Vulkane dager i Pucon

Vi er ankommet ny landsby, Pucon. For å starte med det viktigste så er alt helt fint, og vi har ikke merket noe det som skjer rundt oss. Guiden og reiseselskapet holder god oversikt, og vi er i de beste hender..

I går ankom vi hostellet, og fikk utdelt et eget hus. Fiffig! På ettermiddagen fikk vi besøk av de lokale turoperatørene, som hadde masse å tilby. Deriblant vulkanklatring, rafting og fisking. Hele gruppa meldte seg på vulkanklatring, for så å ta turen på den lokale, mexikanske restauranten Mamas & Tapas.
I dag tidlig kl 06:30 satt ni vulkanjomfruer og tre guider ferdig påkledt i en litt for trang bil på vei til vulkanen Villarrica om ruver 2840 over havet. Vi fikk en nydelig soloppgang, og været så ut til å være på vår side.
I tillegg til oss ni med guider, var det rundt 30 andre som hadde valgt å begi seg opp vulkansiden denne morgenen. Vi vandret i zikk og zakk oppover, og beina til både beck og back var ikke som de burde vært for denne turen.
Etter drøye 1000 moh bikket vi en snøskavvel, og plutselig blåste det nordavind fra alle kanter. På dette tidspunktet hadde vi tatt på ispigger og gamasjer samt tatt isøksa i hånda. Etterhvert som vi beveget oss oppover og energien gradvis brutalt forsvant, satte trass-gåinga inn mens stenene rullet nedover rundt oss. Heldigvis hadde vi erfarne og dyktige guider, som etter 2500 moh satte en stopper for toppturen, da det blåste for kraftig og skydekket ble for tett. For flokken var dette en god avgjørelse, for hadde vi nådd toppen hadde vi aldri kommet oss ned igjen, hvertfall ikke uten et ekstra sett med bein. På dette tidspunktet hadde vi gått i 3 timer og 45 minutter I oppoverbakke.
Nedturen gikk vesentlig raskere, men var desto skumlere. Beina våre var havarert, og det å bevege seg nedover med ispigger ble ganske heftig. Per-Erik tok av seg sine pigger på et tidspunkt og skosurfet nedover i håp om at dette ikke skulle ta like hardt på lårene (DUMME DUMME KU!).
Etter alt for mange timer (hvertfall for oss) med hardkjør på beina satt vi igjen, stille i en litt for trang bil som tok oss tilbake til senga, og der har vi nesten vært siden. Bare med unntak av inntak av et superdupert spaghettimåltid komponert av selveste Kjersti, og påfølgende "bursdagskake" sponset av Dave.

Be a Fan