikk vi et fin, lite innblikk i presidentfruens liv, og ble nok interessert til at vi skal finne filmen og kanskje lese en bok om denne driftige dama.
Som en avslutning på vårt opphold i den fantastiske byen BA dro vi til La Boca, med dets fargerike bygg og flagrende tangoskjørt. Dette er en "turistattraksjon", som er av det mindre oppsøkende slaget. Oppskriften for en fin dag i La Boca er å finne seg et kafebord, sette seg ned, ta en matbit og suge til seg det som skjer rundt hodet ditt. Akkurat den dagen vi var der var dagen før en eller annen kamp på grønt gress, så rundt oss banket supportertrommer, men til en forandring i sneisen rytme. Uten å kritisere i noen retning har enkelte norske supportertrommere litt å lære av argentinske supportertrommere.

Gatekunst er noe som fascinerer oss, og her er et lite utvalg av de veggene vi passerte i BA.
Siste nytt fra BeckBackene er at de er blitt flere i gruppa (flokken er fortsatt like stor), nærmere bestemt en kar fra Venezuela, ei jente fra Danmark (som har bursdag i dag) og fem stykker fra England. Disse skal vi reise med de neste 14 dagene, og vi kommer til å introdusere dem etterhvert som vi har bilder av dem og husker hva de heter. Så langt virker det som en trivelig gjeng. Bare Per-Erik klarer å la være å snakke om fotball og favorittfinter skal nok dette gå greit.

Grillen venter, så vi må løpe. Snakkas

Be a Fan