Kammerater ...
Jeg kunne tidligere i dag oppservere noe utilgivelig, noe krenkende, noe helt utenfor min fattige forstand. Frem til nå har 14. mars for meg vært MIN dag, MIN alene, og ingen andres (med unntak av Kristin på barne-/ungdomskolen, hallo til deg hvis du leser). Etter at Facebook ble et dagsaktuelt medie, er det en og annen SNIK (hallo til deg også) som har tråkket inn på mitt territorium, men på å forsiktig vis at jeg faktisk kan finne det underholdende, og lite truende.
Når jeg i dag tidlig satte meg ned med en utgave av VGnett, kunne de faktisk presentere følgende overskrift: Gratulerer med dagen, Pi. Skal Pi være av større betydning enn MEG? Jeg mener at vi her på grasrota må stå samlet, og ta dette opp i fagforeninga, slik at vi kan få slutt på denne konstante sjikane av hard arbeidende sønner av arbeiderklassen. Jeg ønsker med dette å gå til en verbal krig mot Pi, og starter svertekampanjen med at lille duste-Pi kan kose seg med sine 3,14etc. mens jeg på min side skal ut å feire 28 om kun få minutter!
Til alle dere der ute som har sendt meg meldinger på Facebook og mailer. Tusen takk for en fantastisk oppmerksomhet. Jeg har virkelig satt pris på det. Om dagen i dag og kvelden i kveld blogger vi snart.
:: perik ::
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar